www.bueforum.no

Jeg både skriver og poster bilder ganske ofte nå så hvis dere blir trett
av meg, bare si i fra. All den tid jeg tok opp Hedeby buen så tenkte jeg at jeg kunne vise en etterligning som var ferdig i går.
Lengden er som originalen, men jeg har laget den i Alm.
Bredde og tykkelse på midten; 35x22mm, midt på lemmene; 32x16mm.
Bredde rett før strengfestene; 20x12mm.








Buen er trukket til 30 tommer, høyre side har et par"humper".
Til å ha så mye ved utenfor strenghakkene skyter den faktisk godt-
Oddbjørn.

Kan ta med disse bildene også. Koking og bøying av endene.

Det er ikke fare for at noen blir leie av dette

Grom bue!

Har du noen tanker om hvorfor tuppene er bakoverbøyd og så lange?

Jeg har aldri hørt noen fornuftig forklaring på hvorfor endene ble laget
slik, det er jo merkelig at de ville la det være så mye treverk utenfor festene. Bøyingen er jo også merkelig, det synes sikkert at bøyingen
er gjort med vilje, må ha vært brukt varmt vann eller noen form for varme. Jeg har vært på Hedeby museet og sett og fotografert buen, hvis
noen er på de kanter så er museet absolutt verd et besøk.
Man kan jo spørre seg om buen er laget av en buemaker eller av en nybegynner som har sagt til seg selv; denne duger ikke og så kastet
den i mudderet i sjøen. Den blir så funnet over 1000 år senere og vi sier;
se her er en Vikingbue.

Hedebybuen er vel ikke den eneste buen med bakoverbøy man vet om. I Longbow så snakkes det jo om egyptiske langbuer med samme design, det er sikkert en eller annen smart grunn som vi ikke kjenner til.

Pene prosjekter Oddbjørn - vis oss gjerne flere.

Det kan selvfølgelig hende at den komplette Hedebybuen er et mislykket forsøk på å finne på noe lurt. Konstruksjonen med buespisser som stakk utenfor strengefestet er imidlertid dokumentert på så mange samtidige illustrasjoner at det må ha vært en mye brukt konstruksjon. Se for eksempel http://www.bueforum.no/viewtopic.php?t=23 .

En teori er at svaret på konstruksjonen ligger i den nederste del av buen. Det er brukt en surring av strengen i stedet for nokk. Dette krever plass utenfor strengefestet for å få plassert surringen. Bakoverbøyen kan være for å hindre at denne surringen glir når buen trekkes opp. For å få balanse i buen må tilsvarende løsningen velges for den andre enden også.

Spørsmålet blir da: Hvorfor knytefeste og surring av strengen i ett av festene? Det kan være for enkelt å kunne justere strenglengden etter skiftene luftfuktighet og temperaturer. Med denne løsningen skal det bare noen håndgrep til for å endre den. Alternativene flere strenger eller flere nokker kan ha blitt vurdert som mindre hensiktsmessige for noen buer.

Hei Oddbjørn

Takk for post om Hedebybuen. Flott bue, og fine bilder. Har funnet meg en liten hasselkjepp, med omtrent de dimensjonene du nevner, som jeg ville prøve å lage noe lignende av. Lurer bare på hvor mange pund cirka den ferdige buen din ble på med dine dimensjoner?
Fikk forresten en tanke om konstruksjonen, når jeg så på mitt emne, som også er litt krokete, og har en naturlig refleks. ( Må dampes litt sidelengs.) Når buen er så smal virker det som det skal lite til før buen vil vri seg når den strenges opp. Kan det tenkes at de bakoverbøyde strengfestene /endene, er et forsøk på å rette på dette, ved å flytte strengfestene bakover igjen? Og på den måten redde et barlindemne. En av orginalbuene har jo en refleks, som tilskrives oppholdet i bakken, men hva om den har hatt naturlig refleks fra begynnelsen?

Ca. 45 pund på 30" trekk. Jeg vil ikke kalle denne buen for smal med 35mm bredde på midten, 32mm midt på lemmene og 20mm rett før strenghakkene. Hedeby buen var 4cm bred på midten og ganske bred rett før strenghakkene. Normalt vil jeg lage hvilken som helst annen bue mye smalere rett før strenghakkene:12-14 mm bred. Oddbjørn.

Lars

Jeg skal ta med en ELB av hassel jeg laget i fjor. Den er ca 72" lang og ca 28mm bred. Den har en lang stiv midtseksjon og er svakt rekurvet.
38#@28"

Ulvehund sin flatbue på 75#@28" er omtrent 50mm bred, og følger knapt nok strengen så det er ingen problem å ta ut nesten 40 pund av en tommes bred hasselbue som er 72" lang.

Har også en rekurve flatbue i hassel, 50#28" og 66" lang, ca 40mm bred.

Hassel er lett å finne og lett å jobbe med.

K

Etter å ha sett litt rundt så har jeg en liten teori om bakoverbøy i tuppene. Jeg tror det har med fuktighet å gjøre. Se for eksempel mojave indianer buen på paleo som ble laget grønn, den har bakoverbøy i tuppene. Så mulig det henger igjen fra grønne buer?

Mulig du har rett. Men jeg heller mer til at det handler om praktiske ting. Buen har bare nockhakk på den øverste lemmen. strengen er surret rundt den nederste lemmen, og for å få den til å sitte så trengte man en liten bøy. Og for at buen ikke skulle se helt merkelig ut så la man til litt bøy på den øverste lemmen også. Vikingene var like jålete som oss. De hadde vel sans for proporsjoner. Jeg har forsøkt å lage denne buen i litt mer light utgaver og det har blitt noen lette og kule buer som skyter helt greit. Har tenkt å lage en i alm med de orginale målene og det tror jeg blir en real krigsbue.

det er mulig det. Lakota buene har jo også for eksempel sidenokk og surring, så det er grunnen til at jeg tviler på at det bare er estetisk.

Blir nok en hedeby med orginal mål her etterhvert også. den første blir nok litt lettere da. Men målet er å bruke en på standard pil lengde på nm! Og da kan det jo ikke være en blink bue skal jeg ha sjanse i det hele tatt..

Joda. Men lakotabuene har vel også en slags tverrsurring i sene som lager en slags nockforsterkning. Dessuten så er jo de fleste lakotabuene en slags måkevingebue. Ser ut som et sykkelstyre. Mye refleks i håndtaket og lager vel da litt defleks mot tuppen. Det ene utelukker vel nødvendigvis ikke det andre. Noen buer kan nok ha dannet en slags bakoverbøy i tuppen pga. av "greenwood", men jeg tviler på at det er grunnen til at Hedebybuen ser slik ut.

Endelig har vi noe å diskutere igjen.

Det er nok ikke snakk om tilfeldighet, da det ut fra funn og bilder ser ut til å ha vært regelen heller enn unntaket en stund på vikingbuer. -Men i og med at deflekstuppen i all hovedsak ser ut til å ha vært en sak uttafor strenghakket har det nok ikke hatt stort med effekt å gjøre. Kanskje det kan ha vært noe som har vært til hjelp for oppstrenging av bua?

Jeg har en annen litt uortodoks teori som jeg må dele med dere. Vikingene ønsket selvsagt en strømlinjeformet bue som var god å ha i motvind og ikke hengte seg opp i fremmede tunikaer og div. fiendehår og fjas. Har du medbøy i tuppen så kan du storme frem. Mothaker gjør seg ikke i krig. Ihvertfall ikke på buene. Jeg ser for meg at de stormet fremover mens de skjøt. Kjedelig å banne seg bort over at buene hengte seg opp i trøyene til fienden.