Kalkulator for beregning av buens effektivitet - v1.1

[Lurz]

Sånn som jeg har forstått det:
Design avgjør hvor buen begynne å stacke. Matrialvalg (og tiller og andre ting) avjør om den tåler å trekkes dit. Eller lenger.

[Allan]

Mange skrivefeil utarter til griseprat her rett som det er, så pass på autokorrekturen!

Jeg trur vel at belastningen er så det tilsvarer dravekta uansett, men under stack øker den mye per tomme, og det utgjør kanskje en risiko for emnet hvis en plutselig skulle dra litt lenger enn vanlig, men dette er bare lause tanker omkring temaet i grunn..
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Windrhrafn]

Ser det har vært en del nedlastninger på kalkulatoren, det er jeg glad for!

Er det noen som har feedback å komme med, så fyr løs - den eneste måten kalkulatoren kan bli bedre på er hvis folk kommer med tilbakemeldinger på hva de syns bør endres, hva som mangler, og eventuelt hva som er bra.

- Hrafn

[buebryter]

påvirker stack buens effektivitet i forhold til dravekt?

[Windrhrafn]

Buebryter: Ja, det gjør det nok. Har man en helt rett dravektkurve opp til ønsket dralengde (= null stack) så vil man ha en mer effektiv bue enn om kurven reiser seg brutalt de siste par tommene for å nå samme dravekt. Null stack betyr høyere dravekt tidligere - som igjen betyr mer total lagret energi - sammenlignet med en bue som stacker.

- Hrafn

[Are]

Men, hvis man tenker litt annerledes. Tenk en bue som ikke stacker ved 28", men brutalt mye ved 29". Vil ikke da formelen tilsi at buen blir veldig mye mer effektiv av å trekke den en tomme lenger? I praksis er vel det stort sett energi som lagres og ikke frigis til pila. Kan det da kalles effekt?

[Windrhrafn]

Are: Jo, det stemmer såvidt jeg kan forstå. Men om man skal sammenligne med en bue som har jevnt drag til samme dralengde - og vekt - med buen som stacker, så vil buen som ikke stacker lagre mer energi. Men om du har en bue som ikke stacker, som vanligvis måler 50# på 28", og du overdrar den til 29" og den da måler 55# - og nå stacker - så vil buen lagre mer energi og på en måte "bli" mer effektiv, iogmed at det da er mer total energi tilgjengelig for overføring til pilen ved slipp. En annen ting er at du da også har en tomme ekstra vandring hvor pilen kan oppta energi fra buen når du slipper strengen.

Det med at dralengde har så mye påvirkning på "effekt" og energilagring er vel en av grunnene til at for eksempel engelske krigsbuer og koreanske flightbuer osv trekkes oppi 33-34" og vel så det..

Så er det jo også viktig å skille effektivitet og energilagring her - energilagring er hvor mye total potensiell energi som lagres i buen ved en gitt dralengde, og det er vel det vi snakker om her. Effektivitet er hvor mye av den lagrede energien som faktisk overføres til pilen, og det har mer med buens konstruksjon, materialer osv å gjøre. I teorien kan to buer som lagrer like mye potensiell energi og har rimelig lik dravektkurve ha forskjellig effektivitet, hvis den ene har feit streng, er overbygget, har tunge tupper og er laget av et tungt treslag, mens den andre er konstruert av et lett treslag og er bygget helt på grensen til hva den tåler - og dermed er lettest mulig i forhold til dravekt. Det blir også forskjellig resultat på effektivitetsmålingen alt ettersom hvor tunge og "raske" piler man bruker.

[Hardwood]

Mange variabler, med andre ord. Litt for mange for min smak. Jeg har laget og testet en haug med lengdebuer, men aldri orket å studere matematikken bak energilagringen noe særlig. Praktisk erfaring derimot, det har jeg fått. Blandt annet dette : På lengdebuer med lette piler kan man få en vanvittig økning i lengden ved å trekke litt lenger. Altså den siste tommen gir en dramatisk økning i lengden. Det kan dreie seg om 50 meter pluss / minus, alt etter som. Hva dette betyr er en annen sak. Kanskje jeg pleier å være redd for å knekke buene ved å trekke for langt. Jeg har knekt 4 - 5 lengdebuer, men ingen av dem knakk på fullt trekk. De knakk av andre grunner, mest på grunn av at nokken røk eller pila delte seg. ( Tørrslipp)Jeg må bli tøffere !
Jeg synes det er veldig interessant å lese innleggene til dere som setter dere inn i beregningene. Det er mye å hente på effektivitet fremdeles. Jeg tror min oppsummering må være at de viktigeste momentene er det som Kviljo har sagt i alle år : Buens design, og optimalisering av buen.