Hedeby buen.

[Allan]

Jeg ser av beskrivelsen av bua at endeflata i den ovre enden er tre cm brei, og på fotoet av denne enden vil jeg anslå at bua er omtrent 23- 25 mm ved nokken. Med 40/33 på midten som utgangspunkt, jo tuppene være en del tynnere i forhold til bredden for at den skal bøye noe særlig vil jeg tru. Altså antar jeg at forholdet mellom bredde og tjukkelse forandrer seg mellom grep og nokk, men jeg har ikke peiling på hvor og hvor mye du ble være.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Windrhrafn]

Har gjort meg noen løse tanker om utformingen på Hedebybuene, håper trådstarter ikke har noe imot at jeg poster dem her?

Husker jeg leste noe i en annen tråd om andres funderinger og tanker om hvorfor buen er utformet slik den er, med de "overdrevent" store dekurverte tuppene, og det ble såvidt jeg husker nevnt at utformingen kan ha vært slik både for å holde nedre strengsurring på plass, og for å gjøre buen lettere å strenge opp. Men kan det også være andre grunner til utformingen og størrelsen på tuppene?

På beskrivelsen av Hedebybue nr. 1 nevnes det at det er lette støtspor på begge endene av buen - kan disse stamme fra bruk av buen som noe annet enn til å skyte piler med? Kan buen i nedstrenget form ha blitt brukt som for eksempel skistav, lik "stokken" tradisjonelle telemarkski-kjørere bruker når de renner nedover? Ved å bruke de forholdsvis brede tuppene som "ror" i snøen i nedoverbakker kan det i teorien ha oppstått "lette støtspor" fra greiner og steiner under snøen, uten at jeg kjenner til detaljene rundt disse merkene som vises på originalen.

Hvis man ser på buen som et "verktøy" og en bruksgjenstand, noe den formodentlig var før den ble en moderne fritidssyssel, hvorfor ikke benytte en solid buestav som noe mer enn bare en bue, når man er en pragmatisk viking? Det finnes flere eksempler på funn av buer (Nydam, år 400) som har hatt spisser av både jern og horn, noe som gir en muligheten til å benytte buen som et kort spyd i nedstrenget form. I tillegg har vi jo Örbyhusbuen, som jo ER en skistav når den ikke er oppspent som bue.

Det er også nærliggende å tro at buer og ski har en relativt nær forbindelse hvis man tar den norrøne guden Ull sin funksjon som både buegud, jaktgud, skigud og skjoldgud med i betraktningen..?
Noen som har noen innspill om dette, og eventuelt flere tanker om hvorfor flere av buene på den tiden hadde slik utforming?

- Windrhrafn

[Kviljo]

Jeg tror disse tuppene blir overfortolket. Husk at tuppene sannsynligvis er en direkte etterfølger av tuppene man ser på f.eks buene fra Nydam. Bortsett fra det som ligger utenfor strengehakket har ikke langbuene så mange muligheter for formmessig variasjon, så det er vel ikke urimelig at bakoverbøyen har vært et motefenomen. Lengden av tuppene har derimot den funksjon at den beskytter strengen fra å settes i bakken. Sand imellom strengefibrene gjør at de fort slites av.

Tuppene er forresten veldig enkle å bøye bakover uten jiig. Om man først spikker til dimensjonene på tuppene, er det bare å stikke tuppen i kokende vann et minutt og så bøye tuppen mot bakken og holde den der til den har kjølnet av. Taperingen av tuppen, som man ser den på originalen, gjør at bøyen blir riktig.

[Allan]

Jeg skal avstå fra å komme med tolkninger nå, men jeg ser for meg at tuppene tillater meg å strenge opp bua slik jeg har for vane hvis dravekta eller lengden på bua er i overkant av hva jeg mestrer: jeg setter nedre tupp i bakken, dytter midten ("grepet") ned med kneet mens jeg drar øvre tupp mot meg. Det fungerer bare med litt lange tupper.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Bowman]

Det slår meg at jeg strenger opp en Hedebybue veldig kjapt kontra en ELB. Den øverste tuppen oppleves som et håndtak. Ellers er jeg enig med Ivar i at det fort kan bli overfortolkning. Jeg har en Hedeby i ask på 61# som har lik lengde som originalen i barlind. Den har også etter beste evne like tupper som originalen. Jeg opplever at den er behagelig å skyte med. Den er rask og gir minimalt med rekyl.
En av mine favoritter.

[Windrhrafn]

Forstår godt hva du mener med overfortolkning, Kviljo. Og det er derfor jeg presenterer det som "løse tanker", og ikke noe formelt forsøk på tolkning - kall det gjerne brainstorming, om du vil. Det kan være at tuppene var et motefenomen, men jeg velger å løselig tro at de hadde en praktisk funksjon såvel som - eller snarere heller enn - kosmetisk "pynt".

Lange, solide tupper gjør det lettere å kjapt strenge opp en kraftig bue som Allan sier, og jeg kan godt "se" dette som en fornuftig forklaring. Rask oppstrengning er en fordel ved plutselige trefninger med fiender, og i andre situasjoner der man måtte ha behov for å skyte piler på kort varsel. Samtidig vil jeg være forsiktig med å bastant utelukke at en nyttegjenstand som en bue kan ha hatt andre bruksområder enn kun å skyte med... Hvis man tar jernnaglen i betraktning så kan jo den tyde på at buen har vært nettopp en bruksgjenstand, et verktøy om du vil, og da er det nærliggende å tro at det finnes flere bruksområder for en stor kjepp enn "bare" å fyre avgårde piler med. Bruk av en jernnagle som strengeholder tyder i mine øyne på en praktisk tilnærming, heller enn kosmetisk.

Men: Hva kan støtmerkene som beskrives på tuppene i begge ender av den komplette buen stamme fra? Det skulle være interessant å vite litt mer om detaljene rundt disse merkene, om ikke annet så for å fantasere litt om "hvem" eieren av en slik bue kan ha vært, og hvordan buen har blitt brukt.

Ser for øvrig frem til å lage min egen Hedebybue en vakker dag!

- Windrhrafn

[Oddbjørn]

[Oddbjørn]

Har vært på Nationalmuseet i København og sett den nye vikingutstillingen. Det flotteste av gull, sølv og våpen fra Skandinavia er utstilt . Den er åpen til november, verd et besøk. Jeg tok et par nærbilder av endene på Hedebybuen.

[Bowman]

Jeg har også vært der i sommer og sett utstillingen. Den anbefales. Kult å se hedebybuen i all sin prakt. En real kjepp. Tuppene er bare ultrakule.

[Allan]

GLIMRENDE! Flott med gode bilder, Oddbjørn! Nå er det bare å følge den

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Allan]

Følge oppfordringa og dra til Danmark for å se originalen, skulle det være. Men dere som har sett den med egne øyne: Hva vil dere anslå bredden ved nokken til å være? De opplysningene og illustrasjonene jeg har jobba etter oppgir det ikke, men jeg beregner meg fram til 20- 22 mm på bakgrunn av dem.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 4

[Windrhrafn]

Var innom Viking-utstillingen på Nasjonalmuseet i København her om dagen og tok noen bilder av Hedebybuen. Meget fin utstilling for øvrig, kan anbefales!
La for øvrig merke til at det ser ut til å være et tverrstilt merke ved den "skrå" kvisten et lite stykke nede på den øverste tuppen, kan det være et kompresjonsmerke fra en eller annen form for surring eller lignende?

Allan: Kan ikke uttale meg om hva den nøyaktige bredden ved nocken er, men har på følelsen av at det er litt mer enn 20 mm.. Hvis du ser på et av bildene av buen i noenlunde helfigur så får du kanskje litt mer inntrykk av dimensjonene - den er større og tykkere enn man tror, kjeppen!

- Hrafn

[Allan]

Tøft! Flott med enda flere gode bilder av hedebyen! Dette er blitt en innholdsrik tråd med mye informasjon og vurderinger. Mer på ett sted finnes knapt å finne på nettet. Det er ikke lett å vurdere hvordan tjukkelsen er utover lemmene, men den må jo bli relativt tynn i forhold til bredden mot nokken for å bøye fornuftig (det må i alle fall min etterligning).

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[nes]

Lurer litt på Balinderrybuen, Daniel snakka om at der var noen nye mål på gang der. 35x45 i grepet. Er der noen steder vi kan gå inn på nett for å finne mål på denne buen?

-Jan Egil.

[Allan]

Det er en tråd på forumet der mål per 10cm er beskrevet, jeg skal se om jeg finner den...

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk