www.bueforum.no

Tror neppe du behøver å koke den inn. Du beveger deg ut på gyngende grunn hvis du ikke følger oppskrift , men det kan jo bare være moro.

Fikk et innspill fra kona som eksperimenterer litt med plantefarging selv. Vanligvis forsvinner rødfarge fra planter ved koking. Sikt deg inn på ca 70 grader for å suge ut rødfarger. Jeg så forskjellen på to fargebad med eikeløv tidligere i sommer, varmet til forskjellige temperaturer. Den ene var grålilla og den andre ble gråbrun. Gråfargen grunnet jerngryte.

Her gynger det en hel del.. Nå lot jeg hele greia koke, så det toget er gått kan en si, men fargen ble svakt rødlig brun, men med temmelig svak dekkevne. Jeg har begynt å påføre noen "strøk" (ettersom det er for lite væske til å senke beltet ned i uten fare for at det blir ujamnt). Utfordringen er konsistensen: det blir nærmest en litt tynn gel, derfor må det gnis inn for ikke å legge seg utapå som snerk. På kjøttsida trekker det godt inn, men gir mindre farge. Vi får nå se hvordan det blir. Mens jeg snakker om belte her: jeg har eg reimendebeslag som er litt smalere enn beltet, men beslaget har trapesforma plater, altså må beltet skjæres så det smalner av uansett. Bør et slikt beslag være omtrent samm bredde som beltet, eller kan jeg skrå beltet og bruke beslaget sjøl om der er en cm smalere enn beltet? (Vi snakker høymiddelalder her, altså)

Jeg har farget litt med planter, men jeg har ikke prøvd almebark. Til å farge rødt har jeg brukt krapp. Med krapp på tekstil som skal oppi fargebadet er temperaturen avgjørende for hvordan fargen blir. De rødeste fargene får du på rundt 40-55 grader celsius. Hvis du kommer over 65 grader celsius får du en mye mer orange farge. Jeg vet ikke om dette er overførbart til de stoffene som avgir rødfarge i almebark og de bøkene jeg har der det kunne stått noe om saken er dessverre pakket bort siden jeg holder på å flytte. Bruker du noe beisemiddel når du farger på lær? Mange plantefarger krever at tekstilene er beiset før du farger. Det vanligste er da å bruke alun, men for å få sterke rødfarger kan man gjerne også bruke vinsten.

Jeg har ikke brukt noe beisemiddel nei..utfordringen med dette "preparatet" er og blir konsistensen. Stoffet trekkes dårlig inn (unntatt på kjøttsida). I et forsøk på å justere inntrengning tilsatte jeg en del teknisk sprit. Almeavokgelen skilte seg da i en rødbrun, tynn væske med et lyst bunnfall. Dette hjalp noe, men fargekonsentrasjonen forble temmelig svak. Jeg antar at almebark ikke egner seg utenn at det tilsettes et eller annet for å modifisere egenskapene. Ettersom jeg stadig flekker av almebark kan jeg gjøre jeg nytt forsøk seinere, hvis jeg finner informasjon om hvordan..
Når deg gjelder krapp, så har jeg farga ull med det en gang. Jeg meiner å huske at det løses ut et mørkere fargestoff ved høg temperatur (og at vi måtte passe gryta fra å koke da vi skulle få fram denne).

Prøver du å farge ved å smøre på fargebadet eller lar du læret ligge i badet? Når jeg farger lær med jern bør læret ligge ganske lenge (to uker) for at det skal få riktig farge og være gjennomfarget.

Hvis problemet er at stoffet ikke trenger inn kan det være det er beis som er løsningen. Beisens funksjon på ull er at det ytterste laget på hver ullfiber åpner seg slik at fargen kan trenge inn i fiberne. Oppskriften jeg bruker er vanligvis 16% alun, men til klare rødfarger fant jeg en oppskrift som fungerte bra for meg på 20% alun 10% vinsten. Jeg vet ikke om disse stoffene vil virke på lær, men det kunne jo kanskje vært et interessant eksperiment.

Når det gjelder krapp vil jeg ikke si fargen blir mørkere nødvendigvis med høyere temperatur, men det blir en helt annen farge. Ved lavere temperaturer får man en pen mursteinsrød mens hvis man går høyere går fargen over i orange. Så det er viktig å passe temperaturen når man farger med krapp.

Tuva skrev:...Oppskriften jeg bruker er vanligvis 16% alun, men til klare rødfarger fant jeg en oppskrift som fungerte bra for meg på 20% alun 10% vinsten...

Når du snakker om % lurer jeg litt på hvordan du regner. Det er vel ikke sånn at du til 35 L vann bruker 10kg alun og 5kg vinstein? Totalt 50 kg. Jeg tenker farging av store tekstiler.

Prosenten er regnet i forhold til mengden tekstil. Hvis jeg skal farge 100 g ullgarn rødt med krapp lager jeg beisen av 20 g alun og 10 g vinsten i 5l vann. Til en kilo tekstil blir det 200 g alun 100 g vinsten og 50 l vann. Jeg har aldri prøvd større mengder enn 300 g selv av praktiske årsaker som størrelsen på gryta jeg har til farging. Bortsett fra et eksperiment med Lars sine linbukser som ikke var helt vellykka fordi jeg hadde altfor lite eikeblader, jeg hadde ikke latt dem ligge i bløt skikkelig og at lin tar farge så dårlig. Siden jeg ikke etter det har prøvd meg på større mengder har jeg prøvd å finne ut om det er nøvendig å øke vannmengden så mye. Hvor store mengder tenkte du på? Hvis du skulle finne på å farge større mengder ikke kjøp hjelpestoffene i Norge her er de overpriset. Bestil dem fra for eksempel her http://nidaros-handel.dk/hjaelpestoffer-40

Jeg har akkurat blitt ferdig med en kaprun der jeg har tatt utgangspunkt i Nörlunds type 1, med kiler i front og bak i skulderslaget. Overstoffet var en temmelig snau rest av grønn vadmel, så det var nødvendig å gjøre noen tilpasninger for å få nok materiale: kilene er sammensatt av to deler hver, og den ble såpass trang at jeg måtte åpne kila på framsida litt øverst mot ansiktsåpningen for å få hetta over hodet. Utseendet ble litt underlig med splitt i frontkila, så jeg laget en knapp og et knapphull. Jeg har sett illustrasjoner av at kapruner kan ha en knapp i halsen, så jeg anser at det er "historisk nok" sånn:roll:

Jeg har endelig fått laget meg et par sko


og i jula fikk jeg hjelp av Lurz til å lage tilhørende undersko eller hva enn nå det norske navnet på dette måtte være. Noen som vet? Føles litt dumt å bruke det engelske ordet for det og tresko føler jeg kanskje blir litt feil om dette selv om det teknisk sett er fottøy av tre.



og et par støvler er godt halvveis ferdig, så nå tror jeg at jeg er skodd for det nye året

Patiner er det "norske" navnet

Gratulerer med nye sko og patiner.

Ser de er litt romslige over hælen. Du vil nok oppleve at de kipper en del når du går. Kan være lurt å tenke på ved neste par. Husk at vegetabilsk skinn er ganske elastisk, så det skal mye til at det blir for trangt.

Takk De sitter faktisk veldig godt på. Jeg brukte dem som innesko i juleferien.

Fine sko. Nå ble jeg litt sugen på å få ferdigstilt mine.

Etter en sesongs bruk er jeg kommet til at kniven jeg bruker til middelalderdrakta trengte ei annen slire: både praktisk (den første hang ikke godt, dessuten var den for kort - mer som en moderne tolleknivs slire) og dernest var jeg ikke fornøyd med dekoren (jeg opplevde den ikke som troverdig). Nå har jeg sett grundig på et drøyt hundretalls slirer fra middelalderen på nettsidene til museum of London (anbefales på det sterkeste). Basert på hva jeg ser av motivkrets og komposisjon, har jeg nå sydd ei ny, og bedre slire.