Årringer

Alt som ikke omhandler buen eller piler, så som strenger, tabs etc...

Moderator: GreenMan

Svar
Brukeravatar
Allan
Master bowyer
Innlegg: 1477
Registrert: 09 jul 2012, 20:28
Bosted: Hadeland

Årringer

Legg inn av Allan » 10 apr 2013, 17:12

Nå finnes det en tråd der det diskuteres strekk- og kompresjonsegenskaper hos ulike treslag. En annen ting er jo hvordan årringene ser ut, det refereres ganske ofte til at "årringene er sånn eller slik" når en snakker om treet en lager bue av. Kunne en sagt noe generelt om hva som er gunstig utseende årringer på et bueemne?

Se eksempelet her: dette er alm, hvordan vurderes denne veden?
uploadfromtaptalk1365606766233.jpg
uploadfromtaptalk1365606766233.jpg (58.37 kiB) Vist 2282 ganger
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."

"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."

Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 1844
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av Are » 10 apr 2013, 17:26

Generell tommelfingerregel er at batrær (barlind, einer, furu) er sterkere ved tette årringer. Løvtrær er svakere ved tette årringer. Alm (løvtre) med årringene vist på bildet ser veldig tjukke ut og treet er derfor sterkt.

Et flott bueemne hvis det er fritt for kvist og forholdsvis rett.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen

Brukeravatar
Allan
Master bowyer
Innlegg: 1477
Registrert: 09 jul 2012, 20:28
Bosted: Hadeland

Re: Årringer

Legg inn av Allan » 10 apr 2013, 17:56

Forholdsvis rett er et relativt uttrykk...Men ikke så aller verst. Noen kvister er det men ikke de helt store, så jeg trur dette skal bli ei fin bue:smile:

Er det ikke noe med vårveden også? Som påvirker bueegenskapene? Man anbefales å felle trær som skal bli bue på høsten og vinteren. Treet på bildet er felt i dag. (20. april).

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."

"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."

Brukeravatar
tertitten
Mester
Innlegg: 101
Registrert: 15 mar 2013, 01:04
Bosted: Tistedal
Sted: Tistedal
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av tertitten » 10 apr 2013, 18:07

Vårveden er jo de aller mørkeste ringene (om jeg har forstått det 100% riktig)
Selv om denne er felt på våren ser det ut til at det er ytterst lite vårved/ringer på stokken, den er jo lys og fin tverdt igjennom, så personlig tror jeg ikke du har noe å bekymre deg om..

Jeg har ballet med en Eik som hadde noen få vårringer, den veden var skikkelig sprø og porøs og hver gang jeg pusset eller raspet forsvant den veden som ingenting mens veden rundt var hard som fjell, eller hard som Eik :)

Redigert: Ser ut som at to vårringer er tydelige, men min antagelse er at de ringene ikke spiller noen som helst rolle..
Jeg er ingen ekspert, så det kan nok hende du får mer nøyaktig svar fra andre... Jeg har lest en del i det siste om vedens egenskaper dog. .
Glad amatør fra Halden.

Foreløpig mekket:
1 Holmegård/Pyramidebue av Eik #30 @28"
1 Møllegabet av Eik #45 @28"
1 Flatbue av Lønn rotskudd #35 @30"
1 Ett eller annet #35 @24" av Alm

nidrinr
Master bowyer
Innlegg: 2999
Registrert: 29 mai 2007, 23:17
Bosted: Tangen
Sted: Tangen
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av nidrinr » 10 apr 2013, 22:24

Vårved på løvtrær vil du ikke ha som rygg i bua. Der vil du ha en sterk og feit årring med solid sommerved. Derfor er høst og vinter beste tida for å hente emner i løvtre. Ofte er det helt greit å hente emner helt til snøen er borte og det ikke er kuldegrader hver natt, så foreløpig er det greit her oppe i alle fall. Uansett, dette har mer å si på de ringporøse treslagene enn på de diffus-porøse. Videre er det ikke nødvendigvis slik at store årringer er best, men et emne der det er mest mulig sommerved i forhold til vårved. (Tjukkest mulig ringer på sommerveden i forhold til ringene på vårveden)

For bartrær gjelder det noe anna. der vil du ha mest mulig av den mørke harpiksrike veden. Det stemmer at tette årringer ofte gir gode emner, men et emne der det er feite mørke ringer og tynne lyse ringer er enda bedre. (Å finne det er værre..) På de bartrærne som har tette årringer er ofte forholdet mellom de mørke og lyse ringene bedre i favør de mørke enn på de som er mer hurtigvokst, derfor stemmer det at man generelt kan si at tettvokste bartrær er bedre enn de som vokser fortere.

Brukeravatar
Stefflus
Mester
Innlegg: 208
Registrert: 08 jul 2010, 04:22
Bosted: Finni

Re: Årringer

Legg inn av Stefflus » 11 apr 2013, 17:40

Nesten alle utsagn om tre vil være sannheter med modifikasjoner. Variasjonen er stor.

-For eksempel vil noen mene at saktevokste diffusporøse løvtrær er sterkere enn hurtigvokste (fjellbjørk). Men dette er kanskje ikke alltid sant, man må ta en bøyetest.
-Grana blir sterkere og ofte (ikke alltid) seigere jo saktere den vokser, men furu har en nedre smertegrense på rundt 1mm årringsbredde, man sier at jevnt over er 2mm sterkest.
-Voksested og genetikk har innvirkning. Bartrær som vokser på myr kan bli harde men sprø (kløkk ved), og får ofte tennar. På tørt fjell myke men "korte i veden", altså korte fibre, lite limstoff og mye vårved.
Bjørka kan ofte bli sterk og fin i soner med kort veksttid, men synes meg å bli ofte sykelig og råtten dersom den står i fuktig, tett barskog. Hvorvidt det går ut over styrken vet jeg ikke, men jeg vil tro alt ikke er som det skal.
-Minst like viktig som årringene er fibersnuen.

Tolveor
Bueskytter
Innlegg: 52
Registrert: 21 mar 2008, 21:03
Bosted: Sarpsborg
Sted: Sarpsborg
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av Tolveor » 14 apr 2013, 22:40

Hei,
Dette var veldig interessant. En liten påminnelse om hva ringporøse og diffuse porøse løvtrær er hadde vært fint da

Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 1844
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av Are » 15 apr 2013, 07:25

Trær har tynne rør fra rot til topp. Disse vil sees som porer av forskjellige tykkelser når du ser på endeveden av treverket. Ringporøse trær ( eks: ask og alm) har ordnet disse rørene i lag, ett lag for hvert år. Disse vil da ligge i forbindelse med hver årring. Diffusporøs ( eks: lønn, bjørk rogn) har derimot ikke noe system i hvordan porene ligger. Derfor kalles noen ganger diffusporøs også spredtporøs fordi porene er spredt utover det hele. Ofte er porene i disse trærne svært små, så de kan være vanskelig å se med det blotte øyet.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen

nidrinr
Master bowyer
Innlegg: 2999
Registrert: 29 mai 2007, 23:17
Bosted: Tangen
Sted: Tangen
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av nidrinr » 15 apr 2013, 11:24

Lønn, bjørk, rogn, bøk, hassel.. Fler som er diffusporøse? Kommer ikke på fler i farta, men mener det er fler.
Sist redigert av nidrinr den 16 apr 2016, 15:14, redigert 1 gang totalt.

Brukeravatar
Allan
Master bowyer
Innlegg: 1477
Registrert: 09 jul 2012, 20:28
Bosted: Hadeland

Re: Årringer

Legg inn av Allan » 16 apr 2013, 21:57

En annen ting med ytre årring på ryggen: i prinsippet må den være hel for at det skal være noenlunde trygt, men er det ikke sånn at Åndfonnebua har brudd i ytre årring? Hva går en etter når det gjelder dette?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."

"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."

Brukeravatar
dagsunde
Master bowyer
Innlegg: 1316
Registrert: 28 jun 2007, 16:33
Bosted: Arendal
Sted: Arendal
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av dagsunde » 17 apr 2013, 06:39

Åndfonnebuen var av Alm, og Alm tåler mye julig.
En annen ting er at den har vært på max. 30 pund.
--
Dag.

Brestanda boga, brennanda loga,
gínanda ulfi, galandi kráku,
rýtanda svíni, rótlausum viði,
vaxanda vági, vellanda katli
skyli manngi trúa!

Brukeravatar
Allan
Master bowyer
Innlegg: 1477
Registrert: 09 jul 2012, 20:28
Bosted: Hadeland

Re: Årringer

Legg inn av Allan » 20 aug 2013, 18:37

I min jakt på emner felte jeg nylig noe som jeg lurer på om er et skikkelig dårlig eksemplar av alm. Sjøl om det har ligget bare ei uke til tørk, er det nå svært lett. Det ser ut som det har temmelig tette årringer, og tross beskjeden diameter var det ganske mosegrodd. Det har stått i ei vegfylling et godt stykke fra vatn, sammenligna med alm som har stått på elvebredden i samme område har deg veldig lite masse. Har noen andre erfaring med slik lett alm? Er det bortkasta å lage noe av det?

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."

"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."

nidrinr
Master bowyer
Innlegg: 2999
Registrert: 29 mai 2007, 23:17
Bosted: Tangen
Sted: Tangen
Kontakt:

Re: Årringer

Legg inn av nidrinr » 21 aug 2013, 01:02

Ikke bortkasta, men det emnet har ikke nødvendigvis lyst til å bli krigsbue...

Brukeravatar
Allan
Master bowyer
Innlegg: 1477
Registrert: 09 jul 2012, 20:28
Bosted: Hadeland

Re: Årringer

Legg inn av Allan » 21 aug 2013, 01:19

nidrinr skrev:(...) det emnet har ikke nødvendigvis lyst til å bli krigsbue...
Det var synd :sad: heldigvis har jeg vært aktiv i hogsten i det siste 8-). Nå kan det hende at det er tilfeldig, og at vokseplassen ikke har hele skylda for forskjellen, men de som har stått nært vatn har som sagt hatt en helt annen tyngde.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2
Har kom maður á bergið oman
við sterkum boga í hendi:
"Jallurin av Ringaríki
hann meg higar sendi."

"Einar skalt tú nevna meg,
væl kann boga spenna,
Tambar eitur mín menski bogi,
ørvar drívur at renna."

Svar