Ordlista

En ordliste for fornorsking av bueuttrykk

Moderator: Are

Svar
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 1826
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Ordlista

Legg inn av Are » 20 mai 2006, 09:33

Denne ordlista er laget med tanke på buemakere og bueskyttere med tradisjonelt/historisk utstyr og den er som følger: Ord tilhørende moderne bueskyting vil ikke bli tatt med her.


Ankringspunkt (eng: anchor)
Det stedet på kroppen skytteren trekker til før skytteren slipper strengen. Som oftest i forbindelse med munnviken for tradisjonelle skyttere.

Arbeidende rekurvering (eng: working recurve )
Når rekurveringen på buen retter seg mer eller mindre ut når buen blir spent. Vanlig på moderne rekurverte konkurransebuer

Avsmalende pil (eng: tapered arrow, bobtailed arrow)
Når et pilskaft er tykk i den ene enden og smalner jevnt av mot den andre. Vanligvis er tjukkenden foran.

Avsmaling / avsmalende (eng: taper)
Brukes om bueben/-laminter når de gradvis blir tynnere og tynnere eller smalere og smalere.

Bueben (eng: limb)
Buen består av to bueben, øvre og nedre. Det er den delen av buen som henholdsvis er på oversiden og på undersiden av grepet. Ofte er øvre bueben litt lenger enn det nedre.

Buemaker (eng: bowyer )
En som lager buer

Bukside av buen (eng: belly)
Siden på en bue som vender mot strengen

Å butte (eng: to stack)
Når en bue blir betraktleig hardere å trekke mot slutten av trekklengden.

Fiberreisning (eng: lift)
Skade på ryggen av buen. Det er når noen få fibre av treverket begynner å sprike, reise seg fra ryggsiden. Ved liming og en lokal ryggforsterkning, kan buen leve i lang tid ennå.

Fingerskjøt (eng: splice)
Møte å lime sammen treverk i lengderetningen. Kan gjøres i grepet på en bue eller i forbindelse med påsetting av fotstykke på piler

Flamsk streng (eng: flemish string)
Streng som er tvunnet med en løkke i den ene enden, og et tømmerstikk i den andre enden. Knuten pleier å sitte nederst på buen. Betegner også måten strengen lages på

Flatbue (eng: flatbow)
Bue hvor lemmene innerst er bredere enn grepet, og smalner gradvis mot endene/nokkene. Lemmene har oftest et flattrykt tverrsnitt.

Fluktpil (eng: flight arrow )
Pil laget spesielt for lengdeskyting. Er tønne- eller nålformet, med svært små styrefjær og minst mulig frontareal

Fotsykke (eng: footing)
Forsterket framdel på en pil. Fotstykket er helst av en hardere og tyngre tresort enn resten av pila. Fotsykket er vanligvis montert med en fingerskjøt, to- eller firestrålet. Gjør pilen mer motstandsdyktig mot slitasje og brekk, og øker dens statiske stivhet.

Å følge strengen (eng: string-follow)
Noe mange trebuer vil gjøre etter en stund. En bue følger strengen når den fremdeles bøyer som en bue etter at strenget er tatt av. Det nedsetter kastet til buen.

Grep (eng: grip)
Området på buen der skytteren skal holde. Grepets sentrum ligger som regel litt under buens geometriske midtpunkt.

Helvedbue (eng: self-bow)
(engelsk: selfbow). Bue som bare består av et heltreemne uten skjøt eller laminering

Kast (eng: cast)
Buens evne til å akselerere pilen. Har nøye sammenheng med buetype og materialer.

Komposittbue (eng: composite-bow)
Sammensatt bue med horn på buksiden og sener på ryggsiden. Vanligvis sterkt rekurvert. Ofte bygget over en treramme i flere deler. Særlig kjent fra Asia.

Kompresjonsskade (eng: chrysals, frets)
Skade på buken av buen. Det er når trefiberene kollapser og buen får tverrgående striper på buken. Ingen akutt fare for buen, men den blir slappere av det og følger strengen mer.

Laminert bue (eng: laminated bow)
En bue som består av flere forskjellige materialer som er limt sammen i lengderetningen. Dette kan gjøres av tekniske, estetiske eller økonomiske grunner.

Langbue, engelsk (eng: english longbow)
Bue laget av ett langt, eller to kortere stykker forent i grepet med en fingerskjøt el.l. Buen skal være av tre, gjerne laminert og alle overflatene skal være konvekse. Der pilen ligger an mot buen, skal buen ikke være smalere enn noen del av det øverste buebenet. Buen skal ikke ha pilhylle. Buebenenes tversnitt kan være firkantet, D-formet eller ovalt og forholdet tykkelse/bredde skal ikke noe sted være mindre enn 5/8. Minimumslengde for 26” piler: 5’ (152,4 cm), og minst 5’ 6” (167,6 cm) for piler som er lengre enn 26”.

Lengdeskyting (eng: flight-shooting )
En konkurranseform innen bueskyting som går på å skyte pila si lengst.

Medbøy (eng: deflex)
Når buen eller bueemnet bøyer permanent mot skytteren i hele, eller deler av, buens lengde. Medbøy gir dårligere spenst.

Midtsurring (eng: serving)
En tett surring nær senter av strengen. Gjerne 15-20 cm høy. Den er der for å beskytte strengen mot slitasje fra pila, fingrene og armbeskytteren. Bruker man nokkpunkt, sitter dette i øvre del av midtsurringen. Tykkelesen på midtsurringen kan økes hvis pilenes nokker er for romslige

Motbøy (eng: reflex)
Når buen eller bueemnet bøyer permanent bort fra skytteren i hele, eller deler av, buens lengde. Motbøy gir mer spenst.

Motbøy i grepet / tilbakesatt brep (eng: set-back)
Buen bøyer bort fra fra skytteren i grepet. Vanlig på langbuer som er skjøtt i grepet.

Nokk (norr: strengflaug/-lag; eng: nock)
1) Det området der strengen er festet i buen. 2) Navnet på sporet inn i bakkant av pila hvor strengen skal ligge når man spenner buen. Kan være laget i selve pilskaftet (eng: self-nock) eller en pålimt plastikknokk som omslutter enden av skaftet.

Nokkpunkt (eng: nocking-point)
Merke på strengens midtsurring som forteller hvor nokken på pila skal festes. Dette er for at pila skal festes på akkurat samme plass hver gang. Nokkpunktet er gjerne en trådsurring i en annen farge enn midtsurringen.

Pil (norr: or; eng: arrow)
Det man skyter fra buen. Består av skaft, spiss, styrefjær og nokk.

Pilskaft, skaft (norr: skapt; eng: shaft)
Hoveddelen av pila vanligvis i tre, men bambus har også vært brukt. De vanligste tresortene er sedertre (POC), furu, bjørk og gran. I tdligere tider brukte man gjerne tyngre tresorter som ask, eik og bøk til stridspiler.

Pilspiss (norr: oddr, broddr ; eng: pile, arrowhead)
Den spisse enden av pila som gjør at den sitter fast i den den treffer. Som oftest av metall, men har også vært laget i stein eller bein.

Rekurvert bue (eng: recurved bow)
Når ytterste del av lemmene på buen er kurvet bort fra buen i oppspent tilstand. Rekurvering kan være arbeidende eller statisk.

Ryggforsterkning (eng: backing)
Lag som er limt på ryggsiden av en bue for å styrke buen mot knekk og/eller øke trekkstyrken. Vanligvis i tre, råhud, glassfiber, lin, fiskeskinn eller sener.

Ryggsiden av en bue (eng: back)
Siden av en bue som vender bort fra skytteren

Slipp (eng: release)
Det skytteren gjør når pila skal forlate strengen. Kunsten er at dette skal gjøres ved å slappe av i hånda. Da vil energien som er lagret i buen dra strengen av fingrene.

Å spenne buen
Det skytteren gjør når pilen sitter på strengen, og han/hun trekker strengen opp til ankringspunktet (s.d.).

Statisk rekurvering (eng: static recurve)
Når rekurvering ikke endre fasong når buen blir spent. Alt arbeidet gjøres av klemmene innenfor rekurveringen. Vanlig på en del tradisjonelle asiatiske buer.

Stivhet, dynamisk
Betegnelse for hvor mye pilen bøyer seg under påvirkning av buens/strengens akselerasjon. Har nær sammenheng med statisk stivhet (s.d.). Pilens masse, og dermed dens motstand mot å endre bevegelsestilstand, spiller en vesentlig rolle når dens dynamiske stivhet skal bestemmes.
Ved ellers like forhold vil en tung pil ha lavere dynamisk stivhet enn en lettere, og en kort pil vil ha høyere dynamisk stivhet enn en lang.

Stivhet, statisk (eng: spine)
Mål for hvor mye en bestemt kraft som virker vinkelrett på pilen bøyer denne. Er uavhengig av pilens vekt, og kan ikke uten videre benyttes til å bestemme den optimale stivhet for pilene til en gitt bue. Buens styrke, konstruksjon og kast må også tas i betraktning.

Å strenge buen (eng: to brace the bow)
Når man fester strengen i bekke nokkene på buen for å gjøre buen klart til skyting. Pass på å belaste ovre og nedre bueben like mye under denne handlingen. Buer kan knekke hvis de belastes ujevnt.

Strengehøyde (eng: bracingheight)
Avstanden mellom grepet på buen og strengen når buen er strenget opp. Vanligvis rundt 16 cm på trebuer.

Tillerstokk (eng: tiller)
Den stokken buemakeren bruker til å spenne opp buen på som gjør at han/hun kan se på avstand hvordan buen bøyer

Å tilre (eng: to tiller)
Å få buen til å bøye riktig. Grunnprinsippene ligger i å fjerne treverk der buen bøyer for lite, og gjøre dette før treverket som bøyer for mye blir for hardt belastet.

Tommelring (eng: thumb ring)
Ring som festes på tommelen for å holde strengen under trekking. Skytteren trekker da ved hjelp av tommelen, mens pekefingeren ligger over tommelen og låser denne. Vanlig å bruke når man skyter med sterkt rekurverte buer.

Tovedbue (norr:: tvividrbogi)
Bue laminert av to stykker tre.

Trekklengde (eng: draw length)
Målet på hvor langt en skytter trekker/spenner buen eller hvor langt en bue er beregnet å trekkes. Måles fra ryggsiden av buen til nokkpunktet på strengen ved fullt drag. Enheten er centimeter eller tommer (2,54 cm)

Trekkstyrke (eng: draw weight )
Et mål på hvor mye energi som skal til for å holde buen ved en gitt trekklengde. Den måles i kilo eller pund (0,454 kg).

Tømmerstikk (eng: bowyer's knot, timber hitch)
Knute, eg. en renneløkke, som er lett å løsne selv om den belastes hardt. Brukes bl.a. til å feste buestrengen på det nederste strenghakket.

Tønneformet pil (eng: barreled arrow)
En pil som er tjukkere rundt senter av pila og smalner mot begge endene. Tjukkeste punkt behøver ikke ligge presis på midtpunktet på pila, det kan gjerne ligge foran eller bak det. Vanlig i lengdeskyting og i jernalder/middelalder.

Varmebehandling av buken
Prosessen å utsette buksiden av buen for varme for å øke treverkets motstand mot kompresjon. Varme påføres med varmluftspistol e.l. til bukesiden blir mørkesbrun. Fungerer bedre på noen tresorter enn andre. Hassel er godt egnet for dette.


Kom gjenre med inspill eller forslag til tillegg via PM eller på forumet "løst og fast". Så skal jeg prøve å holde denne ordboka så oppdatert som mulig.

Svar