Dag´s Bue-Bu

[Christian]

What sorcery is this?
Burn the witch!

[Bowman]

Bare det ikke blir en maseformel. Jeg har jaggu hoppa over den jeg og. Har laget over 15 stk. elb uten at jeg føler at noe har mangla. De blir der de blir. Men jammen skal jeg ta for meg formelen på sengekanten.

[Hardwood]

Haha.... ingen heksekunst ! Mange får nerver når de hører ordet "formel", og det skjønner jeg godt. Men det er ikke nødvendig å regne ut noe som helst ! Her, fra,TBB 4 :

20140807_135732.jpg

(54.45 kiB) Lastet ned 2903 ganger

Skal buen trekkes til 32 tommer, og du vet lengden, f. Eks 76 tommer, kan du lese av hvor mange unser buen skal veie. En unse er 28,35 g. Så ok, en enkel utregning da i alle fall.
Allan og Dag: det viktigeste er å aldri glemme grunnprinsippene mener jeg. Hvor langt en bue kan trekkes er like mye avhengig av tykkelsen på buen. Jo tykkere den er, jo mindre kan den bøye. I tillegg er det greit å huske på at barlind og osage er mer elastiske enn feks ask og alm, og kan derfor gi mer trekklengde ved samme dimensjoner. Her er en nyttig tabell for å forstå dette :

bend-radius-charta.jpg

(30.22 kiB) Lastet ned 2903 ganger

[Hardwood]

bend-radius-charta.jpeg

(183.47 kiB) Lastet ned 2903 ganger

Barlind tåler ca 1 % strekk, visstnok helt opp til 1,1 %. Osage omtrent det samme. Alm ligger vel på ca 0,8 % . Mål tykkelsen og les av hvor skarp bøyen kan være.
Dette er selvsagt ikke absolutt, men kan være til hjelp for å finne omtrentlig svar, og til å forstå fysikken .

[Christian]

Så det er en formel for tresort? Eller tar den høyde for variasjon i buedraginga? Type reflex, stive tupper, stivt grep/bøyer i hele lengden osv. Eller har ikke det noe å si?

[Hardwood]

Ja, det kan man godt si. Her er et eksempel : la os si at du vil vite hvor skarp bøyen kan være på et område av en barlindbue der tykkelsen er 1,2 tommer. Siden det er barlind, vet vi at det kan tåle ca 1 prosent strekk. Da finner du punktet der de to linjene møtes, og du kan lese av 60 tommer minimum bøyeradius. Du kan ikke bruke dette målet på hele buen med mindre hele buen er 1,2 tommer tykk. I praksis velger man gjerne punkter langs buen hvor du sjekker bøyeradius. Lager du en recurve så gjelder regelen fremdeles, men da må du på en eller annen måte trekke i fra den motbøyen recurvene har, hvis du skjønner hva jeg mener. F.eks. hvis recurvene skal tåle 50 tommers radius og de er dambøyd til 50 tommers radius i motbøy, da skal de i prinsippet tåle å bøye til de blir akkurat rette, altså rettet ut. Håper det var forståelig forklart ?

[dagsunde]

Enig Bjørnar.

Men jeg forsto Allan's spørsmål litt annerledes (på et litt lavere nivå ):

Forholdet mellom N2n og trekklengde:
Da forutsatte jeg at buen er riktig tillret i forhold til design og også for eksempel tykkelse/treslag.

Da vil strengvinkel være en direkte funksjon av lengden n2n og trekklengden.
(Selvfølgelig lett avvikende fra hverandre avhengig av tiller; (Elliptisk/sirkulær...)).

Hvis vi er enige om at denne vinkelen fremfor noe forårsaker stakking
og at det er noe vi vil unngå, så vil det finnes en ideell/max trekklengde for en gitt buelengde.
Enig?

Dette helt på siden av treets mekaniske egenskaper for øvrig, som du veldig fint forklarer over.

[Hardwood]

Javisst, Dag ! Helt enig.
Jeg tenkte mer på det at hvis du lager en Elb som tåler å trekkes til den stacker, så vil ikke nødvendigvis den neste tåle det hvis den er laget kraftigere ved økt tykkelse på lemmene. Så ikke alle buer vil tåle å trekkes til de stacker.

[dagsunde]

Der er vi helt på nett!

[nidrinr]

Masseformelen er sikkert bra, og en god hjelp når man setter seg inn i den. Men je er nå slik skrudd sammen at praksis er mye enklere enn teori.

[Bowman]

Heller nok mer mot Daniel enn mot masseformelen. Den er sikkert nyttig, men jeg sliter med å ha en ingeniøraktig måte å lage buer på. Vi er selvsagt skrudd sammen forskjellig og det er jo det som er gøy. Jeg har nok en mer kunstnerisk tilnærming til håndverket. Derfor blir det mange mer eller mindre ubrukelige buer, slik som potawotomi og andre indianske rariteter.

[Christian]

Lord! Masseformel på en penobscot med reflex i tuppene...

[Bowman]

For ikke å snakke om mohawk på 80# og turborrefleks i tuppene. [SMILING FACE WITH OPEN MOUTH AND SMILING EYES]

[dagsunde]

5mm ask, lett kvistete barlind kjerneved pluss ultraheavy tropisk planke av et eller annet.
Tenk recurve. Tenk laminat. Hva kan dette bli til tro?

[Bowman]

Hmmmmm....ikke godt å si? Tenker du tri-lam?