almebue

[woodstick]

Satt på hytta i helga og leste i Snorre. Der sto det i Harald Hardrådes saga at han under et sjøslag "sto i løftingen og skjøt med almebue mestparten av dagen" Løftingen er da bak ved roret.
Man skulle da anta at alm er eksluksiv vare siden kongen brukte det og at treslaget er nevnt.

Leste også Olav Tryggvasons saga og i kapitlet med "for veik, for veik er kongens bue" Så står det at Einar Tamberskjelve drog pila forbi pilodden. Siden buen hans ble skutt i to og han fikk kongens bue, vil jeg tro at han brukte sine egne piler. Einar var jo som kjent en framifrå bueskytter og at han slurva med ankringa når han skulle skyte Einar Jarl tviler jeg på. At pila ble kortere av en mykere bue høres heller ikke så sannsynlig ut. Er det noen som har en god teori ....eller skal vi slå fast at Snorre har smørt på litt?

[jamar]

Smøre på vet man jo at Snorre gjorde i enkelte høve, men det var nærmest fast takst i de dager blant skaldene. Hva han selv har lagt til og hva han bare gjentar er ikke alltid like lett å holde fra hverandre. Andre ganger er Snorre imidlertid forbausende pålitelig i forhold til hva man senere finner ut.
I det tilfellet med Olav Tryggvason ser jeg ikke noen mer nærliggende forklaring enn at Einar var sterkere og nok hadde dugelig mye lengre dralengde en kongen. Om han da også brukte kongens piler vil det jo forklare hvorfor han "dro den straks ut forbi odden på pilen, og sa 'for veik...'" osv.
Om alm som ekslusivt vet jeg sannelig ikke. Såvidt jeg skjønner er det hovedsakelig ask og alm som ble benyttet den gang. Iflg. de spredte sagakilder jeg har lest - det er vel for lite bevart til å lage noen troverdig statistikk, og jeg har lest for lite av sagaene på nytt etter at jeg begynte å tenke treslag til bueskyting. Tipper Kviljo et al har oversikt over de få funnene som finnes. Kan imidlertid ikke se noen grunn til at alm skulle være spes ekslusivt. Det var vel omtrent like utbredt som i dag? Mulig jeg roter med periodene nå, men jeg trodde vi hadde litt høyere middeltemperatur dengang enn vi har hatt inntil bare ganske nylig. Noen som har klimafakta? En grunn til at treslaget er nevnt, kan jo være så enkelt som at man visste at det var alm, og at en anonym fordums skald som Snorre bygger på har lagt det inn for å få det til å funke med trykkstavelsene.
mvh jamar

[nidrinr]

Alm skal definitivt ikke sees på som noe anna enn et glimrende treslag til bue. Godt å jobbe i er det også. 8)

[jamar]

Nidrinir: Har fått forståelse for det med alm. Bla derfor jeg luftet planene om ask og alm til sommeren i den propellveksttråden som forsvant. Håper jeg finner noen emner som ikke bare blir bålved. Hadde vært gøy å fått sett det stedet du nevnte også, men vi tar det hvis du synes det passer.
mvh jamar

[jamar]

... og at en anonym fordums skald som Snorre bygger på ...

Ble litt inspirert og måtte ta frem Harald Hardrådes Saga. Jeg dreit nok litt på draget i innlegget mitt. Han var slett ikke anonym. Verset ble laget av Tjodolv skald (Tjodolv Arnsson), som diktet på oppdrag for Harald. Åkkesom, han var i alle fall en samtidig av Hardråde, så spekulasjonene mine er ikke helt på vidda ift teksten.

Almbuen natten igjennom
opplandske kongen spente.
Piler lot djerve kongen
drive mot skjoldene hvite.

8) jamar

[Grauten]

Får litt sånn "propagandafølelse" når jeg leser slike fremstillinger. Egentlig stod han på baktofta der i ca 10 min, og ellers lå han døddrukken på mjød under selsamme tofta. En skal ikke se bort i fra at det er nærmere sannheten enn skaldens fremstilling Det er vel en og annen i nyere tid, som også har benyttet "skalder" til å vri litt på personoppfatninga. Leste feks. her om dagen, at Napoleon ikke var en liten tjukkas, men 1 cm høyere enn snittet på sin tid, og slank. Det var Engelskmennene som hardnakket fremstillte ham ufordelaktig.

[nidrinr]

Tja og jo.. Man må vel alltid tenke på hvem som forteller, men jeg trur ikke det er en hemmelighet at det var mange med god fysikk før i tida. Her i Opplendene har det vel også vært god tilgang på føde, og kombinert med stadige nabofeider og småkongekriger + mye fysisk arbeid med kroppen, vil jeg tippe at den jevne mann for 1000+ år sida ville fått seg en god latter av den gjennomsnittlige fysiske formen på dagens sofaslasker..

[woodstick]

Det med sofaslasker har du nok rett i:) Skal ikke lengre tilbake en til bestefar i Trysil som var tømmerhogger med øks og svans, gikk rundt til snø oppunder arma, bodde i koie på skauen hele uka med våte klær og spiste flesk og brød til hvert måltid he-he

[Sturlabuer]

"Harald sto og skjøt med almebue mesteparten av dagen... "
Eller så menes det at bue av alm var en sjelden vare! Jeg knakk akkurat almebuen som skulle på NM i moss
2m lang, med endel krone, men med rund buk, ikke skrekkelig mange pund(30-35)... kom ikke lenger enn til ca. 20"
Ryggen ga seg så det holdt, buken fremdeles inntakt. Det er ikke første gangen at ryggen ikke holder på mine forsøk på almebuer.
Jeg synes ikke alm virker som noe egnet buetre, i hvertfall den som vokser her omkring (sjelden).
Noen som har lignende/andre erfaringer med alm?

[Moen]

Nå ble jeg usikker... Jeg har to Almestokker som er klare for spikking. Dia på ca 7-8 cm. Grove årringer...


Kanskje det er som med hassel rundt Oslofjorden? Ikke egen erfaring, men har hørt at hassel fra det området ikke duger så bra???

[Kviljo]

Heftige årringer! Temmelig gromt!

Alm skal ikke være fullt så sterk i strekk som ask, men skal uansett få en del stringfollow før den knekker i strekk, om det ikke er noe veldig galt med fiberretningen.

[nidrinr]

Alm holder som regel bra.. Har bare klart å knekke plank av alm i forsøk på å laga bue, og da var det nok "bøljeved" som var problemet. Almebuer der jeg har brukt ytterste årring som rygg har jeg fortsatt ikke klart å knekke.

[Sturlabuer]

Jeg har brukt staver med både ytterste årring og decrownet. Det skulle ikke være noe problem med fiberretningen.
Den ene decrownede buen reddet jeg med å lime på forsterkninger der det oppstod sprekker (på tvers) på ryggen.
Den fulgte dog strengen en del, men det er nok fordi jeg som regel lager for korte buer.
Derfor prøvde jeg en bue på 2m denne gangen, ytterste årring, men ryggen røk av på tvers på denne også.
Hassel har jeg ikke prøvd etter at jeg lærte å lage buer, men det vokser en del her i nærheten.
Den gangen jeg brukte hassel (første bue),ble det spikket gjennom årringer overalt, i tillegg til at den var
altfor kort og 1" bred. Den tålte en del bruk, men knakk i håndtaket etter at jeg prøvde å spikke inn en pilhylle på den .
Kanskje alm ikke liker klimaet rundt Oslofjorden? Vistnok høyeste gjennomsnittstemperatur i landet, men det ser ikke sånn ut nå!

[Kviljo]

Vanskelig å si hva som kan være årsaken uten å ha sett buen. Alm skal være temmelig safe, men det er jo klart at er det kvalitet-variasjon også hos alm.

Kanskje det var for tørt?

[Grauten]

Spørsmål: var all bark fjernet fra buen? Har hatt et uhell med ask, hvor jeg ikke hadde fjernet absolutt all bark, før jeg begynnte å grovtillere. Da barken sprakk, så knakk emnet. Det var en detalj jeg ikke tenkte på før det smallt.(føyer seg fint inn i rekken med en del andre smådetaljer jeg har oversett opp gjennom årene )
Barken på alm er jo reine tauet.