www.bueforum.no

Fint med lavterskelhumor
Hvis det skulle være noe interesse for å teste om det holder mus på avstand kan jeg kjøre en test i uthuset her:?

Kan du ikke sette opp kamera, så ser vi hvilket valg rakkeren tar. Viltkamera på låven.

Sjekka litt.Verdigris holder neppe mus unna, muligens sopp og indekter. Om ikke annet så SER det giftig ut. Så det er muligen troa har vært større enn effekten.

Mugg og sopp var nok et vel så stort problem som gnagere. Kanskje større. Kanskje jeg skal spørre Hugh Soar. Kanskje han sitter på noen kilder og har noe kunnskap om dette.

Ferdiggris fra Gilde er bedre i steikepanna enn verdigris.

regner med at samtalen med gilde blir problematisk hvis jeg begynner å snakke om verdigris. De vil nok helst vinkle det over til ferdiggris ja. Mye enklere.

Siden den tråden her har utviklet seg til en tråd i lavmålshumorens ånd slenger jeg meg på:

Når du skal i kontakt med Gilde bør du nok heller snakke om verdig gris. Det vil de nok like.

Jeg kan spørre etter nyretalg som er en gris verdig. Da kommer nok leppa til Gildemannen på gli. Kanskje jeg burde få med meg Oddbjørn. Han bor nærme Gilde han og.

Har nå fått testet å lage verdigris med tynne messingplater, og det går. Håper på å få nok til å lage gugge til noen piler innen ikke alt for lang tid. Bilder kommer etterhvert.

I dag kom forsendelsen fra Hector Cole i posten med tre spisser. I tillegg har jeg litt annet liggende som skal brukes.

Øverst til venstre - heavy war bodkin fra Hecor Cole, vekt 30 gram
Til høyre for den - type 16, Chester, vekt 17 gram
Helt til høyre øverst - Tudor stil bodkin, vekt 9 gram
Nederst til venstre - Bodkin smidd av Russel Thomas, vekt 23 gram
Nederst til høyre - platebryter type ekstra tung, smidd av Anders Helseth, vekt beskjedne 40 gram

Kan bli noen kule piler dette.

Tøft. Jeg har handlet spisser som han har smidd hos Richard Head longbow. Kanskje jeg skal ta direkte kontakt med Hector Cole neste gang. Høres ut som en ide.
Jeg har forøvrig blitt fått et navn på en kontaktperson ang. nyretalg. Ringer Gilde i løpet av uka.

http://www.theenglishwarbowsociety.com/ ... hes_01.jpg
Her er livery pila som er brukt som eksempel. Laget av Hilary G. Svært pent. Som dere ser så er det ikke nødvendig å drukne pila i verdigris. Bare et tynt lag utenpå surringene.

Personlig var jeg ikke veldig imponert over den pila. Surringen ser i mine øyne ut som den er for åpen. I tillegg ser det ut som verdigrisen slutter der hornet begynner, ikke der surringen slutter. Også sprittusj da

Pila er fin den. Jeg tror Hilary har prøvd å lage pila som en ekstra pen utgave av slik den kan ha sett ut på midten av 1500 tallet. Jeg tror ikke de var så nøye med surringene, pluss at den stygge sprittusjen er historisk korrekt. Pila har jo vært et masseprodusert standardvåpen og ikke noe som superpirkete håndverkere har laget. Pila gir en fin kontrast mellom grønt og rødt pluss at den har gåsefjør som er svært pent klippet. Rent personlig ville jeg valgt en annen løsning m.h.t surringene og overgangen til hornokken. Der er Are og jeg enig. Dessuten er ku penere enn bøffel, slik at jeg er enig med Are der også. Men pila til Hilary er fortsatt fin.

bowman skrev:Jeg skal spørre etter nyretalg. Finnes det noen bruksområder for dette eller er jeg den eneste som skal ha dette i Norge? Mange duster som jobber på Gilde, garantert.

Jeg er svartkruttskytter og fåretalg var en viktig ingrediens i mange originale kulefettoppskrifter. Jeg har et ganske stort forbruk årlig. Følgelig har jeg også selv en del erfaring med å smelte ut nyretalg av får. Jeg får råstoffet hos den lokale slakteren, men på denne tiden av året er det vanskelig å få tak i. Om høsten når det slaktes lam er det derimot ikke noe problem. Akkurat nå er det litt tørke, men dersom noen trenger en liten mengde kan jeg se om jeg har noe til overs.

Her er et par tips om du vil ha fåretalg som ikke harskner:

• Smelt talget på svak varme i en stekepanne (forbered deg på at huset kommer til å lukte som en blanding av sau og pinnekjøtt i noen dager)
• Tøm det smeltede fettet gjennom en sil og oppi en annen panne fylt med kokende vann
• La vannet kjøle seg ned. Urenheter vil synke til bunns og talgen vil stivne på toppen
• Skift vann, kok opp til talgen smelter og la det kjøle seg ned igjen. Gjenta dette steget to–tre ganger.

Nå har du fåretalg som er fritt for bakterier og annet grums som gjør at talgen harskner. Dersom du oppbevarer det i en lufttett beholder holder den seg i åresvis.

Fåretalg er for øvrig et ypperlig stoff til smøring. Andre bruksområder er talglys (dersom talgen er riktig utsmeltet stinker det ikke), rørleggere bruker det, det brukes i matlaging, i meiseballer og som nevnt, i kulefett.