Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
- Windrhrafn
- Bueskytter
- Innlegg: 61
- Registrert: 09 jul 2013, 15:05
- Bosted: Bergen
- Sted: Bergen
Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
EDIT:
Oppdatert infoteksten, og la til et bilde til av pilspisser.
Bilder av norrøne pilspisser fra Grønland i post 2.
Bilder av diverse paleoeskimoiske buefragmenter i post 3.
Var innom museet i Sisimiut (Holsteinsborg) på Grønland idag, og fanget disse bildene av utstilte pilspisser.
Saqqaq-kulturen
De eldste spissene stammer fra Saqqaq-folket, som kom til Grønland fra Alaska og nord-Canada for omkring 4500 år siden - og hvis kultur varte i to tusen år. De hadde slektskap med andre jegerkulturer i Sibir, og må ha tilpasset seg det ugjestmilde klimaet meget godt for å overleve der så lenge. Den eldre Saqqaq-kulturens harpun- og pilspisser var hovedsaklig laget av kiselskifer, hvor den yngre Saqqaq-kulturen heller benyttet seg av agat, som er en i kvartsfamilien.
Dorset- og Thulefolket
I samlingen var også noen spisser som stammer fra tiden mot slutten av Dorsetkulturen, som kom til Grønland omkring 500 før vår tidsregning. Disse benyttet seg helst av kalsedon-kvarts til lansespisser og andre verktøy, men det er ikke gjort funn som enstydig viser at Dorset-folket brukte pil og bue. Disse pilspissene kan derfor være fra Thule-folket, som overlappet Dorset-kulturen med omkring 200 år. Pilspissene av ben i nederste bilde stammer fra Thule-folket, som kom til Grønland på 1200-tallet, og som er forfedrene til dagens Grønlendere - inuittene.
Piler
Pilene har vært av tre (sannsynligvis drivved), ben eller reinsdyrgevir - felt reinsdyrgevir var ettertraktet som råvare på grunn av dens hardhet, som er høyere enn gevir som ble tatt fra kranier. Pilene har bestått av et bakstykke som holdt styrefjær og nock, og et fremstykke som holdt feste til pilespissen.
- Hrafn
Oppdatert infoteksten, og la til et bilde til av pilspisser.
Bilder av norrøne pilspisser fra Grønland i post 2.
Bilder av diverse paleoeskimoiske buefragmenter i post 3.
Var innom museet i Sisimiut (Holsteinsborg) på Grønland idag, og fanget disse bildene av utstilte pilspisser.
Saqqaq-kulturen
De eldste spissene stammer fra Saqqaq-folket, som kom til Grønland fra Alaska og nord-Canada for omkring 4500 år siden - og hvis kultur varte i to tusen år. De hadde slektskap med andre jegerkulturer i Sibir, og må ha tilpasset seg det ugjestmilde klimaet meget godt for å overleve der så lenge. Den eldre Saqqaq-kulturens harpun- og pilspisser var hovedsaklig laget av kiselskifer, hvor den yngre Saqqaq-kulturen heller benyttet seg av agat, som er en i kvartsfamilien.
Dorset- og Thulefolket
I samlingen var også noen spisser som stammer fra tiden mot slutten av Dorsetkulturen, som kom til Grønland omkring 500 før vår tidsregning. Disse benyttet seg helst av kalsedon-kvarts til lansespisser og andre verktøy, men det er ikke gjort funn som enstydig viser at Dorset-folket brukte pil og bue. Disse pilspissene kan derfor være fra Thule-folket, som overlappet Dorset-kulturen med omkring 200 år. Pilspissene av ben i nederste bilde stammer fra Thule-folket, som kom til Grønland på 1200-tallet, og som er forfedrene til dagens Grønlendere - inuittene.
Piler
Pilene har vært av tre (sannsynligvis drivved), ben eller reinsdyrgevir - felt reinsdyrgevir var ettertraktet som råvare på grunn av dens hardhet, som er høyere enn gevir som ble tatt fra kranier. Pilene har bestått av et bakstykke som holdt styrefjær og nock, og et fremstykke som holdt feste til pilespissen.
- Hrafn
Sist redigert av Windrhrafn den 27 sep 2013, 16:52, redigert 6 ganger totalt.
- Hrafn
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
- Windrhrafn
- Bueskytter
- Innlegg: 61
- Registrert: 09 jul 2013, 15:05
- Bosted: Bergen
- Sted: Bergen
Pilspisser fra Norrøne bosetninger på Grønland
Følgende pilspisser av reinsdyrsgevir er funnet i ruiner etter norrøne bosetninger på Grønland.
Disse pilspissene er datert til 1000-tallet, og ble funnet en bosetningsruin i den norrøne Østerbygd på sydspissen av Grønland. Østerbygd ble til på slutten 900-tallet ved en ekspedisjon igangsatt av Eirik Røde, som reiste vestover fra Island med 25 skip for å bosette landet han hadde funnet noen år tidligere. Kun 14 skip kom frem til landet, som han hadde navngitt Grønland "fordi det var et godt navn". Østerbygd var bosatt frem til slutten av 1400-tallet, da det stadig kaldere klimaet og konflikter med det tilkomne Thule-folket gjorde at befolkningen forlot Grønland.
Pilspissen her er fra Vesterbygd på sørvestkysten av Grønland, og er datert til 1300-årene. Vesterbygd ble bosatt omtrent samtidig som Østerbygd, men var avfolket på slutten av 1300-tallet. En islandsk årbok skriver under året 1379 at "skrælinger" (den norrøne betegnelsen på de lokale, en benevning som omfattet både Dorset-, og Thulefolket) har herjet blant grønlenderne - de norrøne bosetterne - hvor de har drept 18 menn og tatt to gutter til fange. Beskrivelsen sier ikke noe om hvor denne trefningen finner sted, men det er nærliggende å tro at det turbulente forholdet til Thulefolket (sammen med kaldere klima) kan ha påvirket avfolkningen av Vesterbygd.
- Hrafn
Disse pilspissene er datert til 1000-tallet, og ble funnet en bosetningsruin i den norrøne Østerbygd på sydspissen av Grønland. Østerbygd ble til på slutten 900-tallet ved en ekspedisjon igangsatt av Eirik Røde, som reiste vestover fra Island med 25 skip for å bosette landet han hadde funnet noen år tidligere. Kun 14 skip kom frem til landet, som han hadde navngitt Grønland "fordi det var et godt navn". Østerbygd var bosatt frem til slutten av 1400-tallet, da det stadig kaldere klimaet og konflikter med det tilkomne Thule-folket gjorde at befolkningen forlot Grønland.
Pilspissen her er fra Vesterbygd på sørvestkysten av Grønland, og er datert til 1300-årene. Vesterbygd ble bosatt omtrent samtidig som Østerbygd, men var avfolket på slutten av 1300-tallet. En islandsk årbok skriver under året 1379 at "skrælinger" (den norrøne betegnelsen på de lokale, en benevning som omfattet både Dorset-, og Thulefolket) har herjet blant grønlenderne - de norrøne bosetterne - hvor de har drept 18 menn og tatt to gutter til fange. Beskrivelsen sier ikke noe om hvor denne trefningen finner sted, men det er nærliggende å tro at det turbulente forholdet til Thulefolket (sammen med kaldere klima) kan ha påvirket avfolkningen av Vesterbygd.
- Hrafn
Sist redigert av Windrhrafn den 27 sep 2013, 16:35, redigert 1 gang totalt.
- Hrafn
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
- Windrhrafn
- Bueskytter
- Innlegg: 61
- Registrert: 09 jul 2013, 15:05
- Bosted: Bergen
- Sted: Bergen
Paleoeskimoiske buer
Disse funnene av buefragmenter stammer fra den paleoeskimoiske kultur som kalles Saqqaq-kulturen, som kom til Grønland for 4500 år siden, og holdt til der frem til omkring år 800 før vår tidsregning. Pilene som ble skutt med disse buene var omkring 70 cm lange. Buene har blitt brukt hovedsaklig til reinsdyrjakt, og til dels jakt på større fugler og polarrev. Buene kan også innimellom ha blitt brukt til moskus- og isbjørnjakt, og må derfor ha hatt en viss kraft. Jegerne hadde også tilgang til lette kastespyd på landjakt, mens jakt på sel og andre sjødyr ble utført med harpuner og atlatl.
Bilde nr. 1
Denne buen er laget av drivtre, og kan ha vært backet eller forsterket med en senekabel. Funn viser at slike buer var laget av lerk eller gran, men det er uvisst om disse helst har vært heltre eller kombinert med andre materialer som hval- eller reinsdyrknokler, hvalbarder eller reinsdyrgevir. For å oppnå en viss dravekt kan buene ha vært forsterket med kabler av sener eller råhud.
Man kan se ut ifra illustrasjonen at det som jeg vil tro er ryggen av buen ihvertfall delvis ser ut til å følge en årring, men utformingen og snittet av stykket kan tyde på at buen har vært sammensatt av flere deler, og kan ha hatt for eksempel hvalbard i ryggen som forsterkning og for å hjelpe mot brudd, eller vært senebacket.
Bilde nr. 2
Denne buen er laget av en hvalknokkel, og viser en tydelig fordypning som har fungert som spor til en kabel av sener eller råhud. Stykket kan tolkes som ytterste del av et buelem, og dette viser også flere hull til festeanordning av kabel og kanskje buestreng. En annen mulighet er at alle åtte hullene har vært til feste av to kabler, og den ytterste tuppen av buelemmet har brukket av - slik at buen i sin originale stand kan ha hatt "pin" nocks til anfestning av buestreng.
Bilde nr. 3
Dette buefragmentet er et midtstykke laget av reinsdyrgevir, og viser en tydelig fordypning til kabel. Buen har sannsynligvis vært sammensatt av flere deler av enten reinsdyrgevir eller en kombinasjon av dette og reinsdyrknokler eller stykker av drivved, og har vært kabelforsterket.
Bilde nr. 4
Disse fragmentene er laget av leggknokler fra frembeina til reinsdyr, og viser spor til kabelforsterkning og tydelig feste til kabel. Dette har vært ytterste del av buene, og buen har dermed vært sammensatt av flere deler av enten reinsdyrknokler eller en kombinasjon av dette og gevir, hvalbein eller drivved.
- Hrafn
Bilde nr. 1
Denne buen er laget av drivtre, og kan ha vært backet eller forsterket med en senekabel. Funn viser at slike buer var laget av lerk eller gran, men det er uvisst om disse helst har vært heltre eller kombinert med andre materialer som hval- eller reinsdyrknokler, hvalbarder eller reinsdyrgevir. For å oppnå en viss dravekt kan buene ha vært forsterket med kabler av sener eller råhud.
Man kan se ut ifra illustrasjonen at det som jeg vil tro er ryggen av buen ihvertfall delvis ser ut til å følge en årring, men utformingen og snittet av stykket kan tyde på at buen har vært sammensatt av flere deler, og kan ha hatt for eksempel hvalbard i ryggen som forsterkning og for å hjelpe mot brudd, eller vært senebacket.
Bilde nr. 2
Denne buen er laget av en hvalknokkel, og viser en tydelig fordypning som har fungert som spor til en kabel av sener eller råhud. Stykket kan tolkes som ytterste del av et buelem, og dette viser også flere hull til festeanordning av kabel og kanskje buestreng. En annen mulighet er at alle åtte hullene har vært til feste av to kabler, og den ytterste tuppen av buelemmet har brukket av - slik at buen i sin originale stand kan ha hatt "pin" nocks til anfestning av buestreng.
Bilde nr. 3
Dette buefragmentet er et midtstykke laget av reinsdyrgevir, og viser en tydelig fordypning til kabel. Buen har sannsynligvis vært sammensatt av flere deler av enten reinsdyrgevir eller en kombinasjon av dette og reinsdyrknokler eller stykker av drivved, og har vært kabelforsterket.
Bilde nr. 4
Disse fragmentene er laget av leggknokler fra frembeina til reinsdyr, og viser spor til kabelforsterkning og tydelig feste til kabel. Dette har vært ytterste del av buene, og buen har dermed vært sammensatt av flere deler av enten reinsdyrknokler eller en kombinasjon av dette og gevir, hvalbein eller drivved.
- Hrafn
- Hrafn
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Knokler og gevir høres ikke optimalt ut som buematerialer...
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
- Windrhrafn
- Bueskytter
- Innlegg: 61
- Registrert: 09 jul 2013, 15:05
- Bosted: Bergen
- Sted: Bergen
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Sant nok, men de har da klart å lage buer som tydeligvis har vært gode/kraftige nok til å drepe både reinsdyr, moskus og isbjørn med, så da skulle man tro at det fungerer likevel.. Det er vel et tydelig eksempel på "man tager hvad man haver", og tre har historisk sett vært mangelvare på Grønland, mens gevir og knokler har vært lettere tilgjengelig. Skulle vært interessant å lage en slik bue en gang!
- Hrafn
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Mye interessant her
Men jeg er glad for at vi har trær nok til å lage vanlige buer
Men jeg er glad for at vi har trær nok til å lage vanlige buer
Nybegynner
Livet er bue - og ørret på flue
Livet er bue - og ørret på flue
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Bilde av en bue på historisk museum i Oslo. Ikke sikker på om den er fra Grønland eller Alaska, men du kan iallefall se kabelbackinga ganske tydlig. De klarte slf å gjemme den borterste enden av buen, men vi kan vel regne med at den ligner den synlige enden
"If it breaks you get to keep both parts"
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Den der ser jo ut til å være av tre (?) . Backing er jo åpenbart en avgjørende feat ved disse buene, men jeg kan ikke annet enn å tenke at knokler må bli sprøtt. dette skulle jeg likt å vite mer om.
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 4
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 4
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."
"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."
- Windrhrafn
- Bueskytter
- Innlegg: 61
- Registrert: 09 jul 2013, 15:05
- Bosted: Bergen
- Sted: Bergen
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Bildet der er interessant, Lurz - det viser ganske bra tendensen man kan se ved arktiske buer. Tidlige kulturer som har holdt til i de arktiske strøk i Alaska, nord-Canada og Grønland har stort sett stammet fra de samme folkegruppene (som en gang utvandret fra Sibir), og selv om både Saqqaq- og Thule-folket på Grønland kanskje har vært avskåret fra jegerkulturene i Nordamerika så må man nok regne med at man kan se noenlunde lik teknologi og produksjonsmetode på buene i disse områdene, det begrensede råmaterialet tatt i betraktning.
Fant dette bildet som viser potensielle arktiske bueformer i tillegg til den Lurz viser:
Disse er riktignok fra det arktiske området i Nordamerika og er fra det 19. og 20. århundre, men håndverkstradisjonen har historisk sett vært sterk i de arktiske strøk, og man kan se klare tendenser til relativt lik teknologi benyttet ut over et langt tidsrom. Dette kombinert med den begrensede variasjonen i råvarer tilgjengelig, gjør nok at disse buene som her er avbildet godt mulig kan anses som en klar tendens til hvordan buer har vært laget av både paleoeskimoiske og senere inuit-folk i de arktiske strøk, hvis man tar eventuelle endringer i verktøysform og -materiale i betraktning.
Mer info om disse buene, samt et par flere bilder, her:
http://anthromuseum.missouri.edu/grayso ... bows.shtml
Allan:
Jeg fant et bilde av en slik reinsdyrsknokkelbue på nettet tidligere, men har ikke det bildet for øyeblikket - men det bildet viste en bue som mer ser ut som en rett stokk av bein med en litt lang streng på, og hvor en vinkelrett strengebro fanger strengen ved håndgrepet slik at strengen ikke treffer hånden til skytteren. Denne har sannsynligvis også vært backed med en senekabel.
Kjapp tegning:
Lignende beinbuer kan også ha sett ut noe a la dette:
Det er også noe informasjon her om en kanadisk inuitbue av fire stykker valrosstann, forsterket i buken med reinsdyrhorn og backet med snor av reinsdyrsener:
http://web.prm.ox.ac.uk/weapons/index.p ... ericas-41/
EDIT: Leste dette om den overnevnte valrosstannbuen:
Although it was at one time thought that a purely bone, ivory and sinew bow emerged from a lack of wood in the Arctic, it has emerged that this makes for a far superior hunting weapon to many wooden self bows.
Meget interessant!
- Hrafn
Fant dette bildet som viser potensielle arktiske bueformer i tillegg til den Lurz viser:
Disse er riktignok fra det arktiske området i Nordamerika og er fra det 19. og 20. århundre, men håndverkstradisjonen har historisk sett vært sterk i de arktiske strøk, og man kan se klare tendenser til relativt lik teknologi benyttet ut over et langt tidsrom. Dette kombinert med den begrensede variasjonen i råvarer tilgjengelig, gjør nok at disse buene som her er avbildet godt mulig kan anses som en klar tendens til hvordan buer har vært laget av både paleoeskimoiske og senere inuit-folk i de arktiske strøk, hvis man tar eventuelle endringer i verktøysform og -materiale i betraktning.
Mer info om disse buene, samt et par flere bilder, her:
http://anthromuseum.missouri.edu/grayso ... bows.shtml
Allan:
Jeg fant et bilde av en slik reinsdyrsknokkelbue på nettet tidligere, men har ikke det bildet for øyeblikket - men det bildet viste en bue som mer ser ut som en rett stokk av bein med en litt lang streng på, og hvor en vinkelrett strengebro fanger strengen ved håndgrepet slik at strengen ikke treffer hånden til skytteren. Denne har sannsynligvis også vært backed med en senekabel.
Kjapp tegning:
Lignende beinbuer kan også ha sett ut noe a la dette:
Det er også noe informasjon her om en kanadisk inuitbue av fire stykker valrosstann, forsterket i buken med reinsdyrhorn og backet med snor av reinsdyrsener:
http://web.prm.ox.ac.uk/weapons/index.p ... ericas-41/
EDIT: Leste dette om den overnevnte valrosstannbuen:
Although it was at one time thought that a purely bone, ivory and sinew bow emerged from a lack of wood in the Arctic, it has emerged that this makes for a far superior hunting weapon to many wooden self bows.
Meget interessant!
- Hrafn
- Hrafn
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Deyr fé deyja frændr
deyr sjalfr it sama
en orðstírr deyr aldregi
hveim er sér góðan getr
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Gammel tråd men interessant emne!
I min søken på nettet snubla jeg over denne:
Primitive Technology II: Ancestral Skill - From the Society of Primitive Technology
by David Wescott (Editor)
Et avsnitt der skal ta for seg kabelbacking av replikabua men jeg lurer på om det er verdt å skaffe seg boka - er det noen som har lest den?
I min søken på nettet snubla jeg over denne:
Primitive Technology II: Ancestral Skill - From the Society of Primitive Technology
by David Wescott (Editor)
Et avsnitt der skal ta for seg kabelbacking av replikabua men jeg lurer på om det er verdt å skaffe seg boka - er det noen som har lest den?
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Re: Grønland: Paleoeskimoiske og norrøne funn (Oppdatert)
Jeg kjøpte boka. Ikke allverdens detaljert men litteratur er aldri feil.
Snubla over denne avhandlingen fra 2015 i dag, her er lenke til
ARCTIC BOWYERY – THE USE OF COMPRESSION WOOD IN BOWS IN THE SUBARCTIC AND ARCTIC REGIONS OF EURASIA AND AMERICA av Marcus Lepola
En kabelbue av sener og kompresjonsfuru/-gran kunne vært moro å prøve seg på.
Snubla over denne avhandlingen fra 2015 i dag, her er lenke til
ARCTIC BOWYERY – THE USE OF COMPRESSION WOOD IN BOWS IN THE SUBARCTIC AND ARCTIC REGIONS OF EURASIA AND AMERICA av Marcus Lepola
En kabelbue av sener og kompresjonsfuru/-gran kunne vært moro å prøve seg på.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin