www.bueforum.no

Nå høres det ut som om jeg har peiling og jobba mye med dette, men det har jeg ikke, altså. Inspirasjon til denne tre-strimla strengen fikk jeg av Bjørnar Burdal og hans glimrende tråd med oppskrift på råhudsstreng. Jeg klipte bare den tørka råhuden (etter en helvetes mengde bløtlegging, skraping, banning, kjemikalier, mer banning, kalde fingre, osv) i strimler på 1 cm innover og innover mot midten av det preparerte skinnet, fukta dem og hang dem fra kjellertrappa med et lodd i enden og bare tvinna "heile driden" rundt til jeg var fornøyd. Et tips var vel å legge inn toppløkka mens skinnet var vått, mye enklere.
Folkevandringstid er helt sikkert lin e.l. uten at jeg kan noe om det. Jeg tror at hud er sjeldnere brukt enn vi trur mtp slitestyrke og fuktproblematikk. Dessuten må du ha ganske tjukk streng når du nærmer deg bue-vekt som kan penetrere dyr. Igjen, dette er rein gjetting basert på SVÆRT begrenset erfaring med hudstreng. Jeg hadde en litt tykkere streng på en +60-bue som røk på første skudd. Derfor den relativt lave pundstyrken på denne buen.
Skal surre strengen med sener der piler sitter.
Utfordring med piler til denne er litt av ei nøtt. Hvordan burde slike piler se ut? Fra hvilken tidsperiode? Fra hvor? Til hva? ( Blinkpiler for min del seff, men læll;-))

Min oppfatning er at strengehakk oppigjennom tidene generelt sett er grunne. V- til U-formet og 'dype nok'. Det finnes unntak, blant andre Similaun, Italia (Ötzi) fra neolitikum og Faivé-Carera, Italia fra bronsealder. Jeg ser også for meg arbeidet med å lage strenghakk er mer krevende jo lenger tilbake vi går i tid. Tre av de under er det ikke brukt metall for å lage og da blir prosessen mer krevende. Nå har jeg lånt bort Farbregds 'Pilfunn fra Oppdalsfjella' men om du ser på fotoportalen til unimus så er det mye inspirasjon å finne. Anbefaler også på det varmeste Jürgen Junkmanns 'Pfeil und Bogen' der mange kjente bue- og pilfunn er listet opp kronologisk og buene stort sett oppført med lengde (eller anslått lengde ved mangelfulle buer) samt snittmål/profiler.
Prøv deg litt frem men mitt råd er å gå for vide, grunne hakk for et autentisk utseende. Det lille jeg har av erfaring sier at jeg skyter like godt (eller dårlig) uavhengig av dybden på strengehakket. Ishi har sagt og Lurz siterer (jeg har googlet uten å finne en korrekt kilde) omtrent noe sånt som at 'Any old stick can do for a bow but a good arrow is a lot of work.' Og det er ganske så sant!

Ja, enig i dette med nokkhakk på pil. Men jeg lurer på om noen rapporter egentlig sier noen om funn eller teorier om bruk av hud som streng? Når har dette vært i bruk? Da vil det sannsynligvis også finnes pilfunn som sier noe om utsjånad.

Prøvde å leite litt. Råhudstreng ble brukt av amerikanske indianere. Mener jeg har hørt at det ble brukt i asia også, men har ikke funnet noe i farta. Den andre lenka går på hvordan lage.

https://archaeology.uiowa.edu/american- ... chnology-0
http://www.primitivearcher.com/smf/inde ... ic=20135.0

Vi har en lokal tråd for å lage råhudstreng, med bilder og greier.
http://forum.bueforum.no/viewtopic.php?f=6&t=2420

Det er akkurat den tråden jeg brukte. Nå brukte vel Bjørnar B. hjorteskinn. Mulig at det er sterkere og ikke trenger like tjukke kordeller. Uansett må nokkene og dermed tuppene på buen være mer solid og det må jo gjøre noe med kastet.

Lenge siden noen av arbeidene har hatt allmen verdi. Ekstremt lett blinkbue med litt lamineringsmoro. Grepet passer hånda mi og derfor ser formen rar ut. Lett innsving for maks sentrering men ingen pilhylle. Ja, ja det er da noe...









Sent from my iPhone using Tapatalk

Kult, Lars! Spennende å prøve noe nytt.

Ble fin den og laminering er gøy. Her kan man leke seg.

Barlind 81#/32»/190cm. Laget for å trene krigsbuetrekk uten å dø i forsøket. Dronningen på 110# er et mål for neste sommer. Buen er laget av en sånn helstokk på 6-7 cm i diam. Målet var først 90 pund, deretter redusert til 85+, for tilslutt å havne på nevnte dravekt. Ikke misforstå, MER enn nok for en tufs fra Hommelvika. Lært masse om å ikke gjøre alt på en kveld. Bua har flere tommer medbøy ustrenga, men er god å holde i. Det er da noe Tuuusen takk til Master Bowyer Hans-Erik Oddvik for gode tilbakemeldinger. Tiller’n kunne sikkert vært bedre, men det blir neste gang. Har nemlig to staver til, klare for mishandling.. P.S har også lært at bueknotere trives i hengekøye tidlig på dagen







Sent from my iPhone using Tapatalk

Oj, her var det mye bra!
Liker stilen, spesielt den i første bilde.
Tillerstokk med motto som vi alle kan lære noe av.
Pen tiller på en stilig bue med karakter.
God hjelpemiddel på veien til 110#.
Til sist: Topplue og shorts!?!?! Du er skvett galen - på den rette måten, selvsagt

Fint med en treningsbue. Men jeg vil på det sterkeste anbefale en bue til på trinnet mellom nybuen og Dronningen. 30# er et friskt hopp. Jeg tok hoppet på 24# i dag. Og det anbefales ikke.

Are. Jeg har en 100# alm som neste steg. Skjøt med den på Re og Hamar. Tungt nok, men uten særlig teknikk til å holde ut mer enn to runder med 6-8 piler. Må da gå an å holde ut lenger!! Dronningen var jeg ikke i nærheten av en gang. Bare trist og flaut

Bare å trene. Vi har omtrent samme målsetning


Sent from my iPad using Tapatalk Pro

Nå har det vært buetørke leeeeernge. Ikke no’ aktivitet. Men så…
… møtte jeg min gode venn, høvding og inspirator Ingar på Hornbore Ting i forrige uke. Det ble snakka om mangt og jeg lovte å bidra LITT på forumet som en oppvarmingsøvelse. Derfor, etter Ingar sine ordre, legger jeg ut noen bilder av hyttebuene som fungerer best. Av disse tre, er det sannsynligvis einerbuen på et parogførr pund som kanskje er interessant. Snakey, rar tiller, MYE kvist, men med karaktär. Mye langvokst og solid einer rundt hytta og en veldig hyggelig grunneier som lar meg hugge det jeg vil.
De andre to er en hasselkjepp, Møllegabetinspirert sak med bålvarme i buken. Fruen liker’n. Den siste er en mislykka trilam som jeg klarte å redde til en grei gjestebue. Morell midtlaminat fra 1961! Cool. Ja, ja, da har jeg holdt ord for Ingar (og det skal mot gode venner).