Side 1 av 3

Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 17 aug 2010, 22:22
av MalaWolf
Starter med et lite dokument som omhandler barlind og kristtorn:

http://www.skog.no/skog_data/Attachments/113/SK36.pdf

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 01:24
av Hardwood
Flott, MalaWolf. Men vi må huske på at de som skriver om hvor man finner f.eks. barlind, kun har med opplysninger om kjente funnsteder. og barlind finnes på MANGE andre steder 8)

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 06:34
av nidrinr
Skulle gjerne sett det var mer barlind.. Skulle i det hele tatt sett det var mer urørt skog som ikke var tukla med av folk på en eller anna måte.. Husk å passe på barlinda vår, så om det felles et tre der bestanden tåler det, husk å stikk mange av greinene i jorda. De har stor sjans til å slå rot og bli trær.

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 12:16
av Moen
Staur av barlind.. Du verden :lol:

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 12:34
av MalaWolf
Det er viktig å ivareta verneområdene våre. Jeg oppforderer dere alle til å unngå uttak innenfor vernesoner.Disse fungerer som lunger, hvor feks barlind kan trives og demed spres videre.

http://www.geonorge.no for oversikt over verneområder.

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 12:43
av MalaWolf
nidrinr skrev:Skulle gjerne sett det var mer barlind.. Skulle i det hele tatt sett det var mer urørt skog som ikke var tukla med av folk på en eller anna måte.. Husk å passe på barlinda vår, så om det felles et tre der bestanden tåler det, husk å stikk mange av greinene i jorda. De har stor sjans til å slå rot og bli trær.

Jeg har lenge hatt lyst til å sanke frø av vill barlind. Har sjekka noen utenlandske sider, og det er et problem med hybridisering med innførte barlindarter i mange land. Jeg har ikke sett noen dokumenter på dette fra norske myndigheter, ennå - men en kan likevel anta at med den mengde innført barlind som selges på ymse hagesenteret vil kunne føre til problemer, dvs forringelse av det genetiske materialet i hos vår stedegne art. Desverre har jeg ikke gjort noe med denne ideen konkret enda - men det går jo an å se etter hunnplanter med bær nå i høst.

Ved å sanke frø har vi mulighet til å få frem mindre busker som er genetisk tilpasset en spesifikk lokalitet. For det er et kjempeproblem for barlindene at foryngelsen er så treg som den er. I enkelte områder er det spirer ikke ny barlind overhodet.

http://www2.artsdatabanken.no/rodlistes ... tsID=12199
I visse områder hvor barlind fortsatt er relativt vanlig er det praktisk talt ikke registrert rekruttering.

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 12:52
av MalaWolf
Kronikk fra bt.no om innførte arter som utgjør en trusselnår de hybridiserer med lokale arter, slik at den genetiske tilpassingen går tapt:
. To eksempler, storlind og japanbarlind, er særlig opplagte: i tillegg til disse innførte artene dyrkes nemlig også hybriden med den ville norske arten - henholdsvis parklind (hybriden mellom storlind og vanlig lind) og hybridbarlind (hybriden mellom japanbarlind og europeisk barlind). Disse dyrkete hybridene er i seg selv et håndfast bevis på at hybridisering og genflyt inn i naturlige populasjoner er mulig.
Så skal du ha barlind i hagen. Ikke kjøp den på et hagesenter, men hent frø i skogen og dyrke den frem selv. Hagesenter barlind er ikke norsk barlind, men japansk. De to artene kan befrukte hverandre. Når det skjer mister vi vår egen lokale barlind - og får noe helt annet som har andre egenskaper : hybridbarlind

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 18 aug 2010, 13:01
av MalaWolf
Barlind: Bilde
kilde
Barlind

Sentvoksende nåletre/-busk som blir inntil 15 meter høyt. Et av de høyeste eksemplarene i Norge er 20 meter og har en diameter på 1,6 meter i brysthøyde. Kronen varierer i utseende fra kjegleformet til eggformet eller kuleformet. Barlind er ofte flerstammet, men det finnes også enstammete tre som er rette og fine. Skuddene er grønne i tre år før de får et mer forvedet utseende.

Nålene er mørke grønne og ca 2-4 cm lange. Barlind er særbu og danner hunnblomster og hannblomster på forskjellige individer. Blomstene sitter i nålehjørnene. Hannblomstene er tallrike, gule, ca 3-4 mm store og sitter på undersiden av skuddet. De grønne hunnblomstene er mindre (1-2 mm) og ligner vanlige knopper. Frøene omsluttes av en kjøttaktig frøkappe som først er grønn, siden rød og saftig slik at den ligner et bær. Barken er tynn, rødbrun og glatt på unge trær, mens den med alderen får en gråbrun farge og løsner i tynne flak.

Barlind kan bli svært gammel, kanskje opptil 2 000 år! Alle plantedeler av barlind er giftig bortsett fra fruktkjøttet som omslutter frøene.

Utbredelse
Barlind finnes i store deler av Europa, i Nord-Afrika, Tyrkia og Kaukasus. I Norge finns den i et belte langs kysten fra svenskegrensen til Molde. På Østlandet finnes den spredt nord til Krødsherad (Buskerud) og Feiring (Akershus). På Vestlandet går den inn til Suldal og Granvin.

Voksested
Barlind trives best i fuktig og mildt klima, og tåler ikke lave vintertemperaturer. Barlind er svært skyggetålende, og svært motstandsdyktig mot luftforurensning. Barlind finnes ofte som undervegetasjon i frodige bar- og lauvskoger.

Formering
Blomstringen foregår i mai. Frøene som er omsluttet av en kjøttfull frøkappe, er modne i spetember-oktober. Ved hjelp av fugler som spiser bærene, kan frøene spres over forholdsvis store avstander. I tillegg til frøformering, kan barlind formere seg gjennom senkere, dvs nedbøyde grener som slår rot.

Egenskaper og anvendelse
Barlind har en smal, lys yteved og mørk rødbrun til lysebrun kjerneved. Yteveden har ofte mørke striper. Veden har ikke harpikskanaler og er uten lukt. Årringene er forholdsvis tydelige. Veden er tung, sterk og seig. Veden holder seg svært godt, takket være det giftige stoffet taxin.

Barlind brukes noe i instrumentproduksjon, samt i eksklusive møbler, i dreie- og treskjærerarbeider, til finer og i golfkøller. På grunn av holdbarheten er den brukt til hesjestaur og gjerdestolper. I tidligere tider ble barlind brukt til armbrøst og bueproduksjon.

Taxinet i barlind blir brukt i framstilling av medisiner for behandling av kreftsykdommer. Barlind blir ellers brukt som pyntegrønt og prydplante.

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 19 aug 2010, 12:34
av MalaWolf
Har hatt bast-dilla i sommer jeg så fant jeg denne på Wikipedia:

Bilde

Bast er en type fiber som består av seigt cellevev i stengler og stammer hos mange trær, busker og andre tofrøbladede planter. Det er levende celler som støtter cellene i phloem og gir styrke til stammen. De transporterer også byggestoffer nedover i treet.

Bastfiberen hos noen planter blir kommersielt utnyttet til tau, tepper, papir, sekker osv. Jute, hamp og lin er viktige bastplanter, tidligere ble basten fra lind, einer og barlind benyttet tilsvarende.

Ordet stammer fra et norrønt verb for å binde.

Re: Arter, utbredelse og biologi (og historie)

Lagt inn: 24 aug 2010, 12:26
av MalaWolf
Stornesle eller brennesle. Funn tyder på at fiber fra nesle ble brukt til tekstiler helt frem til førromersk jernalder. Fra førromersk jernalder og fremover ser man at lin dyrkes i større omfang.

http://arkeologi.blogspot.com/2010/01/g ... ultur.html
Det er først og fremst i førromersk jernalder at linfrø dukker opp i noen mengde på boplassene. Før det ser det ut til at man har brukt stornesle på samme måte som lin for å lage finere tekstiler. Lin har jo ellers den fordel at de fettrike frøene kan inngå i kostholdet, og kanskje ble de også spist allerede i jernalderen. Vaid er en annen plante som har vært viktig for tekstilhåndverket. Den vokser ikke vilt i Norge, men har vært dyrket som fargeplante mange steder. Den gir tøyet en klar blåfarge. Tekstiler som har vært farget med vaid, er funnet i jernalderkontekster, og i Danmark tyder funn av frø fra vaid på at planten har vært dyrket i romertid.
http://home.online.no/~lenbakke/eldste.htm
Brennesle har vært brukt som spinnplante i uminnelige tider, og har vært en av de viktigste tekstilfibrene i Norden helt opp mot vår tid. Stilken inneholder fine, sterke bastfibre som kan behandles omtrent på samme måte som lin for å bli til tråd. Den ferdige vevnaden, nesleduk, ligner en mellomting mellom bomull og lin.
Det er vanskelig å kunne fastslå med sikkerhet hvor langt tilbake i tiden nesle har vært brukt som råmateriale for tråd, den dokumentasjonen som finnes er svært ufullkommen; tekstiler og tråd er lett forgjengelig materiale, det blir slitt ved bruk og har dårlig holdbarhet i fuktig jord, og er bare under visse heldige omstendigheter bevart. Det virker også som om vegetabilske materialer har dårligere holdbarhet i jorden enn animalske, og neslefiber enda dårligere motstandskraft enn lin, så da er det ikke så underlig at det ikke finnes mange direkte beviser på neslefiberens tidligste anvendelse.

Et av de eldste funn som kan være et bevis på at nesle var i bruk som tekstilfiber så tidlig som i dansk "Jættestuetid", 2000 - 1800 f.Kr., er et avtrykk på en leirgjenstand av et fint vevd stoff som kan ha vært laget av nesle, funnet i Slotshøj ved Stege i Danmark.
Ytterligere to funn stadfester at nesle har vært benyttet som tekstilfiber i Norden i oldtiden: I en mannsgrav fra Bøhøj ved Voldtofte i Danmark, datert til yngre bronsealder, finnes noen rester av et fint stoff som er bestemt som neslelerret. I utgravingen av Kvalsundbåten, Herøy, fra eldre jernalder, fant man store mengder med neslestilker som var buntet sammen på en måte som tydet på at de skulle benyttes tekstilt. Det sies også at Osebergdronningen hadde neslefrø med seg i båten.

Språkforskerne var de første som var inne på tanken at nesle kan ha vært brukt som tekstilplante fra urgammel tid. "Plantenavnet nesle ( i våre dialekter nisle, nasle, nosle, netla, notla ) har tilsvar i nesten alle gemanske språk og går tilbake på et urgermansk natilón. Dette er igjen en avledning til natón, som er bevart i det norske dialektnavnet brenne-nata ( -neta, -noto, -not med forvanskninger ). Også dette har tilsvar i andre språk. Plantenavnet hører til den germanske rot nat ( indoeuropeisk nad ) med betydningen "knytte, binde". Samme rot finnes i substantivet nett, "fiskenett".
Lagerberg - Holmboe - Nordhagen: "Våre ville planter", 1950.

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 25 aug 2010, 08:35
av MalaWolf
Christian tipset meg om kreftkjuke - som han har gode resultater med som knusk. Bare å skjære i skiver og tørke :)
Ut & finne :)

http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/inon_obl.htm

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 28 aug 2010, 18:49
av MalaWolf
Alm : http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/ulmu_gla.htm
Bruk av alm til andre formål

Almeveden har en vakker struktur og er hard, tung, seig og holdbar, slik at den kunne brukes til mange slags formål. Kjerneveden er forholdsvis holdbar i vann og ble derfor brukt i båter, skovlehjul på skip, vannrenner og vannverk. Seigheten og holdbarheten gjorde at almevirket også egnet seg svært godt til bruk i kjøretøy og seletøy. Av samme årsak ble treslaget brukt til å lage redskaper og verktøy, men her kunne ikke almen på noen måte måle seg med ask (Fraxinus excelsior), som utmerker seg som ”redskapstreet” i edellauvskogen. I nyere tid blir alm brukt i finer, møbler og parkett. I tillegg til anvendelsen som mat og dyrefôr, ble den seige almebasten tvunnet til svært sterke og seige reip.
Ask: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/frax_exc.htm
Praktisk anvendelse av ask

I tidligere tider var ask det mest verdifulle av alle europeiske trær, men kvaliteten på virket var avhengig av hva slags jordsmonn trærne vokste i. Askens ved er både hard og seig, og da den samtidig er lett, har den funnet stor anvendelse til mange bruksgjenstander. Våre forfedres buer og piler var vanligvis laget av ask, og både Akilles’ spyd og Amors bue skal ha vært laget av dette treslaget. Ask har også vært mye brukt til bl.a. ski, skistaver, økseskaft, rivetinder og selepinner. Den seige og elastiske veden gjør at ask i våre dager brukes i finer, parkett, møbler, hockeykøller og våpen.
Lind: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/tili_cor.htm
Lind er mest utbredt i Sentral-Europa og i vestlige deler av Asia. Treslaget kom til Norge for ca. 7000 år siden og er et av våre varmekjære lauvtrær. Lind trives best på tørre, lune steder i lavlandet og er i Norge vanligst på Østlandet og langs kysten til Nordmøre. Verdens nordligste forekomst av lind finnes isolert ved Brønnøysund i Nordland.

Lind er mye plantet i parker og som gatetrær i byer, blant annet fordi den tåler ganske mye luftforurensning. Det er dessuten få trær som tåler å bli beskåret i samme grad som lind og treslaget er derfor svært velegnet til hekk.

Trevirke av lind er lyst, mykt, lett og ofte med lite kvist. Derfor er det godt egnet til dreiing og treskjærerarbeid. Lind var i norrøn mytologi et hellig tre og knyttet til kjærlighetsgudinnen Frøya. Det passet derfor bra at det ble brukt til utskjæringer av helgenfigurer og innramming av helgenbilder. Lind var et tre som ga beskyttelse. Man betraktet det med samme ærefrykt som eik og svarthyll, og et lindetre ble ofte plantet ved boplassen for å verne huset mot lyn. I folketroen mente man at man kunne kurere epilepsi ved bare å sitte under et lindetre.

Trekull av lind er det beste råstoffet for produksjon av tegnekull. Det blir også benyttet i kulltabletter til medisinsk bruk på grunn av sin høye absorpsjonsevne. Medisinsk kull brukes til behandling av mageforstyrrelser og kan også lages til et pulver som kan påføres forbrenninger og såre steder.

Blomstene er rike på nektar som gir honning av god kvalitet, derfor er lind verdifull for birøktere. Av lindeblomsten kan man også trekke ut en meget eksklusiv olje som brukes til parfyme.

Fram til for omkring 50 år siden var lind en av våre viktigste fiberplanter. Fremstilling av tauverk av lindebast har lange tradisjoner. Av bastfibrene gjorde man linderep, som var motstandsdyktig mot sjøvann, trutnet lite og var seige, og derfor velegnet til bl.a. tauverk og fiskeredskap (liner).
Einer: http://www.rolv.no/bilder/galleri/medplant/juni_com.htm
Bruk av einer i Norge

Siden alle delene av einerbusken inneholder en eterisk olje med en særegen, frisk duft, var det tidligere vanlig å strø einerbar på gulvet ved festlige og høytidelige anledninger. Einerlåg (avkok av einerbar med bær) er blitt brukt til vask av kopper og kar som skal brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer. Det ga frisk duft, men viktigere var det at eineren hadde rensende og desinfiserende egenskaper. Aromaen fra einer har vært utnyttet som smakstilsetning i mat og brennevin (særlig i gin og genever), og har dessuten vært brukt ved ølbrygging og som tobakks- og kaffeerstatning. Treak er et spesielt produkt i Norge som blir laget ved å koke inn låg av einerbær, eventuelt med tilsetning av sukker, til den blir så konsentrert at den stivner ved avkjøling. Massen ble formet som stenger, og fungerte både som godteri og medisin.

Einerlågen ble regnet som fin å bruke til hårvask, og skulle være bra mot håravfall, flass og utslett. Et godt middel mot gikt var bad i varm einerlåg. Dette ble også brukt ved lungesykdommer og lammelser hos barn. Einerlåg skulle ellers virke legende på utslett av ulike slag, mot skabb og verkende sår som ikke ville gro. Til dette ble også bærene benyttet. De ble tørket, finmalt og strødd på sår, eller blandet med olje, tjære eller fløte. Det har vært vanlig mange steder i landet å lage en sårsalve ved å koke einerbær og andre urter med fløte. Knuste einerbær i vann ble i form av et omslag brukt mot hodeverk.

Når eineren ble brent, kunne røyken bidra til å drive bort onde makter som kunne påføre menneskene smittsomme sykdommer, en skikk som stammer fra gammel trolldomsmedisin. Eineren har således vært en universalplante i folkemedisinen, brukt mot nær sagt alle slags sykdommer, både innvortes og utvortes. Og dens innhold av antiseptiske, urindrivende, hudirriterende og appetittstimulerende stoffer kan forklare denne utstrakte bruken. Produkter av einer var offisinelle (ble solgt gjennom apotekene) i Norge frem til 1963.

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 28 aug 2010, 18:59
av MalaWolf
MalaWolf skrev:
nidrinr skrev:Skulle gjerne sett det var mer barlind.. Skulle i det hele tatt sett det var mer urørt skog som ikke var tukla med av folk på en eller anna måte.. Husk å passe på barlinda vår, så om det felles et tre der bestanden tåler det, husk å stikk mange av greinene i jorda. De har stor sjans til å slå rot og bli trær.
Det står om barlind at om greiner kommer nær bakken, har de stor mulighet til å slå rot. Rekruttering skjer like ofte slik som ved spiring av frø. Så - ser du greiner ned langs bakken kan en forsøke å grave de delvis ned. Da får greienen fremdelses næring fra hovedrota mens den slår rot....

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 06 sep 2010, 12:10
av MalaWolf
En hel bok om einer, digitalt tilgjengelig:

http://www.nb.no/utlevering/nb/aa74b583 ... 6b6b9c0fed

Re: Arter, utbredelse og biologi

Lagt inn: 20 des 2010, 13:56
av MalaWolf