Are skrev:Ikke sett.
Hypotese: Ser for meg at det kan funke å langtidssteke buen hvis man lever i et fuktig klima, som i et telt, eller en hule. Effekten de beskriver kan jo også beskrive en tørr, kontra fuktig bue. Hvis temperaturen er så lav at det ikke skjer en varmeherding, vil det jo bare skje en uttørring.
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Ja, temperaturen må være so høg at den akkurat ikkje brenner seg, so den får ein gjylden brun farge. Dei fukter buene i etterkant og lar den hydrere i nokon dager før Tiller. Dei meiner også at treslag som alm ask og hicory takler denne metoden spesielt godt.
My two cents: Tørrvarme er ikke tørrvarme. Varmen fra en haug med glør er nesten bare strålevarme, mens varmepistolen er nesten bare varmluft. Da vil vel pistolen tørke ut treet mer? Dessuten er det enklere å få varmet jevnt med glør(har prøvd ved siden av pottittene et par ganger).
Det er bare en måte å finne ut hvor mye en bue tåler...
Då er første prøve i gang. Detter er et emne av hegg. Der er so tynt at lemmene akkurat kan bøyast. Litt usikker på avstanden mellom emnet og kullet, Prøver meg egentlig bare framm.
Tøft! Likte den kassa der.
Nå har jeg liten erfaring med varmebehandling, men er det ikke så at det gjerne er siste steg? Altså omtrent ferdigtillret bue (ikke tillret til fulltrekk, men langt nok til å se at ting ser bra ut) etterfulgt av varmebehandling? Om man skraper/juserer gjennom 'skallet' bør det området behandles på ny? Men her er jeg på tynn is, altså. Du får nok svar av ekspertene.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Jæger skrev:Tøft! Likte den kassa der.
Nå har jeg liten erfaring med varmebehandling, men er det ikke så at det gjerne er siste steg? Altså omtrent ferdigtillret bue (ikke tillret til fulltrekk, men langt nok til å se at ting ser bra ut) etterfulgt av varmebehandling? Om man skraper/juserer gjennom 'skallet' bør det området behandles på ny? Men her er jeg på tynn is, altså. Du får nok svar av ekspertene.
Jo, til vanlig er det slik at du gjør det til slutt. Men med denne metoden skal du varmebehandle mykje dypere forhåpentligvis heilt til ringen til ryggen. So vist buen er so tynn so trur eg det er lett at ryggen får litt for mykje varme med denne metoden. Med varmeisol kjem du ikkje so langt inn i treverket med mindre du står i veldig mange timer, å sjøl då får du ikkje like jevn herding over heile lemmene. Slik som eg forstår det i hvertfall.
No har eg jobba med buen ei stund. Dette er en 4cm bred og 63 tommer lang ntn bue av hegg. Den endte opp på 50 pund og kaster pilene i en super fart. Når eg tar av strengen etter å ha skutt med den en del går lemmene rett tilbake til en liten reflex. Hittil synst eg dette virker lovende.
Ja, det blir neste steg må bare skaffe meg ein skikkelig kronograf først. Eg har en men den er ødelakt trur eg. Men eg synst uansett om eg har målt frata eller ikkje at buen virker annerledes en en tilsvarende bue av eit treslag som dette, som ikkje er behandla på denne måten. Bildet av buken viser fargen på treverket etter at eg ar fjærna ein god del masse. Ellers so brukte eg den heimelaga pigmenteringa mi å hampesnor som grep. Til finnjsh har eg bare brukt bivoks, på filmen meiner dei at treverket bilr hydrofobisk med denne metoden, so då skal det ikkje være nødvendig med meir. Dette skal eg sjølvsakt teste ut i alt slaks veir
Godt jobba. Dette virker lovende. Spennende å høre hvordan den går når du får målt hastigheten. Hva med å skrive en artikkel til Toxofil om dette eksperimentet?
Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Are skrev:Godt jobba. Dette virker lovende. Spennende å høre hvordan den går når du får målt hastigheten. Hva med å skrive en artikkel til Toxofil om dette eksperimentet?
må bare skaffe meg ein skikkelig kronograf først. Eg har en men den er ødelakt trur eg. Men eg synst uansett om eg har målt frata eller ikkje at buen virker annerledes en en tilsvarende bue av eit treslag som dette, som ikkje er behandla på denne måten. Bildet av buken viser fargen på treverket etter at eg ar fjærna ein god del masse. Ellers so brukte eg den heimelaga pigmenteringa mi å hampesnor som grep. Til finnjsh har eg bare brukt bivoks, på filmen meiner dei at treverket bilr hydrofobisk med denne metoden, so då skal det ikkje være nødvendig med meir. Dette skal eg sjølvsakt teste ut i alt slaks veir
