Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjær

Alt om bygging av buer

Moderator: GreenMan

Svar
Alv
Bueskytter
Innlegg: 69
Registrert: 21 jan 2013, 20:54
Bosted: Bergen

Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjær

Legg inn av Alv »

Bilde
Meg som drar opp snoren kanskje halvveis, buen er veldig tynn, men gummi-elastisk, prøvde å skyte noen bøyde kvister utenfor og fikk de fra verandaen, over gressplen, over veien og over et gjerde ned i noen trær nedenfor, kanskje 20 meter. Så tenkte at hvis jeg hadde hatt skikkelige piler, så kunne jeg sikkert skutt en elg, eller hundre meter. Rart. Har høstet et nytt ask-emne i dag, som er høyt og tykt, men er usikker på hvordan jeg best, raskest og mest praktisk kan forme den.
Bilde
Øks med barlind-skaft, trenger bare pusse med sandpapir på både tre og metall, samt finne ut hvordan jeg best kan feste selve øksehodet. Også duefjær nok til kanskje 3-4 piler.
Bilde
Detailj fra toppen av buen, med tre kvister som stikker symmetrisk opp og gjør det lett å raskt stramme opp snoren, samt fjær til pynt.

Lurer på om jeg kanskje skal forsterke buen, f.eks. lime på lær-håndtak og surre inn treverket med ståltråd. Nå trenger jeg hvertfall bare noen furu-piler og noe å bruke til blink, samtidig har jeg andre prosjekter klar, mange som har kommet på besøk og lurer på hvorfor jeg har så mange trestokker her. :?
"It had begun with a leaf caught in the wind, and it became a tree; and the tree grew, sending out innumerable branches, and thrusting out the most fantastic roots."
Tolkien, 'Leaf by Niggle'
Alv
Bueskytter
Innlegg: 69
Registrert: 21 jan 2013, 20:54
Bosted: Bergen

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Alv »

Bilde
Har strammet opp en barlindbue som tørket seg i en bueform, noe jeg ikke likte, men når jeg fikk laget hakk til snor i begge ender nå, og stramme skikkelig opp, så er det som en gitarstreng. Så da blir det 2 buer på en dag.
"It had begun with a leaf caught in the wind, and it became a tree; and the tree grew, sending out innumerable branches, and thrusting out the most fantastic roots."
Tolkien, 'Leaf by Niggle'
Alv
Bueskytter
Innlegg: 69
Registrert: 21 jan 2013, 20:54
Bosted: Bergen

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Alv »

Bilde
Surret ask-buen inn med ståltråd og smurte inn med rød akrylmaling, så dusjet jeg treverket med vann og fordelte fargen jevnt, og eneste jeg føler jeg mangler nå er et håndtak av en eller annen form. Ikke akkurat historisk korrekt, men når jeg får laget noen piler, så blir det sikkert gøy å skyte på blink.

Edit: Ikke helt fornøyd, skulle heller oljet eller beiset treverket, men antar at ståltråden vil være med på å holde den elastisk. Har en tanke om at den raskeste måten å lage en funksjonell bue på er å ta et emne som ikke behøver annen behandling enn å fjerne bark og glatte ut merkene etter småkvist. Nå som det er sommer er det så mye sevje at det går ann å bare rive av lange remser med bark. På den måten blir det vel en ganske autentisk historisk korrekt langbue, en ganske stygg og uferdig bue, uten å behøve å bruke kniv til annet enn hakk for snor. Er det noen form for behandling av treverk som kan forsterke det og beholde det elastisk? Jeg har også hørt et rykte her, fra en gammel mann, om at bue skal ligge i sjøen en stund. Eller et badekar med salt i. Er det noe logikk i det?
"It had begun with a leaf caught in the wind, and it became a tree; and the tree grew, sending out innumerable branches, and thrusting out the most fantastic roots."
Tolkien, 'Leaf by Niggle'
Jacob97
Mester
Innlegg: 613
Registrert: 10 mar 2010, 21:42
Bosted: Stovner
Sted: Oslo

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Jacob97 »

Du må jobbe med tilleren på buene. Om du graver rundt på forumet her, finner du fort noen fine eksempler. Nockene bør være så små som mulig, hvilket vil si at du kan kappe litt mer på buen lengst opp på siden her. Det hjelper nok ikke å surre ståltråd rundt buen. Historisk sett har det vært vanlig med backinger av forskjellig slag (sener har vært mye brukt).
Tips til økseskaftet er å:
1) Split toppen av skaftet forsiktig.
2) sett på øksehodet.
3) bank kilene fra toppen og nedover.
Jacob97
Mester
Innlegg: 613
Registrert: 10 mar 2010, 21:42
Bosted: Stovner
Sted: Oslo

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Jacob97 »

Alv skrev:Har strammet opp en barlindbue som tørket seg i en bueform, noe jeg ikke likte, men når jeg fikk laget hakk til snor i begge ender nå, og stramme skikkelig opp, så er det som en gitarstreng. Så da blir det 2 buer på en dag.
Er ikke barlind fredet i Norge? :?:
Skaukraft
Mester
Innlegg: 160
Registrert: 17 jun 2012, 22:15
Bosted: Eidsvoll
Sted: Svalbard

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Skaukraft »

Den er rødlistet, men det foreligger ingen generell freding.
Men det finnes flere fredede lokasjoner. Det er fylkesmannens miljøavdeling som er ansvarshavende for fredede enkelttrær i Norge.
Våpni sine
skal mann på vollen
ikkje gange eit fet ifrå.
Uvisst er å vita
når på vegom ute
det spyrjast kann etter spjot.
Alv
Bueskytter
Innlegg: 69
Registrert: 21 jan 2013, 20:54
Bosted: Bergen

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Alv »

Jacob97 skrev:
Alv skrev:Har strammet opp en barlindbue som tørket seg i en bueform, noe jeg ikke likte, men når jeg fikk laget hakk til snor i begge ender nå, og stramme skikkelig opp, så er det som en gitarstreng. Så da blir det 2 buer på en dag.
Er ikke barlind fredet i Norge? :?:
Hvis du orker å lese gjennom dette tørre dokumentet, så går fredning av barlind ut på å konsentrere seg om særlig "verneverdige forekomster" på vestlandet nord til Møre og Romsdal, siden dette er det nordligste utbredningsområdet i verden, f.eks. side 14 har et kart over forekomstene i norge og på side 21 er det et kart med sirkler av forskjellig størrelse, der er da de største sirklene som betegner de mest "verneverdige forekomstne", antar at det er mer verneverdig jo mer barlind det er og jo eldre trærne er, som f.eks. Gjuvsland i Hardanger og at hvis det står en liten busk et tilfeldig annet sted, så lager de neppe et naturreservat av den grunn. Jeg vet f.eks. et par steder her i bergen hvor det vokser en del kristtorn, men det er nær boliger og til en viss grad i parker. Har lagt merke til at disse forekomstne er svært skrøpelige, så har smuglet med meg en spire hjem, og når de får bær så har jeg lyst å samle inn en del og dyrke opp, for å finne et øde sted i skogen med gode forhold. Har prøvd å lage avleggere av kvist av barlind, men uten suksess, så får kanskje vente på frø der og, og bruke spirene på samme måte. Hadde vært fint å lage et sånt hemmelig sted som hadde vært til glede for nye generasjoner. Jeg har tenkt på å ta med en spade og fjerne mye av små kristtorn-spirer som vokser et sted i nærheten av en offentlig bygning i et tettbebygd område (kalfaret), siden jeg tenker dette lett kan forsvinne om man plutselig finner ut at et blomsterbed eller en ny bygning skal være. Så det skal være fullt mulig å finne barlind hvis man studerer litt, det er ikke en fredet art eller utrydningstruet, det finnes mye av det (særlig på østlandet tror jeg?), men det spesielle er at det vokser på vestlandet og nord til møre og romsdal, så det er da at dette er uvanlige forekomster for barlind som helst vokser lenger sør i Europa, og siden det er noe unikt i Norge sånn sett, at trærne overlever kulden her, så har jeg forstått det sånn at dette er grunnen til fredning, fordi det er et tre man ikke har mye av i Norge. De 5-6 greinene jeg tok var i Nygårdsparken i Bergen der jeg så at samtlige trær virket ribbet 2-3 meter opp, noe jeg tenkte på som at andre har hentet emner der (muligens fordi et av top10 resultatet av "barlind bergen" omhandler en tråd fra dette forumet, så da har kanskje folk lest "nygårdsparken" og løpt opp og hugget med seg det de kan). Selv kikket jeg rundt i området med mye rusmisbruk, og prøvde finne noe verd å hugge av på trær som blir brukt til en slags dartskive for blodige sprøyter, hadde brannskader, grafitti og andre skader, og det var en del som virket lovende akkurat der, men de vokste i et tett kratt og hadde ingen skader, så jeg klatret istedenfor 5-10 meter opp i noen trær, ett av dem så ut til å være nær å dø, hvor det syntes som om parkvesenet allerede hadde fjernet samtlige greiner som gikk utenfor gjerdet og ned mot bilveien ved siden av - samt var enkelte trær hugget helt ned, og da tok jeg altså noen av de som vokste i den retningen. Det er veldig mye gjørme i dette området og stor aktivitet pga narkohandel, så der også fant jeg også kristtorn, som jeg tenkte kunne bli trakket ned - bare et fåtall kristtorn var trær istedenfor spirer, så har lyst å samle inn det av spirer der som vokser i denne sonen (gjørmen etter enormt mye folk som går rundt der i det området de narkomane holder til), for å plante et bedre sted - noe som sikkert vil være ulovlig, på samme måte som kvistene jeg tok, siden man ikke skal forsyne seg av trær i en park, men har bare dårlig samvittighet etter jeg leste hvor langsomt barlind vokser og hvor gamle de kan bli, og at jeg da - siden jeg ikke er parkvesenet - kan ha tatt av greiner som ville tatt en halv evighet før de stakk utenfor gjerdet, og siden de også vokste så høyt oppe kan det hende de aldri ville bli fjernet, derfor er dette en aktivitet jeg har sluttet med og jeg tviler noen vil finne tegn på at jeg har vært der i det hele tatt uansett. Tok med meg en haug "avleggere" av småkvisten på emnene jeg tok, men uheldigvis nektet de slå rot hverken i vann eller ved å bli plantet direkte i jord, sånn som mange andre trær gjør, så skal prøve å naske noen frø når de blir modne og se om det fungerer. Jeg vet også om en liten skog av hassel der det så ut som stor ekorn-aktivitet (haugevis av skall på bakken), hvor jeg planlegger å samle inn en del av nøttene som faller ned i klyser om høsten. Sånne julenøtter fra butikken fungerte ikke, kanskje fordi de blir stekt eller noe. Men ville hasselnøtter sprer seg vel på den måten (i klynger med masse nøtter, der kanskje en av nøttene overlever ekorn), for jeg husker jeg samlet lommene fulle, og tenkte da at jeg ville ha en gratis skål julenøtter (med dekorative løv) hvis de fikk stå å tørke til den tid, men de mugnet bare til små lodne nøtter. I alle fall er det måten jeg vil gjøre bot på, av de kvistene jeg tok, men også av glede, ved å finne et godt sted fjernt fra folk, så da blir det kanskje et eget reservat i sin tid, med trær av hassel og barlind og busker av kristtorn, for det ser ikke ut som det vokser vill barlind i Bergen ellers. Så for de som vil ha barlind, men ikke har penger til å kjøpe via internet, så kan de minste prikkene på kartet (over vestlandet) ovenfor være steder hvor man kan ha hellet med seg, hvis man skjønner hvor det er. Det synes å være en svært hardfør plante, siden britene hadde et så stort behov for bue-emner i den tiden de brukte langbue, at det etterhvert ikke var mulig å finne en eneste kvist i de områdene som hadde eksportert, f.eks. i tyskland, men i ettertid har de kommet tilbake. Og i nåtiden har jeg lagt merke til at det er en populær busk å ha i hagen for de som har råd til å kjøpe trær på butikken, så kanskje det i fremtiden vil komme enorme trær overalt pga dette, sånn som med ask, som nå vokser i tykke skoger der de tidligere ble plantet ut aktivt av bønder som ville ha løv til dyrefor. Der jeg har funnet mye ask og store trær, har jeg ofte også sett tegn til ruiner og forfalne bygg (og tenkt at det var bondegårder der før stedet ble industrialisert).

Men ja, har dårlig samvittighet for kvistene jeg tok i vinter, i det minste har jeg forsøkt lage noe nyttig av treverket (både bue, øks, en krokete spasserstokk og et krusifiks, foreløpig og så har jeg to svære greiner som jeg sparer til fremtiden når jeg bedre vet hvordan jeg kan lage noen langbuer av dem, og så har jeg jo den planen om et hemmelig reservat, så kanskje når jeg har fått gjort sistnevnte, så vil jeg føle meg som en ok person igjen. :(
Sist redigert av Alv den 08 jun 2013, 09:10, redigert 2 ganger totalt.
"It had begun with a leaf caught in the wind, and it became a tree; and the tree grew, sending out innumerable branches, and thrusting out the most fantastic roots."
Tolkien, 'Leaf by Niggle'
Alv
Bueskytter
Innlegg: 69
Registrert: 21 jan 2013, 20:54
Bosted: Bergen

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Alv »

Jacob97 skrev:Du må jobbe med tilleren på buene. Om du graver rundt på forumet her, finner du fort noen fine eksempler. Nockene bør være så små som mulig, hvilket vil si at du kan kappe litt mer på buen lengst opp på siden her. Det hjelper nok ikke å surre ståltråd rundt buen. Historisk sett har det vært vanlig med backinger av forskjellig slag (sener har vært mye brukt).
Tips til økseskaftet er å:
1) Split toppen av skaftet forsiktig.
2) sett på øksehodet.
3) bank kilene fra toppen og nedover.
Aha, det har jeg ikke tenkt på, jeg tok kiler på sidene av skaftet, det sier seg jo selv at en kile i midten vil presse resten av veden til sidene og fylle hodet. Og ja, den ståltråden jeg surret rundt har gjort at jeg ikke liker buen lenger i det hele tatt, så tror jeg fjerner den og pusser litt med sandpapir (noe buen også kunne behøvd forøvrig). Når det gjelder sene, så langde jeg en artikkel om det, men vet ikke hvor man får tak i sene, men kanskje noen har svart på linken. Det av sitatet ditt jeg har underlinjet forstod jeg desverre ikke. :|
"It had begun with a leaf caught in the wind, and it became a tree; and the tree grew, sending out innumerable branches, and thrusting out the most fantastic roots."
Tolkien, 'Leaf by Niggle'
Alv
Bueskytter
Innlegg: 69
Registrert: 21 jan 2013, 20:54
Bosted: Bergen

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Alv »

Skaukraft skrev:Den er rødlistet, men det foreligger ingen generell freding.
Men det finnes flere fredede lokasjoner. Det er fylkesmannens miljøavdeling som er ansvarshavende for fredede enkelttrær i Norge.
Hadde en diskusjon om dette når jeg presenterte meg på forumet, og ble til gjenstand for eder og galle på grunn av denne rødlisten, men etter å ha presentert f.eks. wikipedia sin rødliste, så er ikke barlind på noe rødliste. Den er ikke utrydningstruet eller noe, det er bare lite av den her i Norge, untatt på østlandet, hvor den nesten ser ut til å være overalt.
"It had begun with a leaf caught in the wind, and it became a tree; and the tree grew, sending out innumerable branches, and thrusting out the most fantastic roots."
Tolkien, 'Leaf by Niggle'
nidrinr
Master bowyer
Innlegg: 3047
Registrert: 29 mai 2007, 23:17
Bosted: Tangen
Sted: Tangen
Kontakt:

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av nidrinr »

hmm.. Det er nå mer barlind i områdene rundt hardangerfjorden enn det er på østlandet i alle fall...
Skaukraft
Mester
Innlegg: 160
Registrert: 17 jun 2012, 22:15
Bosted: Eidsvoll
Sted: Svalbard

Re: Min første bue, av ask med hampsnor, samt øks og nye fjæ

Legg inn av Skaukraft »

Alv skrev:
Skaukraft skrev:Den er rødlistet, men det foreligger ingen generell freding.
Men det finnes flere fredede lokasjoner. Det er fylkesmannens miljøavdeling som er ansvarshavende for fredede enkelttrær i Norge.
Hadde en diskusjon om dette når jeg presenterte meg på forumet, og ble til gjenstand for eder og galle på grunn av denne rødlisten, men etter å ha presentert f.eks. wikipedia sin rødliste, så er ikke barlind på noe rødliste. Den er ikke utrydningstruet eller noe, det er bare lite av den her i Norge, untatt på østlandet, hvor den nesten ser ut til å være overalt.
Nå er vel ikke akkurat Wikipedia ekspert på rødlister.
Hvis du går inn her: http://www.artsdatabanken.no/Article.as ... &amid=8237
Her finner du Norsk Rødliste. Blar du deg ned til side 175 så vil du finne barlind (taxus). Den har, i likhet med Alm status VU, det vil si sårbar. Men en rødlisting av en art er ikke det samme som freding, fylkesmannen og/eller DN kan frede enkelttrær eller enkeltlokasjoner. Wikipedia er fint til å finne navnet på hovedsteder og skuespillere, skal man ha info om litt mer seriøse ting går man direkte til kilden.
Våpni sine
skal mann på vollen
ikkje gange eit fet ifrå.
Uvisst er å vita
når på vegom ute
det spyrjast kann etter spjot.
Svar