Hvordan ser 3.300 år gamle piler ut?

[dagsunde]

Jeg er snart ferdig med en replika av Åndfonne-buen, og vil selvfølgelig ha et sett matchende piler...

Kan noen hjelpe meg med linker, bilder & prosa rundt hvordan 3.300 år gamle piler fra Norge ser ut?

[MalaWolf]

Stas!

Sjekk ut bronsealdertrådene: Bronsealderbuer og Bekledning (og tilbehør) i bronsealderen

Her i landet er det bronsealder=yngre steinalder for det aller meste. Så spisser av flint, og noe skifer. Jeg vet kun om en enkelt pilspiss i bronse, fra Sandefjord (står utstilt på Kult. Hist. museum i Oslo Ellers vil jeg tro at alt som fungerer til skaft kan brukes. Surringer av sene, bastfiber eller neslefiber. Fjør - tja .. svane kanskje? Eller annen fugl med litt størrelse. Vet ikke hva de har av funn, men kommer du over funnbeskrivelser av fugl fra perioden kan vi sikkert anta at også fjøra fra arten ble brukt til piler. Bek eller kvae til lim. Det er forøvrig gjort noen veldig tøffe funn i Danmark fra mellomsteinalderen av bluntpiler. De er tøffe!

Det er nå hva jeg trur Men denne Åndefonnebuen var jo brukt til reinsdyrjakt. Kanskje det også er funnet pilspisser i samme området fra perioden? Jeg skal se om jeg kan få arkeologene som har jobbet på plassen i tale BRB!

[MalaWolf]

Her er noe fra FB sida til Arkeologi i Norge:

Meg:
Heisann. Kanskje noen av dere kjenner til funnet av buen i Breheimen. Skulle veldig gjerne ha visst om det også er funnet pilspisser fra samme periode i det samme området?
Spørsmålene er :
1) Hva ble pilene til denne buen laget av, hvilke treslag ble foretrukket til skaft?
2) Type fjør; fra hvilken fugl, hvor lange
3) Hva ble fjøra surret med; bast, nesle eller sene?
...
Vis flere

Jon Amundsen: Glenn, jeg ble forespurt en gang i tiden om å artsbestemme pilskaft funnet i breheimen. Er du interessert, så skal jeg sikkert klare å finne navnet på arkeologen som jobbet med temaet, og var tilknyttet Vitenskapsmuseet.

Meg: Jess! Svært gjerne

Lars Pilø: Glenn, Buen er jo fra eldre bronsealder og jeg kjenner ikke til at det er gjort funn av pilskaft fra denne perioden i Breheimen og omkringliggende fjellstrøk, i alle fall er det ikke noen som er datert til bronsealder ennå. Mulig det kan være noen i Oppdalsfjellene, det kan du høre med Martin Callanan på NTNU om.

Arne Anderson Stamnes: Tror de fant pilespisser av skjell oppi oppdalsfjella. Martin Callanan er nok riktig person å snakke med.

Vi får forsøke komme i kontakt med denne Martin Callanan ..

[SilentG2]

IVAR=????!!!!!!!!!!!! 8)

[dagsunde]

Sendte akkurat en mail til Callanan nå, så får vi se...

[dagsunde]

Sendte akkurat en mail til Callanan nå, så får vi se...

Fantastisk! Callanan svarer med en utfyllende mail, der han fastslår at når det gjelder BA piler i Europe generelt er det veldig få funn publisert, men...

(Müller-Beck, H. 1965. Seeberg-Burgäschisee-Süd. Teil 5. Holzgeräte und Holzbearbeitung. Acta Bernensia. II.)
(Prescott, C. 1986: Chronological, typological and contextual aspects of the Late Lithic Period. A study based on sites excavated in the Nyset-Steggje mountain valleys, Årdal, Sogn, Norway. Unpublished Cand. Philol thesis. University of Bergen.)

(Tekstene nedenfor er tilgjenglig på nettet).

Ramstad, M. 1999. T16056-et myrfunn fra Frøya. SPOR (1): 21-25.

Rydh, S. 1968. Ett gotländskt fynd av benpilspetsar från bronsåldern. Fornvännen 63: 153-165

Oppdalsfunnene er fremdeles under arbeid, men han lovte å holde meg oppdatert når resultater foreligger... (Nyåret?).

Tusen takk, Callanan!

[dagsunde]

Her er svaret fra Callanan i sin helhet (gjengitt med tillatelse):

Hei Dag,
Og takk for eposten. Artig å høre om prosjektet ditt og få se de ulike trinn i prosessen.

Når det gjelder BA piler i Europa generelt er det veldig få funn publisert. Det var til og med en gang foreslått at pil og bue kanskje gikk ut av bruk i Europa i denne perioden (Clark). Men mangel på funn er nok et skevt bilde, særlig når sammenlignet med Neolittisk tid hvor man har så mange flotte funn fra innsjøene i sentrale Europa.

e.g.
(Müller-Beck, H. 1965. Seeberg-Burgäschisee-Süd. Teil 5. Holzgeräte und Holzbearbeitung. Acta Bernensia. II.)

Det vanligst kilde til info om BA pil og bue teknologi i norden er desverre fremdeles steinspissene som er funnet på boplasser el lig. Det finnes en god samstilling av hovedtypene i en hovedfag fra Bergen som er fremdeles gjeldene.

(Prescott, C. 1986: Chronological, typological and contextual aspects of the Late Lithic Period. A study based on sites excavated in the Nyset-Steggje mountain valleys, Årdal, Sogn, Norway. Unpublished Cand. Philol thesis. University of Bergen.)
Det finnes imidlertid et par unntak til dette i Skandinavia. (Tekstene nedenfor er tilgjenglig på nettet).

Ramstad, M. 1999. T16056-et myrfunn fra Frøya. SPOR (1): 21-25.

Rydh, S. 1968. Ett gotländskt fynd av benpilspetsar från bronsåldern. Fornvännen 63: 153-165.

Vi har en del nye funn fra Oppdal de seneste årene som vil nok være av interesse til deg i denne sammenheng. Men vi jobber fremdeles med disse funn og har ingen klare resultater ennå. Jeg noterer eposten din og skal sende deg resultatene og infoen når det er klart (nyåret?).

I mellomtida lykke til videre med bueprosjektet.

Beste hilsninger,
Martin Callanan

Department of Archaeology and Cultural History
Museum of Natural History and Archaeology
Norwegian University of Science and Technology NTNU
N-7491 Trondheim

[dagsunde]

http://www.ntnu.no/c/document_library/g ... upId=10476 (Side 21).

http://fornvannen.se/pdf/1960talet/1968_153.pdf (Side 153).

--
Dag.

[Bowman]

Spennende prosjekt Dag. Du får lære oss å lage bronsealderpiler når den tiden kommer.

[dagsunde]

NRK i dag:
http://nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og ... /1.8359934

[MalaWolf]

http://www.ntnu.no/c/document_library/g ... upId=10476 (Side 21).

http://fornvannen.se/pdf/1960talet/1968_153.pdf (Side 153).

--
Dag.

http://www.unimus.no/arkeologi/forsknin ... rch=T16056
Pil av furu står det, og spiss av flint surret med bast ...

kilde

16056.
Pil med odd av flint og et 41 cm langt stykke av skaftet av furu (fig. 5 a-b). Spissen er av megalitisk type, med trekantet, slankt, rundt om hugget blad, hvis tverrsnitt er rhombisk. Eggene retouchert. Bladet ender i en smalere tange, hvorav den større del ligger skjult i en med bast omviklet spalte i skaftet. Tangens lengde sees dog å være ca. 1,5 cm; spissens hele lengde 5,5 cm, største bredde ved overgangen til tangen 1,5 cm. Odden er litt avstumpet. Skaftet er rundt og smalner litt av mot den nedre, nu avbrutte ende. Det er inntil 1,1 cm tykt. Av bastsurringen er endel i behold. Den har dekket kløften og det umiddelbart tilstøtende parti av skaftet i en lengde av 2,7 cm. Hvor beviklingen har hørt opp, sees spor av et sort, harpiksaktig stoff. Til formen kan mulig sammenlignes typer som T 12968, Eikrem, Tingvoll (Tilv. 1924, s. 52, fig. 19), T 12223, Fevåg, Stjørn (Tilv. 1920, s. 51, fig. 13), T 13968, Urshalsen, Kolvereid (Tilv. 1929, s. 19, fig. 1). Typen er blitt betraktet som østeuropeisk, sml. J. Ailio: Die steinzeitlichen Wohnplatzfunde in Finland, Fig. 35 og Taf. 14, Fig. 23, Taf. 17, Fig. 22; S. PÄLSI i Finska Fornminnesföreningens tidskr. XXVIII, s. 185, pl. V, fig. 2, 4, 8; G. Hallström: Kan lapparnas innvandring fixeras?, s. 61; A. Bjørn: Nye boplassfund fra yngre stenalder i Finnmark, s.27. Det kan dog bemerkes at de norske funn er utpregede kystfunn. Dette interessante funn er gjort i en torvmyr innenfor Yttersian på Sistranda, Nord-Frøya, Frøya pgd., Sørtr., (matr.nr. 1620000230000) ca. 1500 m vest for sjøen. Pilen stod noe på skrå med odden i myrbunnens grus. Funnstedet, som ligger i nærheten av flere flintplasslokaliteter, ble besiktiget av konservator i oktober 1941. Myrens dybde var her 2 m. Myrbunnens høyde o. h. ble barometermålt til 31 m. Da myrene på denne tid var meget bløte med adskillig grunnvann, måtte man oppsette med å ta en myrsøyle til pollenanalyse m. m. Ikke mange meter herfra skulde også nylig være funnet en annen flintpil med skaft, likeledes stående på skrå i myrbunnen, men denne ble dessverre ikke tatt vare på. Pilen ble innsendt av fullmektig Hans Grønskag.

[MalaWolf]

Spennende prosjekt Dag. Du får lære oss å lage bronsealderpiler når den tiden kommer.

Jess, knakkekurs i regi av Langbuelaget hadde vært en ide ... just sayin' ..

[dagsunde]

Spennende prosjekt Dag. Du får lære oss å lage bronsealderpiler når den tiden kommer.

Jess, knakkekurs i regi av Langbuelaget hadde vært en ide ... just sayin' ..

Hmmm...
Da må jeg ta et kurs selv først. Noen som vet om kurs i Norge?

[Are]

Jess, knakkekurs i regi av Langbuelaget hadde vært en ide ... just sayin' ..

Hmmm...
Da må jeg ta et kurs selv først. Noen som vet om kurs i Norge?[/quote]

Bli venn med Flint Smed på FB, så burde vel det løse seg. Det kan jo hende det er flere på forumet her som er interessert.

[MalaWolf]

Det var snakk om knakkekurs her på Østlandet nå i høst i regi av Flinet Smed (M . Kutchera) - uten at det ble gjennomført. Om vi klarer å raske sammen en 6-7 deltagere bør vi vel klare å få dette til ...

Jeg var i kontakt med Morten ang dette i sommer ... så kjenner dere litt av rammebetingelsene

Jeg har sett på kalenderen min, og jeg er ferdig med DKS-turneen min rundt 15. september. Etter det kan vi godt prøve å arrangere et kurs. Det bør gå over minst to lange dager. Jeg foreslår at vi i første rekke konsentrerer oss om flekker og produksjon av pilspisser og andre prosjektiler. Vi begynner med slutten av istiden og jobber oss opp mot yngre steinalder og bronsealder, med litt sidesprang til det amerikanske kontinentet. Jeg har mye obsidian, og det er et godt materiale å jobbe med når en skal prøve flateretusjering for første gang. Jeg kommer til å ha med meg det utstyret vi trenger.
31. juli

14:12
Glenn Andre Eriksen
Glimrende Lokaler ? Hvor kan dette holdes? Pris?

14:23
Flint Smed
Sted og lokaler har jeg ikke tenkt på ennå. Det kommer litt an på hvor hovedtyngden av deltagerne kommer fra. Forhåpentligvis kan vi koble oss opp mot et museum eller opplevelsessenter, eller kanskje finnes det noe så enkelt som en stor garasje, halvtak eller låve. Fasilitetene spiller i grunnen ikke så stor rolle bare det er plass og lys nok. Det beste er i grunnen å slå flint utendørs, både på grunn av lys og støv.
Normalt har jeg pleid å ta rundt 2000 for et slikt kurs, ikke minst fordi det er kostbart og tidkrevende å skaffe råmateriale og langt å reise. Det bør også være et minimum på 4-5 deltagere og helst ikke så mange flere enn 10, slik at jeg har tid til å hjelpe og veilede alle. Blir det for stor pågang, får jeg heller arrangere flere kurs.