Snickerboa hopp fallera...

[Bowman]

På en 40# viktoriansk inspirert bue kan du gå helt ned til 25 mm i grepet og lage et stivt midtparti som går 1 tomme over senter og 3 tommer under. La den smale jevnt nedover mot 10 mm i tuppene. Da får du en smekker sak. Ikke lag den som ei middelalderbue. Tykkelsen kan begynne på 22mm og smale nedover mot 10 mm. Tuppene kan være 10mmx10mm uten problemer. Lykke til.

[Jæger]

Takker for gode innspill, mine herrer!
Nå lar jeg den være som den er inntil videre, med "aggresiv spissing" men skal vurdere å tynne den godt under 13mm som tegningen, 12 var rådet fra Ivar og det kan være det blir enda litt til. Her skal den vel være nærmest rund før hornnokken?
Nå er den 30x25 i grepet (3'' under og 1' over senter), beholder bredden 4'' over og under grepet som på tegningen. Buken smalner i en rett linje fra grepet mot tuppene.
Skal få sett litt på profilen før videre tillring og strenge den opp med halvstram streng i neste økt.
Tillerstokken min har et 4'' langt anlegg for grepet; er det lurt å lage det konvekst/legge noe mellom buk og anlegg?
Jeg ser at buen bøyer noe i grepet på de innledende runder i tilleren.

[Allan]

Nå gir vi litt diverse råd her, og Bjørnar har bedre greie på laminerte buer og viktoriansk design enn meg, så er det sagt.
Når det gjelder anlegget på tillerstokken har jeg alltid hatt den smal (2") og på den måten er det ikke noe problem om midten bøyer litt. Når det er sagt kan det være at midten bøyer på midten som konsekvens av lang streng. Midten burde nemlig ikke bøye noe så tidlig i prosessen. Det kan óg være at lemmene og særlig tuppene er alt for stive ennå, men det er vanskelig å si herfra . "Lang" streng bør uansett ikke være lengre enn bua fra nokk til nokk.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Jæger]

Sabla god info å hente her. Litt forskjell alt ettersom hva en har planer om å lage og egne erfaringer. Mange takk for at dere øser generøst fra kunnskapsbrønnene deres
Den taustumpen jeg hadde for hånden var altfor elastisk, selv etter et par oppstramminger (ntn) strakk den seg noe henni veggane.
Er på tur i sjekta nå men skal over og spikke litt seinere.
Trekke 20 ganger på ny til samme hakk etter høvling/skraping?
Jeg tror jeg har kjørt altfor hardt på de forrige to buene da jeg ikke kjenter til dette her Og mye justering med buen i hakket...

[Allan]

Jeg bruker tillerstreng av fastflite (eller noe tilsvarende). Da slipper jeg at den strekker seg mye. Når du har tatt bort tre for å korrigere er det bare å trekke bua som du skriver til samme lengde før du fester strengen og vurderer bøyen. Så tar du den ned uten å la den stå på tilleren på trekk lenge. Når du har fått bua på vanlig strengehøgde er det ikke nødvendig å spenne den ned hver gang du korrigerer, men ofte er det jo upraktisk å den der.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Bowman]

12 mm tupper det tryggeste.

Sabla god info å hente her. Litt forskjell alt ettersom hva en har planer om å lage og egne erfaringer. Mange takk for at dere øser generøst fra kunnskapsbrønnene deres
Den taustumpen jeg hadresse for hånden var altfor elastisk, selv etter et par oppstramminger (ntn) strakk den seg noe henni veggane.
Er på tur i sjekta nå men skal over og spikke litt seinere.
Trekke 20 ganger på ny til samme hakk etter høvling/skraping?
Jeg tror jeg haer kjørt altfor hardt på de forrige to buene da jeg ikke kjenter til dette her Og mye justering med buen i hakket...

Lag en solid tillersreng i B-50 med 15 tråder, tvinn den hardt og strekk den mest mulig på forhånd. Fast flite er bedre hvis du har det. Du blir nok litt sløvere med hensyn til å trekke 20 ganger pr. skraperunde du også etterhvert. Jeg er ingen ekspert på viktorianske buer. Spør heller Ivar. Men jeg prøver å lage de litt annerledes enn med de proporsjonene som Mary Rosebuene er kjent for. Det finnes gode manualer og tegninger på riktige mål på 18-1900 talls engelske sportsbuer. Sjekk ut "The Society of archers antiquaries" Lagringsplata med alle journalene. Der er det litt av hvert interessant å kopiere.
En Viktoriansk bue må være smekker. Den må ikke se tung og overbygd ut. Det runde tverrsnittet som Ivar snakker om er viktig å tilstrebe seg. Min har litt ovalt snitt og er sånn sett ikke representativ nok. Det er også interessant det som Ivar sier om midtlaminatets egenskaper, og hvordan de får til så mye refleks og samtidig unngår at buen vrir seg. Jeg fikk se en bue i sommer som Richard Head har laget. Det var en nydelig slank sak, med rundt tverrsnitt, laget i Bambus/lemonwood og med helt rå nokker. 35#-28" og fin refleks. Den var rask nok i massevis. Kona mi går og venter på en jeg holder på med til henne. Bambus-purpleheart og hviteik. Det skal bli en 35#-27" sak. Prøver å lime inn en fin refleks og får se hvordan det går. Usikker på om eik tåler en slik avrunding av buken, så det kan hende jeg går for et litt mer ovalt snitt. Som sagt så må jeg få tak i lancewood eller lemonwood samt hickory hvis jeg skal bruke helt optimalt historisk riktige materialer. Og det har jeg lyst til å forsøke.

[Are]

Hvis du i tillegg blar deg gjennom TBB finner du i alle fall to kapitler med tegninger av engelske sportsbuer. Der er tverrsnittet tegnet inn. De har tildels en helt rå profil. Tenk deg blandingen av en D og en trekant, så er du der omtrent. Hvis noen på leting etter fancy tresorter kommer over bloodwood, er det også en representant for eksotiske tresorter som har vært mye brukt i engelske sportsbuer skal man tro tegningene i nevnte kapitler. (Lang setning, gitt)
Profilbildet mitt er fra tidlig 1800-tall hvis det kan være til inspirasjon.


Sent from my iPad using Tapatalk

[Jæger]

Hvis du i tillegg blar deg gjennom TBB ...
Profilbildet mitt er fra tidlig 1800-tall hvis det kan være til inspirasjon.

Alt her inne er inspirerende
Hva er TBB? The Bowyers Bible eller noe?
Er en tur på jobb nå, rapport følger snart.

[Jæger]

Litt sånn, liksom -og så runde buken?

[Jæger]

Oppspent på nesten en 6-toms neve. En del jobb igjen, kom gjerne med innspill


Jobbet, justert og trukket til 24''. Nå tar jeg kvelden...eller natta som det også heter

Edit: Jeg har alltid øvre buebein mot høyre når jeg tar bildene

[Are]

...Hva er TBB? The Bowyers Bible eller noe?...

TBB =Traditional Bowyer's Bible.
Hvis du er bitt av buemakerbasillen, er denne bokserien en nødvendighet. 4 bind. Kjøp alle. Les de kapitlene som er relevante for deg og din interesse.


Sent from my iPad using Tapatalk

[Jæger]

Skal jaggu ta et grep og sjekke ut disse samt et par som Bjørnar nevner i NL-manualen.
Har som tidligere nevnt fått noen bordbiter av barlind. Tenkte å skjøte omtrent som krigsbuespleis og backe med bjørk eller noe sånt og lage noe mer viktoriansk. Og så må en vel prøve seg på en lengdebue etter hvert?
Angående buen jeg holder på med nå, kan jeg snart finne frem horn?
Har aldri satt mine ferske bueben i det før, spent på om det blir brukanes.

[Allan]

Det siste først: horna er noe av det siste jeg gjør i alle fall. Jeg vil ha bua ganske klar så jeg er sikker på at det er bryet verd å lage dem, med mindre jeg føler at bua er så tung at strengen sliter veldig på treverket, men det er ikke egentlig noe problem det heller.

TBB er fulle av gode råde og denslags, og er hjelpsomme som oppslagsverk. Jeg bruker den ikke ofte, for jeg er ikke så glad i vinklinga som av og til brukes. Det er for eksempel (i bind én) tabeller for hvilke mål en før ha på buer for å nå ei viss vekt med ulike treslag. Det synes jeg er å overkvantifisere buemakeri. Det er masse unntak og ting å ta hensyn til når en driver med tre, spesielt hvis en lager buer, og erfaring er -etter mi meining- viktigere og riktigere enn det som kan oppsummeres i en tabell. Vel, det er min meining i alle fall.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Jæger]

Hornet først: Jeg tenkte at jeg var kommet så langt at det begynte å nærme seg tid for det nå(?). Buen med dens dravekt (eller mangel på sådan) trenger det ikke, jeg tenkte det mer som en øvelse, første gang er alltid spennende. Apropos spennende, en streng som glipper under tillringen når en er fersk er definitivt 7 av 10 på brun-i-buksa-skalaen

... Det synes jeg er å overkvantifisere buemakeri. Det er masse unntak og ting å ta hensyn til når en driver med tre, spesielt hvis en lager buer, og erfaring er -etter mi meining- viktigere og riktigere enn det som kan oppsummeres i en tabell. Vel, det er min meining i alle fall.

Godt sagt, unge knekt!
Som håndverker liker jeg å tror at en praktisk tilnærming til faget et viktigere enn det akademiske. Men vi er alle forskjellige, alle har sin måte å tilegne seg kunnskap på. Når det er sagt, litteratur er uvurderlig kildemateriale og alle har godt av å lese litt oppbyggelig stoff.

Kanskje en tur i bua i kveld, skal ta med meg slaktevekta og se hvor landet ligger på denne her.

[Bowman]

Hvis du i tillegg blar deg gjennom TBB ...
Profilbildet mitt er fra tidlig 1800-tall hvis det kan være til inspirasjon.

Alt her inne er inspirerende
Hva er TBB? The Bowyers Bible eller noe?
Er en tur på jobb nå, rapport følger snart.

Buebiblene må du skaffe deg. Da har du litt å lese på.