Ballinderry mål

[Oddbjørn]

Jeg tror at i utgangspunktet har dette vært en rett bue uten bøyen i tuppene. På tegningen i boka er det hakk(skader) der bøyen begynner og jeg tror det er derfor den har gitt seg. Man kan selvfølgelig ikke vite sikkert. Oddbjørn.

[Allan]

Nå måtte jeg granske bildet..på tegninga av bua kan nokken skimtes på det buebeinet som vender ned. Ca 10 cm fra enden ser den ut til å ha en bøy. I beskrivelsen står noe sånt som «bow is beginning to break 10,5 mm from end». Hvis dette skulle være centimeter så er jeg enig. Den andre enden er jo knekt, så det blir spekulasjon, men den har lite bøy på bildet.
Men hvordan skal folk forstå at det et en replika vikingbue med korte, rette tupper?:shock:

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Allan]

Jeg er i gang med en replika av ask. Nå er bredden i hele buas lengde lik måla til originalen iht lista med mål fra denne tråden. Ettersom den begynte å ta form ble jeg mer og mer overraska over hvor bred den er..det står riktignok i beskrivelsen at den er «grunn», og det stemmer... Den er også veldig jamnt brei i det meste av lengden før den smaler av ganske brått de siste 30 cm av hvert bein. Jeg må si at jeg er spent på hvordan den skal komme til å se ut og oppføre seg når den er ferdig.

uploadfromtaptalk1355652217358.jpg

(13.68 kiB) Lastet ned 3027 ganger

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Oddbjørn]

Det blir spennende å se når du begynner å bøye den, vi får krysse fingrene for at den ikke skal bøye for mye i tuppene. Uansett hvordan det går synes jeg det er interessant at du har laget en som følger målene nøyaktig. Oddbjørn.

[Allan]

Nå var ikke dette emnet helt tørt ennå, så vi får se. Jeg hadde merka opp målene til bredden på et emne av alm også, men det har fått en langsgående sprekk som blir midt i ryggen på bua, så det veit jeg ikke helt hvordan det blir. Hvis jeg greier å redde den så blir jo resultatet enda mer riktig som vikingtidsbue

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Allan]

uploadfromtaptalk1355923397425.jpg

(12.54 kiB) Lastet ned 3015 ganger

Alm med måla til Ballinderrybua...krokete og fin:-)
Måla ser av en eller annen grunn mer «normale» ut på dere emnet enn det av ask.
Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Allan]

Replika i ask har snart riktige mål hele vegen, men tuppene synes jeg blir merkelige..og latterlig tynne men, breie. Har noen sett en replika av denne bua før? Jeg lurer fælt på om denne blir brukbar.

uploadfromtaptalk1357684678237.jpg

(14.82 kiB) Lastet ned 2973 ganger

uploadfromtaptalk1357684665093.jpg

(23.04 kiB) Lastet ned 2973 ganger

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Oddbjørn]

Tja, og kopiere en helvedbue nøyaktig på målene enten den er ny eller gammel vil jo gi usikre resultater, alle trestykker kan ha forskjellige egenskaper selv i fra samme trestamme, men det er interessant at du prøver. Jeg vil vel mene at hvis man lager en bue som holder seg nogenlunde til Ballinderry buens form og lager den slik at den bøyer fint, burde den kunne kalles en Ballinderry etterligning. Jeg liker ikke å kalle det en kopi for å kopiere en slik ting fungerer mest sannsynlig ikke. Det ble nok laget mange buer med dette designet uten at alle var helt like, slik blir det også når vi lager buer i dag. Det er laget mange buer etter Vikingbuen fra Hedeby og ingen er helt like, likevel kaller vi dem for Hedeby buer. Skal man sette det på spissen så er det mulig at vedkommende som laget Ballinderry buen var uheldig og lagde tuppene for tynne(det hender med meg) ble forbanna og kastet den i mudderet og sa: denne duger faen meg ikke. Tusen år senere finner vi den og sier, se her en ekte viking bue.

[dagsunde]

Tja, og kopiere en helvedbue nøyaktig på målene enten den er ny eller gammel vil jo gi usikre resultater, alle trestykker kan ha forskjellige egenskaper selv i fra samme trestamme, men det er interessant at du prøver. Jeg vil vel mene at hvis man lager en bue som holder seg nogenlunde til Ballinderry buens form og lager den slik at den bøyer fint, burde den kunne kalles en Ballinderry etterligning. Jeg liker ikke å kalle det en kopi for å kopiere en slik ting fungerer mest sannsynlig ikke. Det ble nok laget mange buer med dette designet uten at alle var helt like, slik blir det også når vi lager buer i dag. Det er laget mange buer etter Vikingbuen fra Hedeby og ingen er helt like, likevel kaller vi dem for Hedeby buer. Skal man sette det på spissen så er det mulig at vedkommende som laget Ballinderry buen var uheldig og lagde tuppene for tynne(det hender med meg) ble forbanna og kastet den i mudderet og sa: denne duger faen meg ikke. Tusen år senere finner vi den og sier, se her en ekte viking bue.

Amen & takk!

1/10 millimeter kopiering vil jo aldri fortelle oss noe som helst.
Det som er viktig er designet der de ulike buene fordeler krefter og stress på ulike måter,
og dermed får forskjellige egenskaper og effektivitet.

Den stokken jeg tilfeldigvis plukker må nødvendigvis ha litt andre dimensjoner på ulike steder
opp og nedover lemmene i forhold til en funnet original for å oppfylle det valgte designets intensjon.

Sjansen er også stor for at den originale buemakeren var (i forhold til andre i sin samtid) en elendig buemaker...

[Allan]

Jeg er enig i at en kopi med milimerterpresisjon justering av alle mål ikke nødvendigvis blir en fornuftig bue. Jeg har heller ikke vært SÅ nøye med det. På minst ett sted er originalen overraskende tynn uten at bredden endres tilsvarende sånn at den nesten garantert vil bli en "hinge", og der har jeg tilpassa med en tjukkelse som jeg antar vil gi riktig bøy til helheten.

Det er klart at denne bua kan ha vært en fiasko i sin samtid men, den stammer fra et gravfunn, gjør den ikke? Gravgods fra vikingtiden pleier å være fine ting i intakt stand (ved nedleggelsen) trur jeg da. Dette er et syltynt argument men, det refereres ikke så sjelden til nettopp denne bua når det snakkes om buer fra denne perioden, så noen har åpenbart tenkt at den framstår som seriøs bissniss.

[Oddbjørn]

Denne bua er ikke fra et gravfunn,men fra en crannoq, en slags befested boplass, gjerne bygd litt ut i vannet. Det ble også funnet et sverd .

[Allan]

Ok...jeg kjenner til sverdet. Men funnkonteksten gir jo ikke all verdens svar, men ettersom bua relativt ofte brukes som eksempel på buer i vikingtid, må noen ha tenkt at den er brukbar. Tuppene har forøvrig en tjukkelse som er ca halvparten av bredden. Fra ca 30 cm og inn til midten et forholdet omlag 3/4..

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Bowman]

Interessant diskusjon. Jeg har laget noen buer jeg og som jeg har dristet meg til å kalle replika. Det blir nok ikke helt riktig å kalle det for det. Oddbjørn har rett i det han sier. Det har sannsynligvis vært et stort avvik fra bue til bue. Men vi kan jo bare kalle det ballinderrystil og hedebystil, inspirert av Meare heath buen og Sudbury etterlikning etc etc. Det blir nok mer riktig terminologi. Jeg holder på med en choctaw bue om dagen i osage. Emnet er helt rett og fint, men mangler den buede ryggen som en choctawbue har. Jeg har lurt på om jeg skal lage noe annet, men skitt au. Jeg kaller den for en choctaw inspirert flatbue. Kunne også tenke meg å lage en vikingbue i ballinnderrystil.

[Kviljo]

Yes, Bowman!

Det kommer an på hva man ønsker å oppnå med buen. Om målet er å lage en bue av en viss type etter et funn, er det nok greit å slingre litt. Men å tillate seg å legge på eller trekke fra millimetre her og der mens man lager en kopi som man vil bruke for å forstå en original bue er ikke fullgodt. Det er lett å tenke at "nei dette ser rart ut, jeg gjør det heller slik jeg syntes er best". Det man gjør da er å tro at man vet bedre enn han som kanskje spikket buer på heltid og var del av en levende tusenårig håndverkstradisjon... Samtidig unngår man å lære noe om hvorfor buen ble lagd som den ble, og ender trolig opp med å f.eks overføre håndverksmessig erfaring fra steinalderbuer over på jernalderbuer.

På den andre siden er det klart at man må kompensere for variasjoner i treverket, men slike forskjeller er stort sett greie å oppdage og kompensere for.

Skal man kalle det en kopi bør man slavisk følge mål fra originalen så langt det lar seg gjøre. Innen eksperimentell arkeologi sier man at verdien av eksperimentet ikke er større enn likheten mellom eksperimentet og det arkeologiske materialet, og i hvilken grad man har påvist de prosesser som fører til resultatet. For buemakere betyr det at verdien av en kopi ikke er større enn hvor nær den er originalen.

Så kan man jo selvsagt lage buer som følger de generelle formene til et arkeologisk funn, og kalle det f.eks en hedeby-type eller holmegård-type. Det er jo stor sjanse for at det har eksistert en bue som har hatt lignende mål. Men jeg syntes vi skal forbeholde betegnelsen "kopi" eller "replika" til de buene vi faktisk har brukt originale mål på; disse buene er tross alt langt mer arbeidskrevende enn de man lager etter hodet.

[Allan]

Her kommer det mange interessante perspektiver. Det er fristende å foreslå at en kopi eller replika også bør lages av et emne som har så langt som mulig de samme egenskapene som originalen (årringer, kvist osv) og ikke minst treslag.
Siden det (i dette konkrete tilfellet) helt sikkert er gode grunner til at originalen har nettopp de måla den har pga variasjon i treet eller hva veit jeg, så vil (åpenbart) bua jeg nå lager etter samme design måtte bli én i «Ballinderrystil». Sjøl om det ikke, av alle nevnte grunner, kan kalles en kopi, så synes jeg det er spennende å se hvordan designet oppfører seg, sjøl om emnets beskaffenhet ikke tillater at dette vil fortelle det aller minste om hvordan originalen var i bruk.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2