Jegeren Kviljo.

[Oddbjørn]

Hei. Ser ut som det er litt laber aktivitet for tiden, så jeg tenkte at vi kunne finne på noe vrøvel. Kan vi sammen skrive en fantasi fortelling fra 20000 år tilbake? Jeg begynner å skrive en historie om jegeren Kviljo og etter et par setninger slutter jeg midt i handlingen. Så får en annen fortsette historien og så neste mann-------.
Jegeren Kviljo snek seg varsomt og stille gjennom det høye gresset. I hånden hadde han en almebue med senestreng og to piler med skarpe flintspisser. Fjærene var festet med bjørkebark tjære og surret med tynne plantefibre. I flere timer hadde han fulgt etter en stor bukk uten helt å komme på skuddhold, men nå stoppet bukken med bredsiden til. Kviljo la forsiktig en pil på strengen og hevet buen----

[Kviljo]

----sakte mens han kjente vinden snu. Bukken løftet hodet raskt, kikket rundt seg og travet bortover mot en klynge kritthvite og grønne bjørketrær. Enda en sjanse tapt. Kviljo fikk plutselig følelsen av at en tulling langt frem i tid kom til å kalle seg Kviljo på et bueforum. Litt irritert lusket han seg videre i gresset, men kunne ikke helt legge fra seg tanken om at noen kunne forbinde han med en liten jypling bak et tastatur. Velvel, det var iallefall ikke noen sammenheng, og han var egentlig mer bekymret for at historien hans skulle ende her i gresset. Det var tydelige spor etter ulv i området, og en av hans jaktkamerater hadde blitt tatt bare noen dager i forveien. Med ett hørte han----
_________________
Hehe

[Truls med bogen]

en svak lyd bak seg. Det var YRR som hadde fulgt opptrinnet bare 20 skritt i skjul fra sitt boggastelle. Tusen tanker hadde fløyet gjennom hodet hans. Hvem var denne mannen som hadde trengt inn på hans jaktmarker? Hvorfor var han så underlig kledd? Og det praktfulle men underlige bueutstyret hans skulle han gjerne ha tatt en nærmere titt på. Lyden Kviljo hadde hørt var lyden av pilen som YRR hadde satt på strengen. I buehånden hadde han tre piler til….klare…..buen nesten horisontalt…. teknikken var innøvd titusner av ganger natt og kveldstimer sittende ved det flammende store bål. Ingen kunne skyte fire piler i raskere rekkefølge enn YRR, som med ett ble revet ut av tankende da….

[nilstor]

... han plutselig kom til å tenke på den håpløse kranglingen som så ofte oppsto blant stammens jegere når de skulle se hvem som kunne sette flest mulig piler i målet på kortest mulig tid. Det ble til tider tilløp til slåssing når de ikke kunne bli enige seg imellom om hvordan de skulle skyte. Noen ville som ham begynne med pil på strengen og piler i buehånden, mens andre ville starte med alle pilene i koggeret. De mest forherdede stakk pilene i bakken foran seg. Dette kunne de ikke bli enige om, og de verste kranglefantene lot knapt en anledning gå fra seg til å bråke om dette.

Mens han hadde tumlet med dette spørsmålet og ikke passet på, hadde skapningen der fremme forsvunnet bak et tett buskas. Nå var gode råd dyre! Her sto han og tenkte på tullete kappskytinger mens han sto i fare for å bli overlistet på sine egne jaktmarker! Skulle du sett slikt! Kanskje hadde den andre ikke sett ham, men det ville ikke Yrr ta sjansen på. Men han lurte fælt på hva denne karen gjorde her, nå var det mange solhverv siden det hadde beveget seg så underlige folk på disse jaktmarkene. Var dette en av dem som hadde slått seg ned og begynt å grave i jorden og spise frø fra et merkelig gress som vokste her og der på slettene, og som bare gikk på jakt for å spe på med litt kjøtt? Yrr hadde hørt om folk som hadde begynt med dette, men aldri møtt noen av dem. Hvis de var på vei hit, ville det sikkert bli vanskelig med jakten fremover. Det var nok best å holde et skarpt øye med denne karen, og finne ut hva han hadde fore!

Men hvor hadde den fremmede nå tatt veien? Yrr hørte plutselig det knakk i en kvist, og snek seg i retning av lyden. Etter en stund fikk han et glimt av ham et stykke foran seg, og en lang stund lå Yrr et stykke bak, uten å slippe den andre av syne.

Med ett syntes Yrr at han kjente røyklukt, og litt etter var han nesten sikker på at han hørte stemmer. Etter en stund var stemmene tydeligere, og den fremmede satte opp farten. Yrr gjorde det samme, men plutselig ...

[Jadda]

kvakk Yrr til. Den fremmede bråsnudde å løp mot Yrr. Yrr var sikker på at han hadde gjemt seg godt, så han lå helt stille for å se hva det var som sto på. Ofte kan store ting skje i løpet av sekunder.
Den fremmede løper rett mot Yrr og Yrr så tydelig at den fremmede løpet med god grunn. En vepseflokk har samlet seg rundt den fremmede og han løper og vifter rundt seg, mens han panisk prøver unngå de smertefulle stikkene. "For en klossete fyr" tenker Yrr. Den fremmede må ha tråkket på et vepsebol. Han måtte le der han lå, men ikke lenge. Hei den fremmede løp jo mot ham!. Yrr reiste seg opp og roper "HEI ikke hit!", men det var allerede for sendt. Den fremmede løper rett på Yrr og de rammler om kull så piler og buer fløy i alle rettnigner. Hva.....

[Truls med bogen]

i huleste….nå gikk alt lynrask, alle øvelsestimene foran bålet var blåst ut av hodet, dette var en situasjon han aldri hadde kunne tenkt seg. Planen var jo å selv å løpe skrått til høyre mot inntrengeren, tre lynraske piler: tsakk, tsakk, tsakk……. (Yrr hadde jo sett at han dro pilen med høyrehånden)…. En strategi som var nøye planlagt…….. men en hylende mann og en diger vepsesverm rett imot….PANG.. AUUU..KRKK!

De to brunbarkede mennene kunne ikke annet enn å le av det Urkomiske… AUUI.. Senere samme kvelden ved bålet. Forbrødringen. Kviljo talte 15 stikk og YRR hele 32. YRR: La oss kalle dette stedet STIKKESTEDET. (Stikklestad). Senere samme kveld dro YRR til de evige jaktmarker..(allergi), men før døde, hadde han fått stammet frem til Kviljo: ”Jeg har tre fine koner, flott hule, jaktmarkene, ta det alt. Men legg meg i myra med buene og pilene mine. Så sagt så gjort, for sikkerhets skyld la Kviljo ned alt bue-utstyret sitt også, sammen med YRR. Det vil nok Solguden like. Jobben gjort… Kviljo fikk en rar fornemmelse igjen…….