Ishi, Nord Amerikas siste ville indianer.

Ønsker du å fortelle om en god (eller dårlig) bok, film eller annen litteratur om buebygging event. skyting. Kom gjerne med den her.

Moderator: GreenMan

Svar
Torgisl

Ishi, Nord Amerikas siste ville indianer.

Legg inn av Torgisl »

Hallo. På www.langbue.no finner du nå en "bue-litteraturliste", er det noen som mangler gi beskjed under denne tråden. Jeg starter med Ishi, håper andre kan følge opp under parolen:

…..Hvis Gud hadde ment at vi skulle bygge glassfiber-buer, ville han ha skapt glassfiber-trær….

Ishi, Nord Amerikas siste ville indianer.

Boken finnes på engelsk :” Ishi, in two worlds” 1961 og på dansk ”Ishi, Amerikas siste vilde indianer” 1963 Schults forlag. Engelsk utgave får men lett fatt på, den danske må man ty til antikvariater eller biblioteker.

For ca 100 år siden var utryddelsen av de indianske urinnvånere og deres kultur i ferd med å bli total.. Universitetsmiljøet i USA begynte å forstå hva som var i ferd med å skje. På denne tiden (1911) ble det ”funnet” en meget forkommen, vettskremt indianer i det Californske innland. Kort fortalt havnet Ishi inn i universiets og museums miljøet i San Fransisco som en annen museumsgjenstand og kuriosa. Ishi var helt upåvirket av hvit manns kultur, en ekte steinaldermann. Ishi bodde på museet, og fikk etter hvert venner der og flere begynte å forstå Ishi som et menneske med mange kvaliteter hvit manns kultur hadde hatt lite forståelse for. Et av Ishis berømte utsagn var når han fikk se en del av menneskehetens ”nyvinninger”: ”Smart, but not wise”
En av Ishis beste venner ble legen Saxton Pope (1875-1927), som var ivrig bueskytter.
Ishi lært villig bort sine kunnskaper om all slags håndverk, også pil- og buemakeri og bruk av dette i jakt. Ishi laget helst buene sine av fjell-einer (amerikansk einer er ikke lik den europesike vil jeg tro) som han backet med sener, banket og tygget. Av lim brukte han lakseskinnlim. Han brukte ikke noe backing over dette igjen. Han bodde i et varmt og tørt miljø, og buen hadde han alltid i et hylster laget av halen til en fjell-løve. Buens lengde ble målt fra høyre hoftekam og ytterste finger utstrakt på venstre arm, ca 130 cm. Flatbue.
Av pilskaft likte han best tre av hassel og spiss av glassaktige tilknappet obsidian, men han kunne godt knappe til en spiss av glass-skår. Det er tatt mange bilder av Ishi og hans håndverksmåter. Av skytestilling satt han på huk, naturlig for en jeger som ikke vil bli sett. Oppdraget og skytemåten var meget uvanlig også for andre indianestammer. Pil på ”feil side” av buen, grep om pilen minner om asiatisk påvirkning. Drar pil/streng med høyre tommeltott, svinger buen ut i det skuddet går også det likt asiatisk stil.
Saxton Pope mente det var spor av eldgamle forbildelser fra Asia. Treffsikkerheten til Ishi ble testet ved en standardisert ”American Round”, 55 meter, 46 meter og 36 meter. 30 piler på hver på en skive som måler 120 cm i diameter. ”Bulls eye” 23 cm i diameter, gir 9 poeng. Ishi skjøt dårlig, sammenlignet med Dr. Pope og andre klassiske engelske langbueskyttere.
Dette blir forklart med at han sjelden skjøt på så lange avstander og at det ikke var noen jaktsituasjon, på kortere hold og under jakt var han imponerende god. Dessverre døde Ishi som en ganske ung mann, etter bare fire år på museet, av tuberkelose.

Vil du ha tak i bokklassikeren til Dr. Saxton Popes den 127 A4 siders ”Hunting with the bow and arrow” på en enkel og gratis måte? Gå til http://www.gutenberg.org/etext/8084
Svar