www.bueforum.no

Da stoler jeg på det, og gjør et forsøk på å få det til. Er nå det ofte går gæli, når jeg hele tida skal justere "bare litt her og litt der" fordi jeg aldri syns det ser helt perfekt ut.. Resultatet er ofte at bua blir 10# svakere enn tiltenkt..

Var forresten en kort tur innom Per når jeg kjørte forbi Gjøvik nå i helga, og ingen kan klage på produktiviteta der

Ligger mange ferdige og nesten ferdige buer der, og utrolig mye fint! Skal se om jeg ikke husker å ta med kamera neste gang, så kanskje jeg får tatt noen bilder..

Sant det. Det gjelder å tenke seg nøye om før man skraper. Når buen er såpass ferdig som på siste bildet der, pleier jeg bare å bruke en grovt oppsatt sikling. Da unngår man å plutselig ta av for mye på ett sted.

Forøvrig er jeg nødt til å la alle prosjekter ligge en liten stund, da oppgaveskriving er nødt til å prioriteres..

Er nede på sikling og sandpapir nå, tør ikke anna enn å bruke god tid denne gangen

-Er mest høgresida på bildet jeg føler for å jobbe litt mer med. Venstresida er det ikke så mye igjen på før jeg sier meg fornøgd

Får lurt meg til noen minutter med buepuss mellom all oppgaveskriving, og er nå så langt på det jeg sikter på skal bli en 80#'er at jeg tenkte å spenne på snora mer enn som slakk tillersnor.

Hadde ikke batteri på kameraet, så bilder får komme seinere. Men jeg støtte plutselig på en aldri så liten utfordring.. Bua var litt mindre samarbeidsvillig når den skulle strenges, eller jeg er evt. for svak.. Fikk hjelp av en kamerat, så det gikk til slutt, men fy så slitsomt det ville vært hvis jeg hadde vært uten hjelp..

Aner ikke helt akkurat hvor mange # det er i bua nå, men jeg tror med sikkerhet jeg kan si at det er over 80. (Har igjen litt pussing, så den vil sikkert bli noe lettere når den er ferdig)

Spørsmålet jeg med denne noe i overkant lange innledninga egentlig vil fram til er: Finnes det noen hemmelige metoder for å strenge buer som er tyngre enn fysikken din liker?

Evt. noen tjuvtriks noen har på lager?

Oppstrenger! - dobbelt sett nokker på hvert lem, også fester du tillerstrengen til de ytterste, trør midt på strengen og trekker buen oppover, for så å sette på den vanlige strengen. Med litt testing spenner du fint opp en 100# bue slik.

AHA! Det forklarer nokker med to strengehakk
Takker, godt å lære noe nytt hver dag

Da blir det nok doble strengehakk på denne, og gode muligheter for at jeg tar i bruk noe reinhorn på et eller anna vis..

Her finner du til og med noen videosnutter av hvordan du skal bruke en slik lang streng.

Personlig mener jeg at man kan strenge en bue på mange måter. Det viktigste er at presset kommer akkurat i grepet og på nokkene under oppstrengingen. Bommer man på dette kan man overbelaste og knekke buen.

Onsrud satte ena nocken längst ner i hörnet på dörrkarmen och la knäet på greppet när han strängade 70# langbue.

Har för mig att du och jag Are pratade om ett sätt att spänna upp den över ryggen i stående ställning, men det var något med det som inte var bra tror jag du menade på.

Förresten var det synd att jag var tvungen att jobba på det senaste stevnet i moss, det hade vart kul att se dig, det var ett bra tag sedan. Hoppas du kommer till samma lokal den 9:e mars. Onsrud skulle visst ta med sig ett gäng buer o skryta med sa han. Får se om jag får färdigt några fler att "kontra" med.

Dette er måten jeg gjør det på alle mine buer, forutsatt at de er lange nok, og så svake at jeg klarer det. Det gjelder bare å passe på, som Are sier, at man kun har press midt på, og ytterst på hver av tuppene.

Griffin: Den metoden så jeg Per brukte på (mulig den samme?) 70# her på hamar på torsdag. Jeg holdt et foredrag i regi av middelalderforeninga om hvordan lage buer, og tilhørerne fikk mye informasjon med Per og Jon som støtte på første benk. Per demonstrerte forresten hvordan lage strenger uten knute i løkkene for oss etter det lille introduksjonsforedraget, så nå blir det endelig slutt på endeløkker med knute for min del

(Bua til Per: 70# ask med ytterste årring intakt, en meget historisk utseende bue. nesten ELB, men med et litt innsmala handtak. Mønster etter noe som hadde lagt egg mellom bark og ved ikke så langt fra tuppen på det ene lemmet)

Var forsåvidt sån jeg spenna opp buer som barn

Var forresten en tur hjemme hos foreldra mine her på tirsdag/onsdag, og fant igjen noen av bueprosjektene fra jeg var ung. Om jeg ikke tar grådig feil så er de to første fra en gang på slutten av barneskolen, mens den tredje er fra jeg gikk på ungdomsskolen en gang.

Nr. 1 er ikke store saken, kanskje 50 cm ntn uten at jeg målte den. Ikke grådig mange pund heller, men den var mitt første forsøk med den baktanke at to ganske like pinner/stokker/greiner med tynneste del mot tuppene vil bøye ganske likt på hver side om de festes godt midt på.
Nr.2 er en tilsvarende forsøkskanin, noe lenger og sterkere.
Nr.3 er en videreføring av den samme tanken, og tydelig inspirert av at jeg var en ivrig leser av Sølvpilen. (Se dårlig forsøk på "indianerpynt" ) Denne bua er imidlertid laga av to grangreiner skråkutta i tjukkeste ende for så å være limt og surra sammen med trelim og bomullshyssing. Brukte ei pil av rundstokk med spiker i enda og pålimte kråkefjør, og såvidt jeg husker var jeg svært stolt av både bua og hvordan den gikk på det tidspunktet jeg brukte den.

Når jeg skal lage hornnokker for feste til strengen på bua, hvor langt inn i beinet må/ bør trevirket gå for at det skal holde? -Og er det OK å runde av tuppen av bua som skal inn i beinet, eller vil det svekke den? Fant ut at det ikke var så lett å bore høl i beinet som passa akkurat til buas form ytterst