Lengdepiler

[Kviljo]

Det er vel knapt noen som har oversikt over dette, men hvilke tresorter er best til lengdepiler?

Jeg ser på Tradbow at skaftene av gran skal være ekstra lette. Ellers får man kjøpt noen fine 9mm rundstaver som ser ut til å være furu, og de virker ikke så dumme. Eller er cedar-skaftene det beste?

De laminerte bjørkeskaftene er rimelig geniale og tåler utrolig mye, men de er vel noen hakk for tunge.

Ja, og når blir det virkelig nødvendig med hornforsterkninger av nokken? Hvilken pundstyrke f.eks? Er jo dumt å tynge ned pila i bakenden

[Are]

Akkurat det samme har jeg undret mye over også.

Min erfaring er at pilene ikke nødvendigvis behøver å være så himla lette. Den pila mi som gikk lengst på NM i fjor veide rundt 32 gram. De to andre pilene jeg brukte veide rundt 16 gram, inspirert av Nils sine piler.

Spørsmålet er: Vil en pil med gitt spine av en tung tresort være tyngre eller lettere enn en pil med samme spine av en lett tresort? Har ikke forsket så mye på det, men erfaringen min med POC og gran er at granpilene generelt er lettere, og bjørk igjen blir tyngre.

Har en kamerat her i byen som har laminert en pil av furu rundt en kjerne av balsa. Den pila ble ganske lett.

De laminerte bjørkeskaftene er solide, men unødvendig tunge i forhold til stivheten.

Bruker du en lett svak tresort, vil jeg anbefale deg å lage et fotstykke av hardtre. Det styrker spissen på pila og forskyver tyngdepunktet framover.

Når jeg lager lengdeskytingspiler, legger jeg alltid inn hornforsterkning. Det er fordi jeg alltid tynner pila veldig mot nokken og bruker kraftige buer. Hvis du ikke tynner pila, og skyter med lett bue, behøver du ikke gjøre det. Det er langt bedre å øke vekta litt med en hornforsterkning, enn å surre en tråd rundt nokkn. Det gir bare ekstra luftmotstand.

[Kviljo]

Hmm, ja vanskelig å si uten å ha prøvd seg fram.

Rent teoretisk hørtes det jo ut som en god idé å lage pilskaftet med balsa i midten, det er jo ikke noe poeng i å ha tungt tre med høy bøyefasthet i midten, på samme måte som det ikke er vits i en bue. - om det da har en hensikt med veldig lette piler, og om ikke limet sørger for å tynge ned pila igjen.

God plan med hardtre i fronten! Den tynne spissen på furupila mi ble ganske oppflisa etter bare få skudd.

Får vel kanskje prøve meg på hornforsterkning av pilnokkene også da. Det blir vel enda viktigere på lavt strengede buer også tenker jeg? Hvor var det du fikk tak på slike passende hornplater?
Kunne jo felt ned surringene, men da blir det jo enda mindre treverk ved nokken, og da er man vel neeesten like langt igjen...

[Are]

Hornplater kjøpes på www.english-longbow.co.uk

[Jorarn]

Tenkte jeg skulle skrive litt om den pila, men vil jo ha med noen bilder, og det der med ftp og sånt tar litt tid, i alle fall her er den....



Som Are sier er det tettvokst furu laminert rundt en ca 4mm tykk kjerne av balsa, omtrent som vist på tegningen (..ja jeg vet at strukturen ikke ligner på furu, men det var det jeg fant).
Den er 760 mm lang og ca 9mm på det tykkeste, vekt ca 14 gramm (inkl. stålspiss)
Den gikk ca 180 m. skutt med en 42# heltre flatbue av ask.

[nilstor]

Som et lite apropos (eller malapropos, det blir som man ser det), kan jeg jo fortelle eventuelle interesserte om hva som kan skje når man omgås kraftige buer og tynne piler, og i tillegg er slurvete i slippet.

Jeg skulle teste ut et par lengdepiler med 110-punderen for et par år siden. Den ene pilen, av gran, var vel ikke mer enn drøyt 8 mm på det tykkeste. Jeg dro til for fullt, og presterte et usannsynlig rafsete slipp. Pilen smalt i buen, og gikk deretter nesten i oppløsning. Den knakk på to steder, rett foran fjærene og like bak midten. Fjærdelen landet 5-6 m fra meg til høyre, midtdelen er fremdeles savnet, mens spissen gikk skrått venstre og boret seg i bakken 160 m borte på enga.

Det har knekt 3-4 piler i skuddet for meg, men bare denne ene gangen fikk jeg et lite rift i hånda mellom tommel og pekefinger. Denne pilen røk fordi den slo i buen pga dårlig slipp. Normalt ryker pilen pga for kraftige vibrasjoner noen meter etter at den har forlatt buen. Det er følgelig ikke farlig for skytteren, men det kan være en potensiell fare for eventuelle tilskuere. Men hvis alle står bak skytelinja, er det ingen fare. Men ergerlig er det jo.

[Jadda]

Man kan jo spøre seg hovr sundt er det for disse sterke buene å skyte så lette piler. Siden jeg har en forkjærlighet for ryterbuer har jeg lest litt rundt dete. Herdot skrev bl a at skyteren skjøt lengere enn noe nandre, men at deres piler ikke gikk igjennom rustninger. Videre har man funnet er rekke beinspisser i område rundt tyrkia/hellas. Beinspisser er nok adskillig lettere enn metall. Ryterbuene hadde faktisk ganske tykke strenger sammenlignet med de vi bruker i dag. Men som Nils påpeker er en god skyte teknikk meget viktig slik at all energien man gir går over til flukt og ikke til friksjon av pil mot bue unødig slingring i luften etc. Da jeg laget flightpiler for et par år siden brukte jeg andefjær som jeg kjøpte på fluebinder butikk. De er mye tynnere enn kalkun/gås og gir følgelig mindre luftmotstand

[Sturlabuer]

Det ble spurt om noen hadde testet piler av osp i en annen tråd, men jeg tenkte at svaret like gjerne kunne passe her.
Jo, jeg lagde en testpil av osp i fjor sommer. Den var vel egentlig ment å være en lengdepil, men endte opp litt robust med en gummibluntspiss for å teste styrken litt.
Den ene pila som traff furuleggen 30m unna var selvfølgelig denne, og da døde den. Osp er et lett materiale og styrken så som så.
Jeg synes osp minner om POC, men lukter ikke like godt . Jeg har heller ikke særlig god erfaring med POC, de pilene knekker jeg veldig fort,
fæl til å treffe et eller annet hardt BAK blinken. Ospepilen ble siden limt sammen igjen for å se hvor langt den kunne gå med vanlig stålspiss og
7" svanefjær (den smale siden fra vingefjøra) ,
den dalte ned der de andre bedre blinkpilene mine sto i bakken.

Lars

[Kviljo]

Siden det er importforbud på fjær nå om dagen må man rasjonere litt:



8)

[Are]

Det var smått ja.

Men som nevnt i en annen post er det fremdeles fullt mulig å få tak i styrefjær fra utlandet. ingen fare.

Regner med det er styrefjær til lengdepiler du har avbildet. I så fall kan jeg opplyse om at det påståes at den formen på styrefjær som er mest effektiv til lengdeskyting er parabol form, eller bananacut som den også kalles. Selv klipper jeg fjærene i denne fasongen og lar dem være ca 6 mm høye og 25 mm lange.

[Kviljo]

Høres rett ut det. Parabolformede gir nok mindre drag enn firekanta. Om ikke halv-dråpeformede er enda bedre?

Er fersk i lengdeskyting,(eller var det bueskyting ) så jeg tenkte å teste ut forskjellige tønne-former først, og se hvilke som duger, og prøve hvor små fjør som går overens med de forskjellige formene. Fjørene bør egentlig ikke være nødvendige.
Var på innendørsskyting i kveld, og den med minst fjær tok sin egen vei, rett til veggen og knakk Så da vet man det, hehe.

Men takk for tipset! Jeg må absolutt lage noen slike fjører også

[nilstor]

Det er nok de minste styrefjærene jeg har sett, iallfall!

Hvis pilen er sånn høvelig framtung, og den ellers passer til buen, trengs det strengt tatt ikke styrefjær. Fjær bremser faktisk ganske mye, så det hadde jo vært en fordel å sløyfe dem. Men det foresvever meg at reglene sier det skal være styrefjær i naturmaterialer? Stemmer det?

Og pilene ser jo mye finere ut med fjær, da! Vi kan da ikke helt underslå det estetiske i idretten!

[Kviljo]

(og stemmer det at minimumet er 6x3mm? Kan man da lage de parabolformede også, med makslengde 6mm og makshøyde 3mm? Eller må det være slik jeg forestilte meg, med et rektangel á 3x6mm "inni" fjøra?)

Eller enklere sagt, hvor finner man reglene?

Hvis pilen er sånn høvelig framtung, og den ellers passer til buen, trengs det strengt tatt ikke styrefjær.

Just! - det funker iallefall uten fjør på atlatl-spyd, og aborginerne bruker visst ikke fjør i det hele tatt, men så blir det jo desto mer ømfintlig for å aksellerere pila/spydet i ei rett linje.

Så er det jo noen som tenker at ei framtung pil vil "styre" nedover. ...noe som stemmer om man holder pila horisontalt og slipper den. Usikker på hvor mye det har å si når den blir skutt ( ?) Det er vel sannsynligvis en god grunn til at tyrkerpilene er baktunge, enten det er pga dette eller for å få rett spine.

[Are]

Sakset fra hjemmesiden til Norsk langbuelag. Dette er regelverket som brukes under NM på Stiklestad og ellers i andre lengdeskytingskonkurranser:

Piler:
Kun piler av tre tillates. Moderne maling tillates brukt til pynt og eventuell beskyttelse / impregnering. Fjær kan være av hvilken som helst type naturfjær - kunststoff eller plastnokker uansett type tillates ikke. Pilspiss kan være av hvilket som helst materiale - ingen vektbegrensing.

Med andre ord. Man skal ha styrefjær av fugl, og ingen minstemål. Men det er begrenset hvor små fjær som er praktiske. Som Nils nevner må man være litt estetsike. Jeg har tatt målene mine fra noen tyrkiske fluktpier. Der er fjærene mer i halv dråpefasong.

Store styrefjær kompanserer for mye annet, men hvis stivheten på pila er riktig, behøves kun små fjær. Jeg har skutt lengde med gal stivhet på pilene, og de forsvant ut i det blå mens de svingte mye fra side til side, Det er det mye luftmotstand i. Og for å kompansere for dette måtte jeg montere større fjær. Bortkastet.

I vindstille vær skal visstnok piler som er svakt framtunge gå best. Nils har annen erfaring så vidt jeg husker. Visstnok foretrakk tyrkerne å drive lengdeskyting i kraftig medvind og da skal visstnok baktunge piler gå bedre. Framtunge skal gå bedre i motvind. Dette har jeg eksperimentert fint lite med selv, jeg bare referer til det jeg har plukket opp andre steder.

[nilstor]

Jeg har vel kanskje ikke noen annen erfaring med baktunge piler av tyrkisk type, det er vel heller snakk om det er den eneste erfaring jeg har med lengdepiler. Men som jeg visstnok har nevnt tidligere, holder jeg nå på med et sett lengdepiler av mer konvensjonell type, litt framtunge, mao. Det skal bli interessant å samenligne dem med de "tyrkiske".

Imidlertid er det et uomtvistelig faktum at verdensrekorden på ettusentohundreognoen meter er satt med en tønneformet, framtung pil, rett nok av karbon, med "fjær" laget av innmaten i en floppy disc.

Jeg har undret meg en del over den meget spesielle formen på tyrkerpilene. Tyrkerne foretrakk å skyte i kraftig medvind, så kanskje er pilene tilpasset dette. Men etter mitt ringe skjønn, burde det gå bra i medvind med "vanlige" piler også, følgelig er jeg ikke helt komfortabel med den forklaringen. Er formen heller en konsekvens av den voldsomme aksellerasjonen i en 150 punds komposittbue utløst med tommelring? Pilene deres var jo tross alt av tre, som ikke tåler tilnærmelsesvis så mye som karbon. Måtte pilene være litt tykke bak for å holde, og følgelig tynne framover for å spare vekt? Noen der ute som har en plausibel forklaring?

Men nå kan jeg knapt vente til telen har gått, for da skal jeg ut og prøveskyte nye lengdepiler! Skal holde dere orientert!

(Og det jeg har skrevet her, tror jeg nok at jeg har vært inne på tidligere, men hvis man skal bli Bueskytter, har man ikke annet å gjøre enn å kaste seg over tastaturet og produsere innlegg!)