Mongolsk Hornbue

[Lars Ljungberg]

Hei veit eg er litt optimistisk men vil lage ein mongolsk hornbue. Leste første bok om djengis khan (Ulven fra steppene), og fant for interesse for mongolske bue og pil. Leste mye på nettet om historien men fant lite om byggeteknikk. Men eg fant ut att djengis khans brors, sønn hadde skutt ein fiende fra 336 alen eller 574 - 576 meter? Vil gjerne finne ut den spesifikte buen om det ikkje er rytterbue, og vil lage ein likedan. Har tilgang på hjortehorn og vær. Eller må eg bruke gjeitehorn? veit att buene var ca 170cm og hadde spenn på opp til 166 pounds, noe mannen som skrev boken fikk beskrevet av ein mongoler, som å trekke ein man på 80 kg opp med tre fingre.

Lurte på om det fantes noen som viste om ein bok, treslag, tegning osv. Om det er noen treslag som bedre egnes og om hva som kan erstatte sener, eller om sener fra sau eller hjort kan brukes. Er klar for eit prosjekt som kan ta meg 1 eller 2 år.

Lars Fredrik

[Lars Ljungberg]

335 alds (536m)

[MalaWolf]

Det ligger vel en "hornalong" her inne ett sted ...

[Lurz]

Hei!
Alle som lager hornbuer trenger (mye) optimisme.
Det er vel bare Kviljo og meg her på forumet som har fått ferdig hornbuer.
Tviler veldig når det gjelder de hornene du snakker om. Det enkleste å få tak i som er brukbart tror jeg er vannbøffelhorn, kan skaffes fra bla "Highland Horn" i Skottland. Der kan du forresten få akillessene fra hjort også. Men elg er bedre om du får tak i. Det er ikke noe som kan erstatte sener. Om du ikke vil bygge glassfiberbue. Av treslag skal lønn være noe av det beste, høyest mulig egenvekt.
Uansett, regn med minst et års produksjonstid. (Mesteparten tørking da )

Men det første du bør gjøre er å kjøpe boka til Adam Karpowicz, "Ottoman Turkish bows, manufacture & design". Link: http://www.ottoman-turkish-bows.com/
Der får du en beskrivelse av byggeprosessen for hornbuer. Veldig nyttig, selv om geometri og konstruksjon på Mongolske buer er annerledes enn Tyrkiske.

Det andre nyttige stedet er ATARN (Asian Traditional Archery Network) Link: http://www.atarn.org/ Søk i forumet og les til øyet blir stort og vått.
Det er funnet tre hornbuer i Mongolia for en stund siden. De er fra forskjellige tidsperioder, og er for tida er stilt ut i Bonn i Tyskland. (Skal ned å se dem i april , før de reiser hjem til Mongolia igjen )
Lengere diskusjoner og bilder på ATARN Net:
http://atarn.net/phpBB2/viewtopic.php?t=2239
http://atarn.net/phpBB2/viewtopic.php?t=2240
http://atarn.net/phpBB2/viewtopic.php?t=2241

Raport fra hornbueseminaret vi hadde i Bergen, og det første prosjektet mitt ligger her: http://www.bueforum.no/forum/viewtopic.php?f=4&t=840
Link til den jeg holder på med nå fikk du av Mala Wolf.

Angående brorsønnen eller hva han nå var til Djengis, så kommer det fra en inskripsjon på en stein som kalles "Djengis-stelen". som jeg tror er i St.Petersburg. Den ble rist til minne om en skuddet hans under en konkurranse Djengis arrangerte for å feire en seier (tror det var over muslimene) Han traff målet på 335 alds eller noe sånt. Hva målet var er usikkert, men det var ikke i et slag.

Lykke til!

[Hardwood]

Hei, Lars Fredrik ! Morsomt å se navnet dittt her inne ! Du er velkommen til å ta en tur hit til Sande og se på buene vi lager i klubben her, og være med på bueskyting på tirsdager kl. 19.15 og utover kvelden. Vi lager og skyter med historiske buer, men enda ikke hornbuer. Kanskje vi kommer dit etter hvert Det tar deg jo bare en halvtime å kjøre hit. Ellers kan jeg kanskje hjelpe deg litt i prosessen hvis du bestemmer deg for å lage hornbue, jeg har nå fulgt med litt i timen hos Kviljo og Lurz. Sikkert lurt å begynne med litt litteratur. lønn til buekjernen finner du massevis av langs sjøen på Kyrkjebø 8) Lurz har fått derfra ved et par anledninger, og det funka.

Bjørnar

[Lars Ljungberg]

Er klar over att det kan ta lang tid å lage en hornbue. Kvalitet og erfaring er noe dere sikkert har men jo flere som prøver jo flere har sjansen til å lykkes. Lurte på om det gikk ann å bearbeide treet før tørking eller om treet da vil bøye seg menst det tørker. Lurz takk for bokforslag. Om tyrkisk buebok er det nermeste eg kommer så er det greit. Trenger bare å se prinsippet av oppbyggingen noe eg trur er mye det samme som mogolsk bue. Bildene av dei gammle buene såg eg att var brukt bark, vil du tro att det ligger sener under mon tro? gi eit innlegg om det, eller fortsett på denne.

Bjørnar: Håper du ikkje blir skuffet men eg klarer ikkje huske hvordan kjenskap eg har deg ifra. Mener/veit eg har hatt ein lærer som heter bjørnar, håper bare det ikkje er norsk, siden du trygt kan se att det er ein god blanding av nynorsk og bokmål som er surret sammen i settningene mine. Vil gjerne komme innom og se hva dere driver med i skytterlaget deres, og muligens bli medlem. Ikkje aktuelt og skyte med noe utenom historiske buer og håper eg kan få nokk informasjon til å lage ein enklere bue som kan lages raskere.

[Lurz]

Under barken ligger alltid sener.
Prinsippet er likt for nesten alle hornbuer.
På en kjerne av tre limes horn på buksiden og sener på ryggsiden. Dette limes på med hudlim (lim av svømmeblære fra fisk, lim av sener, dvs kollagen.)
Bark, skinn råhud legges utenpå senene, i hovedsdak for å beskytte mot fuktighet. Hudlim (fiskelim, senelim) tåler ikke fukt.
Buene har et stivt håndtak, stive ører i endene, og et bøyelig stykke i mellom. Forskjellene ligger stort sett i geometrien

[Hardwood]

hehehe !!! Lars, det stemmer : du har hatt meg som lærer. Men det var bare noen få timer i uka, for veldig mange år siden. Tror ikke det var norsk Bare gi meg en lyd hvis du vil komme og hvis du vil låne en bue.

[Lurz]

The "Genghis Stone"
Står i Hermitage museet, St.Petersburg, Russland. Link: http://www.hermitagemuseum.org/html_En/ ... 3_1_5.html
Yesungke het bueskytteren, gråt sikkert ikke da han ble født, og var nevø til kanen over alle kaner.
Ser ut til at det har kommet nye omregningstabeller, lengda nede på rundt 400m ifølge museet. Jeg har også hørt den med 500m +. Litt mer mennesklig, men vi har fortsatt et stykke igjen. Ikke noe snakk om at han traff noe heller, det hadde jeg også hørt han skulle ha gjort.....
Ang. tørking av tre. I de fleste konstruksjonene jeg har sett skal treet til kjernene dampes/kokes og bøyes over spesielle treformer. Ifølge Karpowicz er det en fordel om treet ikke er for tørt på forhånd, da trenger det kortere koketid før bøying. Så skal det tørke før det tas av formene.

[Lars Ljungberg]

Hei har vert opptatt med å få ei datter og ikkje skrevet noe på lenge Husker deg nå bjørnar og du hadde oss i svøming Veit det er mange som meiner eg er optimistisk men det er greit Nå vil eg ta for meg utvalg av emner og tørking før eg bestemmer meg for noe meir. Ein bekjent av meg ordner sener og behandling av disse. Horn blir eit problem siden eg ikkje hadde tenkt og bruke mye penger, bare tid. Så lurer på om det går an og bytte detta med tre eller noe anna, om det ikkje er mulig skal eg få tak i horn når tørkinga begynner og bli ferdig:

Lager ein liten bruksanvisning som folk gjerne kan rette på så den blir riktig:
Emne: Vil bruke lønn siden det er disponibelt, siden bua er i 5 deler lurer eg på om eg skal ta ei tjukk rett grein eller mindre tre og dele dei opp i forskjellige dela.
Forberedning: Barke treet og koke mittstykket og ørene til riktig passform og la buebena bare tørke.
Tørking: har bare ein garasje og tørke dei i, men kan og bruke tørkeskap om dei da ikkje trenger og stå der i eit år.

[Lurz]

Lønn skal være noe av det beste, som sagt tyngst mulig (egenvekt)
I prinsippet to måter å lage kjernen på: Lime sammen av biter (3-5, som ikke nødvendigvis trenger å bøyes, kanskje kan ørene bøyes)
Eller du han lage buebein og ører i et stykke, dampe og bøye over former, festes til håndtaket. Eller du kan dampe og bøye hele trekjernen i de nødvendige vinklene.
Om du skal dampe og bøye er det en fordel å jobbe med ferskt tre som er kutta litt breiere enn det skal være, og en del tykkere. En drøy cm eller to.
Husk at du skal ta barken av treet sånn at du følger en årring, og bøye så barksiden kommer ytterst i bøyen.
Det vil si at utsiden av treet blir buk i kjernen, alså omvendt av når du lager trebue
Det trengs mindre damping om treet ikke er tørka, men ferskt.
Når emnet er så nær ferdig dimensjon (1-1,5 cm) trenger det ikke tørke vinter & vår.
Pluss en haug detaljer

Legger ved link til en arbeidstegnin til buen fra Moshcheveya Balka. Eldre enn Djengis, fra nordkaukasus rundt 700 tror jeg det var
http://atarn.net/phpBB2/viewtopic.php?p ... ight=#5686
Og link til beskrivelse
http://www.atarn.org/mongolian/moshcheveya_balka.htm
Denne buen skal være litt yngre enn Djengis:
http://atarn.net/phpBB2/viewtopic.php?t=2241

Og så sier jeg det en gang til. Kjøp boka til Adam K, koster deg ca 50øre pr arbeidstime, og så slipper du å gjøre alle feil jeg har gjort omigjen,
(og forklarer veldig mange ganger bedre enn mitt forsøk)

[Lars Ljungberg]

Merker att eg er litt fersk i (faguttrykka) som blir sakt i detta forumet, men det er vell mulig å finne ting via andre linker på forumet. Sitter og googler boka til Adam k, men finner ingen kjøpeside. Det finner eg sikkert og på forumet.

Veit ikkje om det er noen dobbeltbuer på Sande, eller om hardwood kan hjelpe meg med å forstå dei grunnleggjande prinsippa, men skal ta turen ned ein gang når det passer.

Trur eg går for minst mulig bøying, det virka som ein framgangsmåte som byr på meir reservedeler enn å bøye heile kjernen. Tenker eg må lage flere eksemplar kanskje 3-4 stykker, da vil eg kunne plukke ut dei beste delane til hovedbuen.

[Lurz]

link til kjøpeside:

http://www.ottoman-turkish-bows.com/

[Lars Ljungberg]

Takk for linken lurz Begynnte og lese litt om tyrkiske buer og det var vist dei som er kjent for å være den beste tradisjonelle flight buen. Jaja det skal bli ei mongolsk bue uansett sjøl om det ikkje er den beste flight buen.