Trekklengde=hastighet på pil (powerstroke)

[nidrinr]

Her kan man kikke litt rundt for å lese om tekniske egenskaper hos forskjellige trær.

http://www.treteknisk.no/fullstory.aspx?m=1188

-Ganske mye interessant, men det er ikke tatt noe høgde for variasjoner innen tresortene, strekk- eller kompresjonsved osv.

[nidrinr]

-Og de har gjort om sidene sine så man er nødt til å bestille brosjyrer for å finne noe interessant.. -Uansett, har en gammal tabell fra dem liggende et sted, skal se om jeg finner'n.

Noe som kan kalles "sproing" i de forskjellige trær er det faktisk et mål for, om jeg ikke husker helt feil. -Og jeg trur bøk scora godt der.

[Hardwood]

Hva betyr det ordet ? "Sproing". Treteknisk er bra, har lest mye på de sidene i flere år. Men det er bare å søke på nettet, finnes flere sider. Treveven kanskje ? Ellers er boka "Tre - naturens vakreste råstoff" fra Landbruksforlaget en suveren bok.

GunnarE : I prinsippet ja. Dette er hva masseformelen sier i TBB. Men den gjelder nok for buer med SAMME stringfollow f.eks. Den blir vel neppe brukt slavisk av mange. F.eks har den ikke tatt høyde for varmebehandling. Noe jeg har brukt en del, er f.eks det at en unse mindre tre i lemmene skal bety 5 pund mindre styrke i buen. Dette stemte godt på kristtornbuen, da jeg måtte fjerne mye tre for å få den ned i 37 pund. ( Kunne veI vert 200 pund om jeg ville, sorry Nidrinr ) I stedet for å spenne opp og trekke opp buen (Skummelt om tilleren ikke er ferdig), så la jeg buen på vekta og sjekket om jeg nærmet meg.
Masseformelen stemmer ellers ikke helt på mine flatbuer, fordi jeg bruker veldig store håndtak.

[nidrinr]

hehe, sproing er vel ikke et teknisk ord, men beskrivende

Det er vel enighet blant de fleste også på andre forum at varmebehandling gjør at masseformelen ikke kan brukes som fasit. Grunnen er enkelt at ulike tresorter reagerer ulikt på varme.

[Hardwood]

Ja, og akkurat det synes jeg er spennende ; at det enda er en del upløyd mark 8)
Sproing, ja.... tenkte på det etterpå : Det er lydordet ? HAHA... OK. Spenst altså ?

[nidrinr]

hehe, men det er slik at noen treslag er litt "latere" enn andre. Hassel, spesielt med varme i buken er definitivt blant de spretne. Selje, spesielt uten varme er litt mer et "sofatre"

[GunnarE]

Hardwood: Jeg forstår prinsippet for masseformelen, og det kan hende at den er dekkende nok uten å være helt presis. Men innafor kaldbaking av båter, regnes sitkagran for å være det treslaget som er sterkest pr.vektenhet. Det betyr i alle fall at det i noen sammenhenger er en forståelse for at forskjellige trefibre har forskjellige egenskaper i forhold til vekt. Og dette er en problemstilling som er relevant for buer. Men om det finnes mye data for dette vet jeg ikke.

[Hardwood]

Interessant ! Kviljo sier at gran er bra til flightpiler p.g.a nettopp dette. Kanskje sitka er enda bedre da ! Må prøves. Tradbow selger sitka... Og ja, dette må jo ha betydning for buer, i alle fall litt.

[Kviljo]

Masseformelen er bra til bruk på de treslagene som faktisk fungerer til buer. Om man sammenligner ipe som er temmelig elastisk med purpleheart som ikke er det, ser man fort at det ikke er noen direkte sammenheng mellom egenvekt og elastisitet. Ipe og purpleheart kan jo veie omtrent det samme.

Hvilket treslag som er mest elastisk/kan lagre mest energi pr. vektenhet, har jeg ikke sett omtalt, men jeg vil tro barlind og osage er de beste kandidatene. Det er jo tross alt en grunn til at de regnes som best, selv om det også kan ha noe å gjøre med tolleranse av fuktighet.

[nidrinr]

Vil tippe alm langt opp på den samma lista...