45 grams pilspisser fra vikingtid

Alt om mekking av piler.

Moderator: GreenMan

Svar
Brukeravatar
Vegard
Nybegynner
Innlegg: 15
Registrert: 04 apr 2006, 18:46
Sted: Oslo

45 grams pilspisser fra vikingtid

Legg inn av Vegard »

Hva mener buefolket om total pilvekt og buestyrke for de aller tyngste av pilspissene fra vikingtid. Det er snakk om den vanligste pilspissformen fra vikingtiden, med tveegget blad, egnet for jaktbruk (og sikkert også mannedrap): http://www.dokpro.uio.no/Rygh/R539.jpg

De tyngste veier helt opp i rundt 45 gram (de fleste veier riktignok mellom 10 og 20 gram, men nå er spørsmålet den øvre ekstremiteten). 45 gram (690 grain) er jo tre til fire ganger tyngre enn vekten av pilspissene man benytter til storviltjakt i dag, etter hva jeg forstår. Hva kan man anta at eventuelt vekten og tykkelsen av selve skaftet på en slik pil vil være (jeg gjetter også på en rimelig kraftig bue, men hvor kraftig?), og antar man heller vil benytte ask enn furu til et slikt pilskaft. Jeg forestiller meg at skaftet må opp i noe sånn som 60 grams vekt (920 grain) og kanskje 11 mm tykkelse for å få en fungerende pil med en så tung pilspiss. Dette er kun en teoretisk vurdering fra min side, uten praktisk erfaring til å kunne vurdere dette. Det er her den ærede forsamling på dette forumet kommer inn...
- Vegard Vike
Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3650
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Re: 45 grams pilspisser fra vikingtid

Legg inn av Kviljo »

Noen særdeles interessante spørsmål :)

Jeg fikk ikke veid den svære tverrspissen fra Jotunheimen, men den må være en av de tyngste. Den hadde forskaft som var 10mm tykt, om jeg husker rett. Det var jo helt foran på skaftet, så om man regner med i alle fall svak tønneform (som er sannsynlig for skaft med forskaft) bør skaftet ha vært 11-12mm på det tykkeste. Men dessverre er det ikke noe direkte forhold mellom skafttykkelse og spine. Til det varierer treets stivhet for mye. De fleste skaftene er bjørk og furu. Mener jeg har sett ett av ask fra folkevandringstid, men det var ganske tynt. Derfor er det ikke helt greit å sammenligne med materialet fra england heller, der man har omtrent 12mm skafttykkelse kombinert med 120#+ buer. Med visse forbehold kan man nok likevel bruke Mary Rose-materialet som sammenligningsgrunnlag. Det største forbeholdet er nok at det engelske materialet har vært beregnet for større avstander enn jakt-materialet vi har fra f.eks Jotunheimen. Skal man skyte langt bør pilvekta være mindre i forhold til buevekta. - det kan jo tyde på at buene brukt til jakt her, har vært noe svakere enn de fra England, og det gir jo mening. Men hvor langt ned man kan gå på vekt-skalaen før de tunge jaktpilene blir ubrukelige, er en annen sak. Energi-messig kan man nok gå ganske langt ned, men kanskje ikke sett i forhold til hvor beregnelig pilbanen blir med svak bue og tung pil. Et sted mellom 60 og 100 pund, er nok sannsynlig.

Tenkte jeg skulle skrive en doktorgradsavhandling på dette, om jeg får tid og lov ei gang.
- Ivar Malde
mob: 991 55 405

Kviljo Buemakeri
Svar