Materialer for flatbue

Alt om bygging av buer

Moderator: GreenMan

Svar
Lastens
Nybegynner
Innlegg: 5
Registrert: 05 okt 2020, 13:41
Bosted: Lakselv

Materialer for flatbue

Legg inn av Lastens »

Hei. Bor noe ugunstig til, så for å få tak på materialer til planlagte buer, så må dette gjerne bestilles.
I den forbindelse trenger jeg hjelp til å beskrive materialet jeg trenger. På nettet finner man jo ut at en hvilken som helst planke i rett materiale kan benyttes - mens andre mener at det kun er ytterside årringer som er brukandes.

Er det noen som for eksempel kan skissere hvordan en planke for formålet skal se ut?
Brukeravatar
Jæger
Mester
Innlegg: 1875
Registrert: 24 jun 2016, 10:08
Bosted: Kristiansand

Materialer for flatbue

Legg inn av Jæger »

Edit: Velkommen til forumet! Håper du klarer å finne ut av ting og tang. Du vil få mange gode råd, men du må finne din vei i jungelen av valgmuligheter når det kommer til design, material og verktøy. Du kommer langt med enkle midler. Lykke til!

Jeg kan gjøre et forsøk, men det er mye lettere å vise planker og peke enn å beskrive. Ihvertfall er det sånn for meg.
Siden du er i startgropa så begynn enkelt. Jeg skal prøve å komme med noen råd som kan gi OK men ikke optimale buer. Buer som ikke tyner maks ut av treet kan lages av til dels dårlige materialer.

Det med hel ytterved gjelder særlig for emner av strengler.
Plank av for eksempel bjørk og bøk (som er diffusporøse/spredtporøse) kan brukes som de er til flatbuer. Du trenger ikke ta så mange hensyn, men unngå områder med buktninger/sleng/kast og kvist.

Plank av ringporøse treslag som for eksempel ask og alm bør utnyttes så årringene blir stående. Eller litt på skrå går fint. Du trenger ikke binde deg til flatbue, en flat-oval langbue bør også gå greit. Her gjelder det å få mest mulig retning på årringene langs ryggen/yttersiden av buen. Og det er lurt å sette en surring under strengehakket for å hindre splitting langs årringer.

Her kommer en hurtig utført skisse med eksempler på vedretning som bør tas hensyn til med ringporøse treslag. Eksempler merket 1 er etter min mening bedre enn 2, men begge gir fullt fungerende buer.

Bilde
Sist redigert av Jæger den 12 okt 2020, 10:52, redigert 4 ganger totalt.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2134
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Are »

Lage bue av plank går fint. Men å bestille plank fra en som ikke lager buer ville jeg personlig vært skeptisk til. Det beste er å kunne gåinn på lageret ril trelasten og finne den planken som egner seg best. Alternativt kan du jo bestille materialer av en av buemakerne her til lands. De har jo plank de selv mener ergode nok til å lage buer av.

Kvistfritt med rette fiber er det enkleste og sterkeste. Men hvis du ønsker utfordringer kan kvist og svungne fiber gi en fullt funksjonell bue. Men det krever mer større ferdigheter og mer arbeid.

Skal du uansett bestille materialer til en bue, kan du i stedet vurdere å bestille bueemne som er fra stokk, ikke plank. Det er noen buemakere som selger det også.




Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Brukeravatar
Jæger
Mester
Innlegg: 1875
Registrert: 24 jun 2016, 10:08
Bosted: Kristiansand

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Jæger »

Are har gode poenger her. Skal du bestille plank eller emne - få det fra en som lager buer selv.
Og så kan det være lurt å minne om et sitat som Lurz ofte sier. Sitat av Lurz fra en annen buemakertråd.
'Gammelt buemakersitat oversatt fra traditional bowyers bible: "Lag din første bue uten håp, men med utholdenhet.''
Man kan også bruke flertallsform i denne setningen :oops:
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Lastens
Nybegynner
Innlegg: 5
Registrert: 05 okt 2020, 13:41
Bosted: Lakselv

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Lastens »

Jæger skrev: 12 okt 2020, 10:25 Plank av ringporøse treslag som for eksempel ask og alm bør utnyttes så årringene blir stående. Eller litt på skrå går fint. Du trenger ikke binde deg til flatbue, en flat-oval langbue bør også gå greit. Her gjelder det å få mest mulig retning på årringene langs ryggen/yttersiden av buen. Og det er lurt å sette en surring under strengehakket for å hindre splitting langs årringer.
Takk for svar.
Bare et spørsmål angående stående årringer. Menes det da at årringene går inn i buen, fra rygg til buk?

Har du eller kjenner du forresten noen emner liggende?
Lastens
Nybegynner
Innlegg: 5
Registrert: 05 okt 2020, 13:41
Bosted: Lakselv

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Lastens »

Are skrev: 12 okt 2020, 10:26 Lage bue av plank går fint. Men å bestille plank fra en som ikke lager buer ville jeg personlig vært skeptisk til. Det beste er å kunne gåinn på lageret ril trelasten og finne den planken som egner seg best. Alternativt kan du jo bestille materialer av en av buemakerne her til lands. De har jo plank de selv mener ergode nok til å lage buer av.

Kvistfritt med rette fiber er det enkleste og sterkeste. Men hvis du ønsker utfordringer kan kvist og svungne fiber gi en fullt funksjonell bue. Men det krever mer større ferdigheter og mer arbeid.

Skal du uansett bestille materialer til en bue, kan du i stedet vurdere å bestille bueemne som er fra stokk, ikke plank. Det er noen buemakere som selger det også.
Takk for tips - er selvfølgelig interessert i emner til buer. Om du har noen kontakter, så send meg gjerne kontaktinformasjon
Brukeravatar
Jæger
Mester
Innlegg: 1875
Registrert: 24 jun 2016, 10:08
Bosted: Kristiansand

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Jæger »

Lastens skrev: 12 okt 2020, 15:14 Bare et spørsmål angående stående årringer. Menes det da at årringene går inn i buen, fra rygg til buk?
Jepp. Altså 90 grader vridning fra å ha hel årring i ryggen.

Hvis du ikke har lest Manualen til Norsk langbuelag så anbefaler jeg den. Litt av hvert om buehistorie, pil- og buemaking med mere.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2134
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Are »

Kviljo buemakeri pleier å ha emner. Du finner ham ved å google.
HEO her på forumet pleier å ha emner av stokker.
Hvor holder du til i landet forresten? Det kan jo være greit å tipse deg om en som er like i nærheten (hvis du bor i nærheten av noen)


Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Lastens
Nybegynner
Innlegg: 5
Registrert: 05 okt 2020, 13:41
Bosted: Lakselv

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Lastens »

Are skrev: 12 okt 2020, 22:33 Hvor holder du til i landet forresten? Det kan jo være greit å tipse deg om en som er like i nærheten (hvis du bor i nærheten av noen)
Holder til midt i Finnmark.

Har kontaktet Kviljo, så han blir å sende meg et par emner
Brukeravatar
olethearcher
Mester
Innlegg: 271
Registrert: 25 feb 2015, 17:38
Bosted: Arendal

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av olethearcher »

Kom tilfeldigvis over en norsk nettside med en guide på hvordan lage bue. Der står det:
Her brukes ask, men i praksis kan nesten alt løvtre brukes. Treet bør skjæres ut med en mellomting mellom stående og liggende årringer (eng: biascut)
Jeg har alltid trodd at når man først lager buer som ikke har en ring i rygg så er det bedre med stående årringer kontra årringer på skrå. Som det her anbefales. Noen som vet om det er noen grunn til at han tenker skrå årringer er bedre?
Brukeravatar
Jæger
Mester
Innlegg: 1875
Registrert: 24 jun 2016, 10:08
Bosted: Kristiansand

Materialer for flatbue

Legg inn av Jæger »

Har du en lenke til teksten? Kan det tenkes at det har noe med diffusporøst tre å gjøre? Eller for å unngå splitting i nokkene (stående årringer og ringporøst treslag bør/må ha surring under nokkhakk). Nå tenker jeg enkel buemaking med nokkhakk i veden, uten horntupp eller pålimt forsterkning.

Edit: Han nevner jo ask. Men ant mellom stående og skråskåret av bord er etter min ringe erfaring helt greit.
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Brukeravatar
olethearcher
Mester
Innlegg: 271
Registrert: 25 feb 2015, 17:38
Bosted: Arendal

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av olethearcher »

https://www.revir.no/blogs/nyheter-og-a ... pil-og-bue

Det er han som lager kajakker og årer og har nettsiden "kajakkspesialisten" (og "trebuen") som har laget guiden. Så han har nok mye erfaring med tre. Derfor jeg ble ekstra nysgjerrig på hvorfor han spesielt nevner skrå årringer.
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2134
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Are »

På tresorter med kraftige margstråler, som eik, er det jo en fare for at den kan spjære langs margstrålene. Så han vil vel helst være sikker og ikke legge til rette for at den spjærer langs ringporøse årringer eller margstråler. Men på ask ville jeg helt klart foretrukket stående årringer.

Hva med å finlese kapittelet i TBB som heter "Bows from boards"? Mener å huske det står mye fornuftig der om fiberretninger i buer.


Sent from my iPad using Tapatalk Pro
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Brukeravatar
Jæger
Mester
Innlegg: 1875
Registrert: 24 jun 2016, 10:08
Bosted: Kristiansand

Re: Materialer for flatbue

Legg inn av Jæger »

Det stemmer med margstrålene, Are. Jeg kjenner Anders fra tidligere og sendte ham et spørsmål.
Han sa at jeg gjerne kunne klippe ut og lime inn teksten her:

'alt godt her, tor bjarne. det var overraskende at de har lagt ut dette på nett. det har de ikke spurt om lov til 🙂 men til ditt spørsmål- min erfaring med bøying av tre sier meg at mellomtingen mellom flask og kant skåret virke er mest forutsigbart. både med hensyn til bøying/forming til en bestemt form og i forhold til styrke. kort fortalt så er jo flask vanskelig å forutsi da årringtykkelsen varierer og hvis årringer er overskjært vil du få uregelmessig styrke i veden. kantskåret er bedre i så måte. men det kan være helt umulig å se margstrålene f.eks. på ask, og man kan få en uhyggelig opplevelse med brist og knekk. dette er bare erfaringer jeg har gjort meg. del gjerne på bueforum. hvis det er en diskussjon såm pågår. er ikke selv bruker der lenger.'

Men kanskje denne avsporingen i buetråden til Lastens bør skilles ut som egen tråd?
The bitterness of poor quality remains long after the sweetness of low price is forgotten – Benjamin Franklin
Svar