Hø? Jeg tror ikke fysikken fungerer på samme måte på Tangen som i resten av landet
Man får unektelig mer sideveis stabilitet/stivhet om man limer sammen tre stående laminater der de ytterste har størst stivhet, kontra tre stående laminater der det midterste har størst stivhet.
Selv om breie indre lemmer gir et godt utgangspunkt for en stabil bue, kan man lage de ytre delene av lemmene så smale og tykke at de får problemer med sideveis stabilitet.
Hm. Jeg er enig i at sideveis stabilitet er noe man må ta med seg fra lenger inne bå buelemmet. Klart, hvis de ytterste 10 cm av tuppene er stabile, men er svakere lenger inne, ja da vil jo tuppene vri seg eller bøye sideveis. MEN, jeg er enig med Kviljo om løsningen; heller et tynt laminat på hver side enn ett tykt i midten. Se på hvordan et skrog på moderne båter er bygget : et tynt og sterkt lag på innsiden og et på utsiden, og bare skum eller så, mellom.
Kviljo skrev:Hø? Jeg tror ikke fysikken fungerer på samme måte på Tangen som i resten av landet
Man får unektelig mer sideveis stabilitet/stivhet om man limer sammen tre stående laminater der de ytterste har størst stivhet, kontra tre stående laminater der det midterste har størst stivhet.
Selv om breie indre lemmer gir et godt utgangspunkt for en stabil bue, kan man lage de ytre delene av lemmene så smale og tykke at de får problemer med sideveis stabilitet.
Hehe... Jada.
Ved å legge forsterkningen fra nedenfor innsnevringen, vil buen bli sterkere gjennom denne og ikke bare ute i tuppene som jeg prøvde å forklare over her. Jeg har ikke skrevet noe om brede indre lemmer. Poenget er å stabilisere GJENNOM innsnevringen og ikke kun på tuppene, for da har du fortsatt ett svakt punkt. Og det er vel dèt vi vil unngå?
Jeg har aldri nektet for tykt/tynt på sidene... Det er plasseringen av laminatet. Var ikke problemet i utgangspunktet ustabile tupper sideveis?? Hvis tuppene er 25 cm fra innsnevring og ut, og ustabiliteten kommer først 10 cm oppe på tuppene, skal jeg være enig i at du kan slenge på en forsterkning der. Men poenget her er vel å få HELE tuppen stabil? Da hjelper det fint lite å lime fliser oppe på tuppene da vridningen allerede har startet lengre ned!? Hvis flisa følger HELE tuppen MED buen i innsnevringen, da skal jeg være med på den. Det er det jeg mener med å hente/starte stabiliseringen lengre ned. Slik som med rytterbuene er ikke problemet oppi ørene, men i overgang bue/øre. Derfor ble de ørene med pålimt bambus på sidene svakere enn de ørene hvor jeg splittet helt ned, og inn i buelemmen. Bambusen ga bare ikke støtte der støtten trengtes.
Hehe, det er nok tastene som hindrer oss i å være helt enige.
Jeg ville selvsagt lagt side-forsterkningene over hele området som er ustabilt, ellers vil det jo kunne bli et svakt punkt et sted. Med litt fin sløyd er det mulig å forme sideforsterkninger til å gå helt inn mot innsnevringen. På min bambus/ipe-flightbue var det sannsynligvis ustabilitet midt på de tynne ytterlemmene som gjorde at den knakk. Man kan fint lage innsnevringspunktet litt ekstra bredt for å beholde stabiliteten der.
Forsterkningen på krabbebuene går ikke langt ned, så funksjonen forsterkningen har der er nok helst å forsterke selve nokk-hakket og å gjøre tuppene litt mer elastiske. De har i alle fall ikke stabilitetsproblemer i tuppene som du skriver. På de buene kommer (u)stabiliteten fra de delene av buen som bøyer. - så det er ikke helt det samme som skjer i en rytterbue som i en rettlemmet holmegård.
Forsterkningen på krabbebuene går ikke langt ned, så funksjonen forsterkningen har der er nok helst å forsterke selve nokk-hakket og å gjøre tuppene litt mer elastiske. De har i alle fall ikke stabilitetsproblemer i tuppene som du skriver. På de buene kommer (u)stabiliteten fra de delene av buen som bøyer. - så det er ikke helt det samme som skjer i en rytterbue som i en rettlemmet holmegård.
Med rytterbuer, mener jeg selvsagt mine selvsnekra, ikke generelt, nei Årsaken til at de første buene ble slik, tipper jeg kom fra at lemmene i utgangspunktet var for smale og ørene for tynne/myke.
Men begge metodene hadde vært moro å testet ut litt...bare man får litt tid igjen..
Ja, amerikans hviteik. Blir et slags eksperiment, for som du kanskje har lest i denne tråden så har vi diskutert om kanskje hviteika kan stå i fare for å delaminere i vårveden i tuppene på et slikt presset design. Vi får se ! Emnet bare skriker etter å bli flightbue... 8)
Takk, jeg tror jeg skjønner hva du mener; overgangen fra bred til smal ? På din bue er overgangen bråere, ikke sant ? Jeg tror egentlig motsatt, at den er lettere å optimalisere hvis overgangen er gradvis nok til at man kan se om den bøyer. Er det dette du mener ?
Jepp, det er det jeg mener, men jeg mener det motsatte 8) (at det er enklere å optimalisere begge deler av lemmene med en brå overgang Den ikke-optimale delen blir i alle fall kortere, om ikke annet.) Men det kan tenkes at din variant er bedre om stresset et optimalt fordelt.
Kviljo : Hehe.... Flott at vi er uenige 8) 8) Dette må vi diskutere og forske på ! Jeg skrev et langt svar her i forrige uke, men det forsvant før jeg rakk å poste Dette er slik jeg tenker : Siden bealstningen i buelemmet avtar gradvis ut mot tuppen, uten noen brå overgang noe sted, tenker jeg at det logiske er å lage avsmalningen gradvis også. Derfor liker jeg tanken på en gradvis overgang til stivt ytterlem. Hvis overgangen er brå, tror jeg det er vanskelig å vite om det er unødig overskuddstre i overgangen. Dessuten : Hvor skal overgangen være ? Jeg sammenligner med en fiskestang; hvis fluesnøret fikk mer fart dersom den ytterste fjerdedelen av stanga var stiv, så ville stengene ha vært slik. Men det er de ikke.
Over til Lista.......
8)
Det er ikke noen direkte sammenheng mellom buelemmets bredder og det at belastningen avtar utover mot tuppen. Derimot er det et direkte forhold mellom grad av bøy og tykkelse. Dersom det var en slik sammenheng som du sier, ville det vært optimalt med et rent pyramidedesign - men det funker ikke som flightbue. Man er jo ikke kun ute etter å fordele stresset så bra som mulig langs lemmene, men også å designe lemmene slik at de både lagrer og avgir mest mulig energi til pila. Men brå overgang blir det sannsynligvis litt overvekt akkurat i overgangen, men om den er kort har det lite å bety, og man kan ganske enkelt se bort fra å prøve å få overgangen til å bøye rett. Med en lang overgang har selve overgangen mer å bety, og man må slite med å justere bøyen på selve overgangen også, noe som er vanskelig.
Hvor overgangen skal være er vrient å si. Det henger ganske sikkert sammen med trekklengde og vekt på pila og strengen.
Årsaken til at de første buene ble slik, tipper jeg kom fra at lemmene i utgangspunktet var for smale og ørene for tynne/myke.
Dette er slik jeg tenker : Siden bealstningen i buelemmet avtar gradvis ut mot tuppen, uten noen brå overgang noe sted, tenker jeg at det logiske er å lage avsmalningen gradvis også. Derfor liker jeg tanken på en gradvis overgang til stivt ytterlem. Hvis overgangen er brå, tror jeg det er vanskelig å vite om det er unødig overskuddstre i overgangen. Dessuten : Hvor skal overgangen være ? Jeg sammenligner med en fiskestang; hvis fluesnøret fikk mer fart dersom den ytterste fjerdedelen av stanga var stiv, så ville stengene ha vært slik. Men det er de ikke. 
Eik?