Bowman skrev:Rekreasjonsskytingen og sportsbue skytingen i England mellom 1900 og 1950. "Takedownbuer", Flightbuer i Osage fra mellomkrigstid, Howard Hill buene uten pilhylle og fritt for glassfiber. Jeg kan sikkert grave fram mer. Det fantes til og med en produsent av trebuer her på bjerget i gamle dager. Det går an å gjøre litt research på når glassfiber for alvor overtok markedet. Ol 1908 og 1912 er to viktige begivenheter vi glatt hopper over. Jeg har en mistanke om at den japanske bueskytingen også kunne vært av interesse for oss. Yumi og Kyodo praktiseres vel idag slik det ble praktisert før 1900. Buer i naturmaterialer. Det er vel ingen ting i veien for å åpne gluggene litt for verden og all dens mangfoldighet. Å leve i ei vikingboble blir vel noe snevert, men kanskje litt typisk norsk.
Hva med Ishi og Pope og Young? Som fikk fokuset tilbake på buejakt og sportsbueskyting andre steder enn i England. Dette er er etter 1900. Hva med de amerikanske flatbuene i naturmateriale, fri for pilhylle. Hva med forløperen til Fitablinken? Historisk bueskyting er mangfoldig. Mangfoldet vil åpne for flere interessenter, uten at dette vil bli vannet ut. UteNM kan bli et arr. Hvor vi fokuserer på hver enkelt skytter, drakt og utstyr. Hvilket sted dette foregår på er irrrlevant. Det er skytteren, utstyret, buen, antrekket, skytestilen som er interessant. Jeg er nok mye mer alternativ enn konservativ.
1900 reglen er nok enkel å forholde seg til, men den er tøvete og upresis.
Jeg setter det litt på spissen og jeg vet at det er vanskelig å håndheve lover og regler. Vi trenger selvsagt noe håndfast. Min intensjon med dette er å se om vi kunne formulert det litt annerledes. Bare noen tanker. Jeg fremmer neppe noe av dette på årsmøtet.
Sent from my iPhone using Tapatalk