Her er et sammendrag av utstyret og klærne som er funnet sammen med Øtzi. Jeg har vektlagt å ta med det som vil kunne være av interesse for replikere ismannens drakt, utstyr og tilbehør.
Utdrag fra ”Øtzi, Ismannen fra Hauslabjch” av Karen Weichert.
KIærne
Klærne er nesten uskadde og derfor enestående; en nesten komplett drakt fra den yngre steinalder. Drakta består av ei lue, et par sko, ei ”bukse” (leggings), ei pelskappe og et lendeklede. Det var overraskende at klærne var laget helt uten bruk av vevd stoff.
Lua og skoa
Lua er laget av bjørnepels, og de enkelte dele er sydd sammen men tråd av dyresener. En hakereim av lær skulle hindre at lua falt av hodet, men reimen var ødelagt og Øtzi hadde ikke lua på seg da han døde.
Lua av bjørneskinn
Dyresener, tørket og banket for kunne separere fibrene
Ismannen hadde sko av lær. Overlæret var festet til en såle. Skoa var festa til føttene med et snøre av grass festet rundt ankelen. Inne i skoa var det et isolerende for av grass som ble holdt på plass av ett nett, som også var laget av grass. Da Øtzi ble funnet hadde han bare den høyre skoen på seg. Den andre ble senere funnet blant resten av gjenstandene som ble samlet inn på funnplassen.
Skoene, med nettholderen og grass
Beinklærne og lendekledet
”Buksa” er sammensatt av to strømper av geiteskinn som dekte lår og legger. I Øvre kant på hver strømpe var det påsydd et skinnbånd som var festa til et belte rundt livet. Nederst på strømpene var det en klaff som gikk ned i skoene og hindret at ”buksa” kunne skli opp.
Lendekledet består av tynt, mykt lær. Det var forma som et langt sjal, gikk under skrittet og over beltet foran og bak, og hang ned på begge sider. Dessverre er det bare den fremste overhengende delen igjen, og denne måler 50 cm.
Livreimen holder lendekledet og buksebeina (leggings) på plass
Pelskappa
Klærne på overkroppen er bare delvis bevart. Øtzi hadde ei pelskappe som trolig rakk ned til knea. Kappen er laget av små pelsstykker som er sydd sammen med dyresener. Det er ikke sikkert om hår eller hudsida vendte ut. På flere steder er kappen reparert. Reparasjonene er særdeles godt utført.
Pelskappa er bare delvis bevart
Vertikale skinnstykker sydd med dyresener
Utstyret
Sammen med mumien ble det funnet flere gjenstander som lå ved siden av kroppen eller noen meter unna. En har lenge spurt seg hvorfor noen av gjenstandene lå lengre vekke fra mumien. Hvis teorien om smeltevann er sann, så fløt utstyret til ismannen opp sammen med kroppen for så å spre seg tilfeldig over hele gropa da vanne forsvant. Gjenstandene kan deles inn i fem grupper:
1) Våpen
2) Beholdere
3) Redskap
4) Reparasjonsmaterialer
5) Andre bruksgjenstander
1. Våpen
Buen og pilene
Øtzi var utstyrt for jakt. Han bar en bue som ikke var hel ferdig. Buen er 182 cm lang og er av
barlind. I et pilekogger oppbevarte ismannen 14 piler, men bare to var ferdigstillte. Øtzi hadde vel brukt opp en god del av pilene sine og var nå i ferd med å produsere nye. Pilene er laget av spirene til
filtkrossved, untatt en som er laget av en kvist fra en
kornellbusk. De to ferdige pilene har spisser av flint som er festa til pila med
bjørketjære. Deretter er tynne dyresener vikla rundt. I den bakerste delen av pila er det styrefjør. Det ble oppdaget en merkverdig forskjell på de to ferdige pilene. Den ene er laget av en keivhendt person. Øtzi har altså bare laget ei pil selv. Da koggeret ble åpna viste det seg at de ferdige pilene hadde store skader. Mens de halvferdige var uskadde. De to pilene var altså allerede i stykker da de ble lagt i koggeret. Det ble funnet enda tre bruddstykker av enda en pil utenfor koggeret.
Nettet og dolken
Øtzi hadde med seg et nett (av bast). Maskevidda var passelig stor nok til at det kunne brukes til å fange småfugler med. Slike nett er fremdeles kjent den dag i dag, fra for eksempel Portugal.
Nettet, knyttet av slått bastfiber. Muligens bast av alm eller lind?
Den vesle dolken med et skaft av
asketre hadde ei flintklinge og bar stukket ned i ei bastslire. Øtsi hadde bar trolig dolken festet i livreima. Både klinge, skaft og slire er skadet. Noen av disse skadene ble påført da mumien ble tatt ut av isen.
Flintdolken og sliren knyttet av bast
2. Beholdere
Pilekoggeret og neverbeholderene
Pilekoggeret er laget av en skinnfell og festet på en
hasselstokk ved hjelp av lærreimer. Koggeret hadde mista fellen. Det inneholdt et snøre av
bast, 14 piler, fire hjortehornspisser, to dyresener, og et redskap laget av en hornspiss. Da koggeret ble funnet var hasselstokken brukket i tre deler. En fant to av delene nær koggeret. Den tredje delen ble funnet senere tett ved mumien. Koggeret var altså skadet før Øtzi døde. I tillegg mangler koggeret bærereim og lokk.
Bare en av de to neverbeholderene er uskadet, men en går ut i fra at de to beholderene var ganske like. De er laget av bjørkenever og er sylinderformet, ca 20 cm høy og 15 cm i diameter. De er sydd sammen og har en oval bunn. Den uskadde beholderen inneholdt grass, blad og biter av trekull og den er svart inni. Forskerne tror at Øtzi benyttet denne til å frakte glør til å nære ild med.
Pilkoggeret med piler
Livreima med lærpung.
Livreima av kalveskinn var to meter lang og ble båret rundt hofta. Den holdt lendekledet på plass. Til livreima var det festa en liten veske som Øtzi bar på magen. Verken livreima eller veska var hele da de ble funnet. Veska inneholdt fem gjenstander: ei flintskrape, et bor, en flintlamell, en syl av bein og en knusk. Det kan hende det har vært flere gjenstander i veska, men siden veska var skadd kan det hende de har falt ut.
Livreim med lærpung
3. Redskapene
Øksa
Øksa til ismannen er den eneste hele forhistoriske øksa som er funnet. Økseskaftet er laget av
barlind. Det er blitt brukt en stamme med en kraftig kvist stående i rett vinkel ut fra stammen. Øksebladet er av nesten rent kobber. Bladet er festa med bjørketjære i en gaffelliknende åpning i skaftet, og det hele er snørt sammen med ei smal skinnreim.
Retusjverktøyet og hornspissen
Retusjverktøyet kan ha blitt brukt i forbindelse med finarbeid ved produksjon av flintredskaper. Det kan også ha blitt brukt til å slipe klinger og spisser. Verktøyet ser ut som en overdimensjonert blyantstump og er laget av lind. Inni er det en spiss av hjortehorn. Spissen stikker ut akkurat som blyet i en blyant. Spissen er herdet av ild. Når hornspissen er nedslitt, kan en spisse den med en kniv på samme måten som en vanlig blyant. Øtzi bar trolig verktøyet i et snøre på livreima. Hornspissen var i pilekoggeret og er trolig en slags universalredskap. Den kan for eksempel brukes til å lage tau og snører med, eller til å flå dyr eller reparere nett med.
Retusjverktøyet
Flintskrapa og boret.
Flintskrapa var i veska på livreima og er nesten 7 cm lang. Øtzi kunne bruke den til å skjære, kutte, jevne, skrape og høvle med. Det er spor av grass på oversiden av skrapa.
Boret er 5 cm langt og er laget av flint. Den ene enden er litt tjukkere enn den andre og kan brukes som grep. Den andre er smal og spiss og god til å bore hull med.
Flintlamellen og beinsylen
Disse to gjenstandene ble også funnet i veska. Flintlamellen er bare 2 cm lang. Den kan for eksempel bli brukt til å lage utskjæringer med. Det ble funnet små deler av fjør på flintlamellen. Kanskje har Øtzi benyttet lamellen til å skjære styrefjør til pilene.
Beinsylen er 7 cm lang, spiss i den ene enden og stump i den andre. Den spisse enden kan Øtzi ha brukt til syarbeid. Beinsyler har vært brukt av skomakere også i det 20. århundret.
4. Reparasjonsmateriale
Snøret og senene
Blant gjenstandene i koggeret var to dyresener og et to meter langt
bastsnøre, som kanskje tiltenkt som
buestreng til den nye buen. Av dyresenene kan en lage sterk tråd, for eksempel til å sy klær med.
Hjortehornspissene og lærreimene
Koggeret innholdt blant annet fire hornspisser. Hornspisser og bein kan være et alternativt materiale til flint når en skal lage pilspisser. Øtzi hadde ikke flint. Kanskje han skulle bruke hornspissene som pilspisser. Øtzi hadde dessuten med seg ni lærreimer. Disse kunne han ha brukt til å reparere skoa eller pilekoggeret.
5. Andre bruksgjenstander
Bæremeisen og grassmatta
Konstruksjonen av bæremeisen minner om rammer til ryggsekker i dag. En stokk av hassel var bøyd i en u-form og holdt på plass av to tverrgående plankebiter av lerk. Alt var surra sammen med et snøre av grass. Dessverre er bæremeisen ødelagt, hasselstokken er knekt.
På funnplassen ble det oppdaget rester av ei grassmatte. Først trodde en at de hørte til ei kappe som ismannen hadde utenpå pelskappa. Nyere forskningsresultater gjør det mer sannsynlig at restene er en del av en grassbeholder som var festa på bæremeisen. Det ble ikke funnet noen annen beholder til bæremeisen, men på hasselstokken er det funnet spor som tyder på at noe var festet der ved hjelp av snøre. Det kan også tenkes at grassmatta ble brukt som liggeunderlag.
Knusken
I livreimveska var det en svart masse. Forskerne fant ut at det var fruktkroppen til ekte knusk, en tresopp (kjuke) som vokser på bøk (
Fomes fomentarius) . I tillegg fant de restene etter bergarten pyritt (svovelkis FeS
2). Knusk og pyritt er kjent for arkeologene som deler av fyrtøy fra yngre steinalder. For å gjøre fyrtøyet komplett trenger en i tillegg flintstein. Pyritten blir slått mot flintsteinen, gnistene faller på knusken og begynner å gløde når en blåser forsiktig. . I tillegg trenger noe å kutte knusken medog en beholder til å oppbevare knusken tørt. Kvaliteten på knusken blir dårligere når den har vært i bruk en stund. Da må den løses opp for eksempel med den stumpe enden av en syl. Øtzi hadde kanskje et fyrtøy. Dermed var han på den trygge siden dersom gloa i neverbeholderen skulle slokne. Han mangla bare en bit med pyritt (Fes2), en passende flintstein og en beholder. Kutteredskapene og syl hadde ismannen med seg. De tingene som mangler har kanskje falt ut av den skadde veska.
Svovelkis / Pyritt
Steinperla, knivkjukene, steinbukkbeina og slåpefukta
Øtzi bar med seg ei steinperle av
dolomitt. Den har et hull i midten. Perla er festa på ei lærreim og er trolig et smykke.
Øtzi bar med seg to stykker av en tresopp eller kjuke. Disse var også festa på ei lærreim. Den ene kunne identifiseres som
knivkjuke. Det er kjent at
knivkjuke inneholder et stoff med antibiotisk virkning. Dette var trolig reiseapoteket til ismannen.
På funnstedet lå det også to små beinfragment av
steinbukk. Steinbukken var i en periode nesten utrydda. Kjøttet ble brukt som mat, horna var flotte jakttrofe og enkelte kroppsdeler spilte en stor rolle i folkemedisinen. Kjøttet ble konservert for eksempel ved hjelp av kaldrøyking. Ved slik konservering blir kjøttet tørt og hardt og kunne lagres i lang tid. Det var lett å bære og ideelt for lengre turer. Beinrestene kan ha vært rester etter provianten til ismannen.
Øtzi hadde også en
slåpefrukt (
Prunus spinosa) med seg. Slåpefrukt inneholder mye fruktsyre og bitterstoffer og skal derfor bare spises av og til. Den er rik på vitaminer og mineraler. Kanskje Øtzi visste at det var sunt å spise slåpefukt?
Moden slåpefrukt
... jeg skal lenke til bilder, og wikipedia der hvor dette kan gjøre teksten mer levende :=)