45 grader "stående" årringer (bilder)

[Kviljo]

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder av den siste "ferdige" buen, så her er de:




Etter jeg hadde sagd ut emnet (med håndsag ) lå årringene så fint på ei side at jeg tenkte den ville passe bra som rygg, selv om årringene i buen ble stående litt på skakka. Det ble litt kunstnerisk rundt håndtaket, og det gikk fint å justere lemmene slik at de ikke vridde seg under bøying.





67 tommer lang ask, og knappe to tommer brei. Trekker 28" og der er den trolig en plass mellom 50 og 60 pund, konkludert ut fra sammenlikning med en annen 50-punder . Noe string-follow ble det jo. Streng av lin ala Are. Satsa på at 20 tråder ville holde, og det var tydeligvis nok.




Var ute og testa den i ettermiddag, og fikk arrangert et lengdeskudd som jeg skritta opp til omtrentlig drøye 190 meter i svak motvind. Pila ser dere på bildet, og er trolig furu (9mm rundstokk fra trelast). Uten spiss og tønneformet, med noen latterlig små fjører som viste seg å fungere over all forventning


Er usikker på hvor mye jeg skal våge å ta av ved nokkene på buen. Vil helst ikke ta av for mye, for å hindre den i å stacke for mye.
80 meter ekstra i lengderetningen begynner å bli langt Så det er klart at det kan bli mer effektivt, selv om det kanskje er styrken som hindrer den mest.

Iallefall, det ser ut til at det ikke noe problem å legge opp årringene på skrå

[nilstor]

Lekker bue, det der! Og den ser ikke ut til å følge strengen mer en det som kan anses som normalt.

Det er ikke helt enkelt å vurdere ut fra bildet hvor tykke bena er ut mot nokkene, men for meg ser de kanskje ut til å være tykke nok(!)? Unødig treverk utover mot endene representerer egentlig bare død masse som stjeler energi som ellers skulle vært overført til pilen. Her gjelder det å fjerne så mye tre som mulig, uten at det går ut over styrken.

Det er ellers utrolig hvor tynne bena kan være rett foran nokkene, 110-punderen min er ikke mer enn snaue 12 mm bred og rundt 11 mm tykk akkurat der, og det er ikke noe som tyder på at den kommer til å knekke. I utgangspunktet var den nesten to cm bred ved nokkene, men etter en omgang med skavkniv, fil og sandpapir på de tretti ytterste centimerene, letnet den riktig nok et par pund eller så, men gikk over tretti meter lenger.

For å få en langbue så rask som mulig, må man tenke seg at hvert bueben arbeider fra grepet og helt ut i spissen, altså på samme måte som når man slår med en svepe. Derfor må den ha minst mulig masse utover mot strengfestet. Når hele buebenet arbeider dynamisk på denne måten, blir også spenningen jevnere fordelt, slik at det ikke så lett dannes stressmerker, og den opplagrede energien utløses på en mer effektiv måte.

Lykke til med nybuen!

[Kviljo]

Takker takker

Målte nokkene nå, og helt ute er de faktisk 2x2cm, med ganske rundt tverrsnitt. Så da har jeg en jobb å gjøre altså

Hmm, litt av tanken med å la den ytterste delen av lemmene være stive, var å hindre buen i å stacke, og på den måten la buen bli kraftigere på kortere trekk. Men for at det skal være effektivt må man vel gjøre lemmene ganske smale ytterst, som du sier.

Men så ser jeg jo også tanken med å la hele lemmene bøye seg, og på den måten fordele bøyinga bedre, slik at buen tar mindre string-follow = mer effektiv. Samtidig vil vil jo også lemmene være så lette som mulig i forhold til bredden, siden hele lemmene bøyer seg.

Slik jeg ser det, vil det kanskje være dumt å gjøre om buen til å bøye helt ytterst nå, da lemmene har tatt mer string follow midt på, enn om jeg hadde designet buen fra bunnen av med tanke på å la lemmene bøye gjennom hele?

Rett meg hvis jeg sier noe feil

[Are]

Kviljo, jeg skjønner ikke helt logikken din med å ha stive lemmer ytterst for å hindre stacking.

Sitat fra TBB 1 s. 54, tekt til illustrasjon: "Note the variation in string angles in the illustration. A working-grip round-in-the-handle-bow (A) permitts the lowest near-tip string-angle. Therefore it is the least-stacking, highest energu-storage bow"

Buen han beskriver er en typisk engelsk middelalderbue som bøyer jevnt hele veien. Disse buene er de av langbuene som bøyer sunnest, minst krumning per lengdeenhet. Av den grunn følger den typen buer strengen forholdsvis lite.

75-punds flatbuen min i ask har stående årringer og er bare 10 mm tjukk ute ved nokkene. Og den bøyer mindre der enn 20 cm lenger inn på lemmet. Så du har mye du kan ta av. Det er som Nils sier. Dødvekt ute ved nokkene er bare en uting. Om du vil ha et stivt parti der ute (mange foretrekker det), bør du fremdeles fjerne så mye treverk som mulig. Fjern treverk til du ser at den begynner å bøye ytterst. Da er du sikker på at du ikke har for mye treverk der.

[Kviljo]

Jo spissere vinkelen er mellom buelem og streng, jo mindre stacking. Dersom buen - relativt sett - bøyer mer midt på og lite ved endene, blir vinkelen lav mellom lemmer og streng. Motsatt, dersom den bøyer lite ved grepet, og mye ut mot nokkene, vil vinkelen bli høyere, og buen vil stacke mer. - samme prinsipp som en recurve

Det at en langbue som bøyer i håndtaket stacker mindre enn f.eks en holmegårdsbue er jo fordi langbuen bøyer mer midt på enn holmegårdsbuen. (men så kompenserer man litt for dette ved å la ytterste del av holmegårdslemmene bøye lite, slik at den ikke stacker så mye likevel)

Men dette er flott folkens, da har jeg en viss ide om hvor mye jeg kan ta av. Det eneste jeg bekymrer meg litt for, er at det blir galt å ta av for mye, siden årringene står på skår. Kanskje vil lemmene vri seg når de bøyes da?

[nilstor]

Selv om buen følger strengen en anelse mer nå, vil du i alle fall få en bedre bue om du tynner den ut mot endene. Den blir dessuten langt mer behagelig å skyte med. Det velkjente håndsjokket skyldes hovedsakelig for tunge bue-ender.

En ting å ta i betraktning, er at dersom endene er stive, så må buen bøye desto mer lenger innover mot grepet, og en mindre del av buen må ta en større del av belastningen. Siden buen også er tykkere der, er det desto større sjanse for at den følger strengen mer, og/eller at det oppstår stressmerker.

[Kviljo]

Jepp, enig.

På en annen side er en bue ála engelsk krigsbue som bøyer i håndtaket også utsatt for mye stringfollow, om man ikke får tilleringa 100% til rundt grepet.

Jeg ser for meg at buestrengen beveger seg fortest når den nærmer seg utstrekkt tilstand. For å skyte langt trenger man da en bue som er kraftig også på kort trekk. Og da vil man ha lite stringfollow, og lite stacking, om man er bundet til en viss pundstyrke. Men å få begge deler på en langbue er nok ikke så lett.

[KEn]

Så du skal ha en lang bue for å få lite stringfollow og høy tidlig dravekt/lite stacking. Og så skal den være kort for å ha lite moment i lemmene.
Stor for å ha my tre å lagre energi i og liten for å bruke energien til å kaste piler istf. bue..

Høres jo enkelt ut...

K

[vargen]

Du er inne på noe dær Ken, men det er mulig. Se for deg en bue med korte lemmer og veeeeldig langt handtak. Noe for lengdeskyting?


-Ole

[Truls med bogen]

Nå blottstiller jeg nok min dummhet, men kan noen av dere tydelig-gjøre begrepet "stacking" ? Engelsk-ordboka sier: stabling , det sier ikke så meget. Pip Bickerstaffe skriver: Stack: In a bow where the apparent weight appeare to come on very rapidly towards the end of the the draw usually caused by a design witch results in a significant shortening of the bow as it is bent.
Og: Stack a bow: To build a high stacked bow like a longbow where the thickness is a high proportion of the with.
Litt klokere, men dere som har ordet "stacking" inne i dagligtalen, please forklar litt nærmere??

PS.Lekker og pen bue forresten....
Har laget massevis av buer med "åringene på skrå" i mange forskjellige vinkler. No problem, så lenge åringene følger hele veien i buen helt ut.
Brå forandringer her (svinger) er dog skumle saker..

[Kviljo]

Stacking står forklart i en av BB-ene. Ikke helt lett å få tak i hva det går ut på, spesielt når de bruker samme ordet på en "high stacked" engelsk langbue. Det er såvidt jeg forstår ikke helt det samme fenomenet, for en kort flatbue kan stacke like mye som en engelsk langbue.

En kort bue stacker mye, enten den er tykk eller brei, fordi vinkelen mellom streng og buelemmer blir høy. Når man begynner å spenne en bue er vinkelen mellom lemmene og steng rimelig lav, og buen er lett å trekke. Etterhvert som man trekker blir vinkelen mellom streng og lemmene høyere, og buen blir tyngre å trekke. (både fordi buen stacker mer etterhvert som man trekker, og fordi treet motstår bøyingen hardere desto mer man bøyer). Når man da nærmer seg fullt trekk på denne korte buen kan vinkelen kanskje overgå 90 grader mellom streng og lemmer. I så fall stacker buen enormt, og det kjennes ut som om buen ikke vil bøye seg mer. Dette kommer ikke av at treet på noen mystisk måte blir hardere å bøye rett før det brekker, men på grunn av at buen stacker. Det som skjer på lavt trekk, er at pr. enhet man trekker strengen vil lemmene bøye seg kanskje en halv enhet. Det er en slags utveksling i systemet. På middels trekk vil kanskje lemmene bøye seg en enhet pr. enhet strengen trekkes. Og på fullt trekk vil denne utvekslingen ha snudd seg, slik at man må bøye lemmene en enhet pr halve enhet man trekker strengen. Og da stiger pundstyrken rett til værs mot fullt trekk.

Fryktelig dårlig forklart, hehe, men kanskje får du noe ut av det?

Bra det ikke er noe i veien for å legge opp årringene på skrå, for nå har jeg begynt på den andre med skrå ringer.

Hvordan er det å lage smale lemmer med skrå ringer? De vil ikke vri seg mens de bøyer?

[KEn]

Det er vinkelen på strengen ved pilnocken som skaper "stack" på slutten av trekket. Ikke vinkelen mellom nock og bue.
En kort bue vil være verre enn en lang og en bue som blir mye kortere gjennom trekket vil være verre.
En recurve vil jo bli lengre gjennom trekket motvirke dette delvis.

Se for deg at du fester endene på en snor nokså nær hverandre (mye nærmere enn snorens lengde) og så prøver å slite av snoren

Så fester du endene langt fra hverandre slik at snoren er helt stram og prøver på nytt, det er mye lettere

Noen av forfatterene i TBB er litt ute og kjører på dette andre har en nokså god forklaring. Tror den er i "Bows of the world" i vol 3.

K

[Kviljo]

Vi har angrepet problemet i forskjellige ender, men det er jo det samme vi mener
I eksempelet ditt er vinkelen mellom "lem" og streng helt i tråd med mitt eksempel.

Eneste måten å fjerne stacking på blir da å gjøre buen lengre på fullt drag. - som man enten kan gjøre ved å forlenge buen, eller lage recurve på den.

[Are]

Jeg har laget noen langbuer i ask med årringene liggende på skrå. Det har stort sett gått bra.

Det er bare en av langbuene som har vridd seg. Det skjedde da jeg sagde den ut av planken. Jeg skulle tyne emnet, og hadde derfor ingen ting å gå på. Plankne inneholdt såpass mye spenning, at emnet slo seg da det var skåret ut. Prøvde å lage bue av det, men strengen ligger litt vel mye over til venstresiden, ennå jeg har prøvd en del tjuvtriks for å få den på plass.

Så hvis målet ditt er å prøve å lage en langbue med skrå årringer. Kjør på.

Apropos skrå årringer: Det er en kamerat av meg her i byen som lagde seg en flatbue med stående årringer. Ask rundt 40 pund så vidt jeg husker. Årringene fulgte ikke i buens lengde. Omtrent midt på øverste lem skar årringene ut til siden. Så årringene kom inn på den ene siden av lemmet og ut på den andre siden ca 10 cm ovenfor. Buen holdt, men vred seg litt i det partiet når den ble spent. Han solgte buen i fjor og siden vet jeg ikke hvordan det gikk med den.
Men etter at jeg har sett den buen i aksjon, har jeg mistet respekten for at årringer må gå snorrrett gjennom buen.

[Truls med bogen]

I følge buebygger Sigmund Skeie, Oslo, skal det finnes en formel på hvor mange grader en årring kan "skeie" ut før det går galt. Sier Skeie
Hilsen en som i følge forumet ikke lenger er nybegynner, men som nå er bueskytter