Bredde : tykkelse

[nilstor]

Jeg har hatt den udelte glede å lage noen buer med amerikansk hviteik i buken, en flatbue og to engelske krigsbuer. Hviteika tåler forferdelig mye juling, og så er den så herlig å arbeide med, forutsatt at du har riktig oppsatt og skarp redskap.

Men til saken:
De to engelske langbuene - den ene med bambus på ryggen, den andre med hickory - laget jeg med et bredde/dybdeforhold på i snitt 1,1 : 1, som du vil finne igjen på ganske mange av Mary Rose-buene. Dette ser ut til å funke godt også med hviteik, men så kom jeg til å tenke: er dette det ideelle forhold for hviteikbuer? Er det noen andre som har erfaringer omkring dette?

Mine erfaringer er at eika, som nok er litt seig i sessen sammenlignet med barlind, alm og splitcane, blir ganske så livlig når tverrsnittet nærmer seg 1 . 1. Den setter seg litt etter strengen, mine buer på snaue to meter ntn har vel en strengfølge på en drøy tomme, tenker jeg, men har elles bra med futt i seg. Ingen lengdebuer, men skyter tunge krigspiler så gneller i veggene.

Synspunkter, noen?

[Kviljo]

Jeg vet ikke hva forholdet pleier å være på mine buer, men det er et stykke fra 1:1. Jeg ser det slik: ved en viss lengde kan buen være en viss tykkelse. Mellom disse to er det et fast forhold ved et gitt stressnivå. Øker man tykkelsen får den mer strengefølge, og reduserer man tykkelsen tar den mindre strengefølge. Så justerer man buens tyngde ved å endre bredden. For tunge langbuer i bambus/eik tenker jeg da at en lang 70-80-90-punder i svært godt materiale kan lages i nær 1:1, og at tyngre buer i samme lengde bør være samme tykkelse men breiere. Slik sett er ikke forholdet mellom bredde og tykkelse noen eksakt beskrivelse av hvor effektiv buen er.