Lengdepiler

Alt om mekking av piler.

Moderator: GreenMan

Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3657
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Legg inn av Kviljo »

Ahh, men det er jo genialt! Bare mitt hode som har trodd at det var noen begrensning på fjørene da. Får finne en skikkelig snaky bue (senterskutt :lol: ) og noen heftig tykke piler med fjør á 1x1mm, hehe :wink:

Båb båb :)

Vanskelig å forestille seg hvordan aerodymaniske greier oppfører seg, men det hørtes jo litt rart ut med en forskjell i medvind/motvind. - iallefall om pila går fortere enn vinden i hele flukten. Men det kan vel tenkes at de aerodynamiske kriteriene pila bør ha forandres jo fortere lufta passerer pila.

Og som det nevnes her, man skal vel ikke se bort fra at andre kriterier må gå foran de aerodynamiske, når man bruker så kjappe og kraftige buer. Kanskje de måtte være stivere bak for å tåle kraften disse tyrkerbuene hadde på lavt trekk, både med tanke på å ikke bli kløyva, og spine.
- Ivar Malde
mob: 991 55 405

Kviljo Buemakeri
Brukeravatar
Truls med bogen
Mester
Innlegg: 549
Registrert: 10 jan 2006, 15:03
Bosted: SON
Sted: Son

Legg inn av Truls med bogen »

Her er noen snart 100 årige tips fra Dr. Saxton Pope (1875-1927), ut på uglejakt gutta boys!! og bambus vokser jo reglemessig, vinterstid, over mange norske fjelloverganger??..(Saxet fra hans "Hunting with the bow and arrow")

..........In shooting for distance, of course, a very light missile is used, and
nothing but empirical tests can determine the shape, size, and weight
that suits each bow. Consequently, we use hundreds of arrows to find
the best. For more than seven years these experiments have continued,
and at this stage of our progress the best flight arrow is made of
Japanese bamboo five-sixteenths of an inch in diameter, having a
foreshaft of birch the same diameter and four inches long. The nock is
a boxwood plug inserted in the rear end, both joints being bound with
silk floss and shellacked. The point is the copper nickel jacket of the
present U. S. Army rifle bullet, of conical shape. The feathers are
parabolic, three-quarters of an inch long by one-quarter high, three in
number, set one inch from the end, and come from the wing of an owl.
The whole arrow is thirty inches long, weighs three hundred and twenty
grains, and is very rigid.

With this I have shot three hundred and one yards with a moderate wind
at my back, using a Paraguay ironwood bow five feet two inches long,
backed with hickory and weighing sixty pounds. This is my best flight
shot.

It is not advisable here to go further into this subject; let it stand
that the English yew long bow is the highest type of artillery in the
world.

Although the composite Turkish bows can shoot the farthest, it is only
with very light arrows; they are incapable of projecting heavier shafts
to the extent of the yew long bow, that is, they can transmit velocity
but not momentum; they have resiliency, but not power.............

The greatest distance shot by a modern archer was made by Ingo Simon,
using a Turkish composite bow, in France in 1913. The measured distance
was four hundred and fifty-nine yards and eight inches. That is very
near the limit of this type of bow and far beyond the possibilities of
the yew long bow. But the long bow is capable of shooting heavier
shafts and shooting them harder........................

.............In testing the function of these bows and their ability to shoot, a
bamboo flight arrow made by Ishi was used as the standard. It was
thirty inches long, weighed three hundred and ten grains, and had very
low cropped feathers. It carried universally better than all other
arrows tested, and flew twenty per cent farther than the best English
flight arrows..........

To make sure that no element of personal weakness entered into the
test, I had these bows shot by Mr. Compton, a very powerful man and one
used to the bow for thirty years. I myself could draw them all, and
checked up the results.

It is axiomatic that the weight and the cast of a bow are criteria of
its value as a weapon in war or in the chase. Weight, as used by an
archer, means the pull of a bow when full drawn, recorded in pounds.

The following is a partial list of those weighed and shot. They are, of
course, all genuine bows and represent the strongest. Each was shot at
least six times over a carefully measured course and the greatest
flight recorded. All flights were made at an elevation of forty-five
degrees and the greatest possible draw was given each shot. In fact we
spared no bows because of their age, and consequently broke two in the
testing.

Weight Distance Shot
Alaskan....................... 80 pounds 180 yards
Apache........................ 28 " 120 "
Blackfoot..................... 45 " 145 "
Cheyenne...................... 65 " 156 "
Cree.......................... 38 " 150 "
Esquimaux..................... 80 " 200 "
Hupa.......................... 40 " 148 "
Luiseno....................... 48 " 125 "
Navajo........................ 45 " 150 "
Mojave........................ 40 " 110 "
Osage......................... 40 " 92 "
Sioux......................... 45 " 165 "
Tomawata...................... 40 " 148 "
Yurok......................... 30 " 140 "
Yukon......................... 60 " 125 "
Yaki.......................... 70 " 210 "
Yana.......................... 48 " 205 "

The list of foreign bows is as follows:

Weight Distance Shot
Paraguay...................... 60 pounds 170 yards
Polynesian.................... 49 " 172 "
Nigrito....................... 56 " 176 "
Andaman Islands................45 " 142 "
Japanese.......................48 " 175 "
Africa.........................54 " 107 "
Tartar.........................98 " 175 "
South American.................50 " 98 "
Igorrote.......................26 " 100 "
Solomon Islands................56 " 148 "
English target bow (imported)..48 " 220 "
English yew flight bow.........65 " 300 "
Old English hunting bow........75 " 250 "


It will be seen from these tests that no existing aboriginal bow is
very powerful when compared with those in use in the days of robust
archery in old England.....................
Bilde
Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3657
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Legg inn av Kviljo »

Artig artig :) Må ikke komme her og kødde med ELB, hehe

Hmm, hvordan ser en "English yew flight bow" ut mon tro.
Kanskje bare en kort breiere vanlig langbue?

Tela slapp taket litt i dag, så da ble det litt testing. Skaut i motvind, og to av pilene ville bare stikke av, hehe. De to var veldig lette foran, mens de med tyngdepunktet lengre fram fulgte en mer helselig bane.

Faktisk var det ei bjørkepil med feltspiss og bare avsmalnet bakover, som gikk lengst blandt de andre furupilene uten spiss. Spaserte opp 212 meter. Skutt med min mindre effektive flatbue :oops:

La også merke til at de to som tok sin egen retning nærmest flaut (flyte-flaut-har flytt?) på lufta! Ser gjerne for meg at slike piler har ganske stort potensiale om man kunne få de til å oppføre seg pent, og kanskje i tillegg utnytta litt medvind!
- Ivar Malde
mob: 991 55 405

Kviljo Buemakeri
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2370
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Legg inn av Are »

Det er lenge siden jeg tok min fysikk og jeg trenger litt hjelp.

Noen teoretiske spørsmål:
Hvis man tenker seg to piler med nøyaktig samme egenskaper, sett bort fra vekta. Den ene er tung, den andre lett. Begge blir skutt ut med samme hastighet og vinkel. Går de like langt? Eller går den lette lengst, eller den tunge lengst?

Jeg leste et sted at man i fuktig vær (England) burde bruke tyngre piler for at vannet i lufta ikke skulle bremse pila så mye. Mens man i tørrere strøk (Texas) burde bruke lette piler. Er det noe i det?
Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3657
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Legg inn av Kviljo »

Den tyngste går lengst! (men det gjør den ikke i praksis, fordi den tunge pila vil få mindre fart enn den lette, dersom de ble skutt med samme bue)

Men dersom man forutsetter at de har samme hastighet, så vil jo den tyngste pila ha lagret mer energi. Man kan jo sammenlikne lufta den skal fly igjennom med en skum-blink. De tyngre pilene slår lengre igjennom enn de lette, ergo vil den tunge pila også være mindre påvirket av motstanden i lufta.

(man må vel huske på at gravitasjonskraften er den samme for alt, enten det er lett eller tungt)
- Ivar Malde
mob: 991 55 405

Kviljo Buemakeri
nilstor
Mester
Innlegg: 554
Registrert: 09 jan 2006, 09:53
Sted: Levanger, Norway

Legg inn av nilstor »

Nå er telen gått også i Nord-Trøndelag, og i går var vi et par stykker ute og prøvde lengdepilene på jordet til en vennligsinnet bonde hersteds.

Undertegnede testet ut to nye, tønneformede piler på 18,2 og 19,6 gram, totallengde 29 tommer, og 8 mm på det tykkeste litt foran midten. Fjær av kalkun, bananformede, 25x6 mm. For sammenligningens skyld tok jeg også med den eneste "tyrkerpilen" (12,5 gram) som har overlevd, med fjær trimmet ned til samme størrelse.

Jeg skjøt med en recurvebue med Yamaha EX karbonlemmer(hjemmelaget midstykke av flammebjørk, har da ikke helt hengitt meg til romfartsteknologien heller!), 62 tommer lang, 55#@28" (formedelst en vond skulder er jeg p.t. ikke i stand til å bruke "Big One" på 110, men bare vent!). Pilene ble skutt i noe motvind, og resultatet ga grunn til ettertanke, selv om hver pil ikke ble skutt et tilstrekkelig antall ganger til at resultatet ble helt statistisk signifikant.

Men altså: Den pilen som gikk lengst hver gang, var den tyngste tønneformede pilen, mens "tyrkeren" hver gang havnet bakerst, det kunne vel dreie seg om rundt tretti meter eller så på det meste. Vi skrittet opp den lengste pilen, og kom til 250 skritt. En "skrittest" mot målebånd etterpå, tyder på at det lengste skuddet faktisk må ha vært i nærheten av 250 meter.

Det er litt for mange variabler som vi ikke undersøkte her til at jeg skal dra noen bombastiske konklusjoner, men i forhold til forutsetningene tyder ting på følgende:

1. Tønneformede piler går lenger enn nålformede.
2. Piler på rundt 20 g beholder farten bedre enn piler på rundt 12-13 g.

Jeg understreker at dette er heller tvilsom vitenskap, men det har iallfall gitt meg en pekepinn. Og nå kan jeg knapt vent til skulderen er bra igjen, og så ta med meg "Big One" ut på et vindstille jorde, for den gode, gamle langbuen går lenger enn buen av kullstoff!

Noen ord om teknikken til slutt:
Jeg hevet buen til korrekt skuddvinkel (eller så korrekt som det er mulig å få den uten vinkelmåler!), dro med en jevnt aksellererende bevegelse, og slapp mens farten var på det høyeste. Tror faktisk det funket!
Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3657
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Legg inn av Kviljo »

Dette var artig lesing 8)

Det kan nok tenkes at motvind fører til at pilene blir mer ømfintlige for retnings-ustabilitet. Og da vil jo framtunge virke bedre enn baktunge.

I tillegg har jeg en teori om at tyrkerpiler er tykkest bakerst, fordi de trengte mest spine akkurat der siden buene de brukte var veldig kraftige på lavt trekk.

Er og kikker litt på denne siden av og til:
http://www.flightarchery.com/forum/index.php
Der sies det at svakt framtunge piler er det beste. Ligger noen bilder av diverse piler og buer også der.
PS. det sies også at noen av de raskeste buene der er rundt 70 pund, om jeg husker rett. (bedre for skuldre enn 110 8) )

Har dere prøvd å kaste ei pil som med vektsenter midt på? Om man treffer vinden/kaster rett, ser man tydelig hvordan den nesten flyter på lufta. - mens framtunge piler helst vil peike nedover og derfor også styrer seg selv nedover. Så det er nok en balansegang her, mellom nøytrale piler som flyter bra på lufta, og framtunge piler som trenger små fjører for å være stabile.
- Ivar Malde
mob: 991 55 405

Kviljo Buemakeri
Svar