Fant disse pene bildene:
http://www.archerymuseum.org/holm.htm
Holmegård
Vel, det er den samme buen som jeg fotograferte på Nationalmuseet
i København, og som jeg la inn bilder av her på forumet.
Jeg kan ikke med beste vilje se disse markerte innsnevringene på
breddeprofilen som alle snakker om. På lemmet til høyre er det en
antydning, men det kan like gjerne være tidens tann som har gjort det slik. Oddbjørn.
i København, og som jeg la inn bilder av her på forumet.
Jeg kan ikke med beste vilje se disse markerte innsnevringene på
breddeprofilen som alle snakker om. På lemmet til høyre er det en
antydning, men det kan like gjerne være tidens tann som har gjort det slik. Oddbjørn.
Mjoo, jeg er jo litt enig, men om du ser i artikkelen Clark skrev i 1963, så er det bilder av en til, og en til i Jurgen Junkmanns bok fra 2001, pluss en illustrasjon av en svensk bue av rogn. Og alle disse har mer eller mindre avsmalning midt på lemmene.
Så jeg tror ikke det er helt ubegrunnet at de har fått den karakteristikken de har fått
Så jeg tror ikke det er helt ubegrunnet at de har fått den karakteristikken de har fått
Jeg sitter ikke på alle de samme illustasjonene som deg Ivar.
Men ut fra det jeg kan se er den moderne "holmegård"-stilen ern pervertering av steinaldervarianten.
Jeg har kikket litt på det, og slik jeg tolker mål og tegninger jeg har er lemmet på den typiske Holmegårdbuen en halv stokk, form som en D. Buken er helt flat og ryggen er en halvsirkel med ytre årring. Dette er inne ved grepet. For å få buen itl å bende riktig, må den tynnes utover. I starten begynner de bare i tykkelsen, men etterhvert begynner de å fjerne i bredden for at den ikke skal bli latterlig tynn ytterst. Det blir altså en overgang fra flatbue til langbue. Innsvingen kommer fordi man begynner å fjerne treverk i siden. Dette har liten effekt ytterst i hjørnet på D-formen. Derfor må man ta mer, altså får man en innsving. Så vidt jeg kan se på målene jeg har, blir ikke lemmet tykkere ved denne avsmalning. Det tyder på at avsmalningen kunne vært jevnere og begynt lenger inn. Det er altså litt dødvekt innenfor avsmalningen.
Dette er min tolkning. Personlig syns jeg at den moderne tolkningen av Holmegårdbuen er feil.
Men ut fra det jeg kan se er den moderne "holmegård"-stilen ern pervertering av steinaldervarianten.
Jeg har kikket litt på det, og slik jeg tolker mål og tegninger jeg har er lemmet på den typiske Holmegårdbuen en halv stokk, form som en D. Buken er helt flat og ryggen er en halvsirkel med ytre årring. Dette er inne ved grepet. For å få buen itl å bende riktig, må den tynnes utover. I starten begynner de bare i tykkelsen, men etterhvert begynner de å fjerne i bredden for at den ikke skal bli latterlig tynn ytterst. Det blir altså en overgang fra flatbue til langbue. Innsvingen kommer fordi man begynner å fjerne treverk i siden. Dette har liten effekt ytterst i hjørnet på D-formen. Derfor må man ta mer, altså får man en innsving. Så vidt jeg kan se på målene jeg har, blir ikke lemmet tykkere ved denne avsmalning. Det tyder på at avsmalningen kunne vært jevnere og begynt lenger inn. Det er altså litt dødvekt innenfor avsmalningen.
Dette er min tolkning. Personlig syns jeg at den moderne tolkningen av Holmegårdbuen er feil.
Hirðmaðr skal oc æiga ... hanðboga með þrim tylftum broðða.” Hirdskråen
Med tanke på den buen som er avbildet der, så syntes Are sine tanker er veldig passende.
Jeg har sånn halvveis planlagt å prøve å spore opp litt mer arkeologisk litteratur på disse buene etterhvert. Om det stemmer at det finnes fragmenter av 24 buer, og den første ble funnet i '42, så burde det finnes gode tegninger/bilder/mål en eller annen plass. Dukker det opp noe spennende, så skal jeg si ifra her på forumet.
Jeg har sånn halvveis planlagt å prøve å spore opp litt mer arkeologisk litteratur på disse buene etterhvert. Om det stemmer at det finnes fragmenter av 24 buer, og den første ble funnet i '42, så burde det finnes gode tegninger/bilder/mål en eller annen plass. Dukker det opp noe spennende, så skal jeg si ifra her på forumet.
http://www.buewesth.dk/frame_index_start_e.html
Der er det iallefall noen referanser, men det virker ikke helt lett å få tak på disse
Jeg klarer iallefall ikke å finne de øverste på bibsys.
Der er det iallefall noen referanser, men det virker ikke helt lett å få tak på disse
Jeg klarer iallefall ikke å finne de øverste på bibsys.Dette emnet startet med en lenke til en side med bilde av Holmegårds bue.
Jeg så litt nærmere på resten av siden. Der så jeg fingertab'en i bronse.
http://www.archerymuseum.org/rilascio.htm
Har fått noen til å oversette den italienske teksten.
Her er den, i tilfelle noen er interessert:
1)Roman bronz tool to shoot arrows (original) _doubtful dating_most probably also in use by Etruscans and Shiites populations.
2)Plausible handling, even thought it is not excluded the possible use of middle and ring fingers into the rings, leaving the other two fingers below (the two which are into the rings in the picture)
3)The trial to shoot the arrow is positive (plausible), it is sufficient a mild wrist-rotation and the rope, together with the arrow, will be quickly shot without any evident waving or variations in the trajectory. The usage (of this tool) is simple and intuitive therefore probably in use also by troops with poor training.
Jeg så litt nærmere på resten av siden. Der så jeg fingertab'en i bronse.
http://www.archerymuseum.org/rilascio.htm
Har fått noen til å oversette den italienske teksten.
Her er den, i tilfelle noen er interessert:
1)Roman bronz tool to shoot arrows (original) _doubtful dating_most probably also in use by Etruscans and Shiites populations.
2)Plausible handling, even thought it is not excluded the possible use of middle and ring fingers into the rings, leaving the other two fingers below (the two which are into the rings in the picture)
3)The trial to shoot the arrow is positive (plausible), it is sufficient a mild wrist-rotation and the rope, together with the arrow, will be quickly shot without any evident waving or variations in the trajectory. The usage (of this tool) is simple and intuitive therefore probably in use also by troops with poor training.
Stein Dale
__________________________
"Benda boga"
__________________________
"Benda boga"
Re: Holmegård
fra museet i Danmark (svært godt bilde):
http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/ ... dste_buer/
Fullskjermbilde - for utskrifter ..
http://oldtiden.natmus.dk/udstillingen/ ... dste_buer/
Fullskjermbilde - for utskrifter ..
Sist redigert av MalaWolf den 07 apr 2010, 21:59, redigert 1 gang totalt.
Re: Holmegård
Det kaller jeg godt bilde ja! Utrolig bra. Har ikke sett den siden der jeg.
Stein Dale
__________________________
"Benda boga"
__________________________
"Benda boga"
Re: Holmegård
Hva vil dere anbefale som bekledning til en herre med Holmegårdbue?
Re: Holmegård
Vi mangler noe informasjon om Holmegård-buene i denne tråden Man trenger vel noen piler også?
Så hva vet vi om pilene? Treverk, spisser, surringer, fjær etc.. ?
Litt av hva jeg har funner ut sålangt:
kilde:http://www.buewesth.dk/stenalderindex.html
.............. snipp ..................
Holmegård pilene
I fundmassen fra det velkendte maglemose-kompleks ved Holmegård findes et større antal fragmenter, af hvad tolkes som pileskafter. Med disse som grundlag har Becker ekstraheret 2 piletyper, een med flinteæg og een med en kølleformet spids, den såkaldte "blunt".
(blutpil rekonstruksjon fra primitiv.se, surret med sener, skaft av hassel)
Flinteægtypen har en tilspidset form med en fure ned langs det forreste stykke af skaftet. Med henvisning til Loshult-pilene ("Meddelande från Lunds Universitets Historiska Museum" 1951) antages trekantede og rhombiske mikroliter at have været monteret i furen uden anden fastholdelse end en ikke defineret beg. En væsentlig forskel mellem Loshult fundene og Holmegård pilene er, at mens Loshult-pilen har flintespids, udgør det tilspidsede skaft selve spidsen af pilen for Holmegård pilens vedkommende.
De viste rekonstruktioner er, med forbillede i Beckers foreløbige meddelelse (se nedenfor), forsynet med relativt store (måske urealistisk store) trekantsmikrolither. Den nederste er befæstiget med beg af tjære, harpiks og bivoks, mens der til den øverste er brugt en blanding af harpiks og voks. Begge pile er afskudt ind i et moderne skivemateriale (ethafoam) over ti gange, uden at der er tegn på, at spidserne løsnes.
Forfatteren har til hensigt at forsøge at befæstige lignende mikrolihter alene med tygget harpiks.
Kilder:
"Fra Nationalmuseets Arbejdsmark 1945" p 61, ff, "En 8000.Aarig Stenalderboplads i Holmegaards Mose." af C.J. Becker
Man trenger vel noen piler også?Så hva vet vi om pilene? Treverk, spisser, surringer, fjær etc.. ?
Litt av hva jeg har funner ut sålangt:
kilde:http://www.buewesth.dk/stenalderindex.html
.............. snipp ..................
Holmegård pilene
I fundmassen fra det velkendte maglemose-kompleks ved Holmegård findes et større antal fragmenter, af hvad tolkes som pileskafter. Med disse som grundlag har Becker ekstraheret 2 piletyper, een med flinteæg og een med en kølleformet spids, den såkaldte "blunt".
(blutpil rekonstruksjon fra primitiv.se, surret med sener, skaft av hassel)
Flinteægtypen har en tilspidset form med en fure ned langs det forreste stykke af skaftet. Med henvisning til Loshult-pilene ("Meddelande från Lunds Universitets Historiska Museum" 1951) antages trekantede og rhombiske mikroliter at have været monteret i furen uden anden fastholdelse end en ikke defineret beg. En væsentlig forskel mellem Loshult fundene og Holmegård pilene er, at mens Loshult-pilen har flintespids, udgør det tilspidsede skaft selve spidsen af pilen for Holmegård pilens vedkommende.
De viste rekonstruktioner er, med forbillede i Beckers foreløbige meddelelse (se nedenfor), forsynet med relativt store (måske urealistisk store) trekantsmikrolither. Den nederste er befæstiget med beg af tjære, harpiks og bivoks, mens der til den øverste er brugt en blanding af harpiks og voks. Begge pile er afskudt ind i et moderne skivemateriale (ethafoam) over ti gange, uden at der er tegn på, at spidserne løsnes.
Forfatteren har til hensigt at forsøge at befæstige lignende mikrolihter alene med tygget harpiks.
Kilder:
"Fra Nationalmuseets Arbejdsmark 1945" p 61, ff, "En 8000.Aarig Stenalderboplads i Holmegaards Mose." af C.J. Becker
Re: Holmegård
Jeg vet ikke om jeg har misforstått, men i BB skriver amerikanerne at emnet er lagt med margsiden i ryggen. Eller de tolker det slik. De har ogsaå laget gode buer på den måten. Er det noen her som har synspunkter på det?
Kanskje det går å få to gode bueemner av en slik stokk? En med margen i ryggen og en med margen i buken?
Hvor tykt må emnet være i denne buen?
Kanskje det går å få to gode bueemner av en slik stokk? En med margen i ryggen og en med margen i buken?
Hvor tykt må emnet være i denne buen?
Re: Holmegård
Det var en feiltolkning. Ytterste årring er ryggen også på disse buene.
Det er mulig å lage de med margen ut, men da må de være helt kvistfrie og langt mindre stressede enn om man har ytterste årring på ryggen. Noe av årsaken til at de ble tolket feil, er nok at man så mot de engelske viktorianske langbuene der ryggen er flat og buken rund. I et fuktig steinalder-liv med et materiale som er bedre i strekk enn i kompresjon, gir det mening å la ryggen være konveks og buken flat.
Det er mulig å lage de med margen ut, men da må de være helt kvistfrie og langt mindre stressede enn om man har ytterste årring på ryggen. Noe av årsaken til at de ble tolket feil, er nok at man så mot de engelske viktorianske langbuene der ryggen er flat og buken rund. I et fuktig steinalder-liv med et materiale som er bedre i strekk enn i kompresjon, gir det mening å la ryggen være konveks og buken flat.
Re: Holmegård
TBB er herlige bøker, men de sier mye rart iblant også.. f.eks. å gå i detalj rundt decrowning av buestaver i et volum for så å drive med trapping av ryggen i neste volum... altså å først gjøre en stav flat i ryggen for så å gjøre en flat stav høy i ryggen 
make it bend sier jeg bare 
Jeg prøvde forøvrig å lage en holmgård med "buk i rygg" av en liten hasselstav(1.5") splitta den i to, hadde fine langsgående årringer langs hele emnet. Den var ... litt anderledes å bøye til.. endte opp på 14#!!!! og explodifiserte midt på den nederste lemmen, ikke no sprekking, ingen fliser bare pang! rett av... 170cm lang 14#@27" hassel + Pang = ikke overbevist om at det er den måten steinalderdansken ungikk sultedøden på
make it bend sier jeg bare Jeg prøvde forøvrig å lage en holmgård med "buk i rygg" av en liten hasselstav(1.5") splitta den i to, hadde fine langsgående årringer langs hele emnet. Den var ... litt anderledes å bøye til.. endte opp på 14#!!!! og explodifiserte midt på den nederste lemmen, ikke no sprekking, ingen fliser bare pang! rett av... 170cm lang 14#@27" hassel + Pang = ikke overbevist om at det er den måten steinalderdansken ungikk sultedøden på
Olav, du må vakne. Indianarane kjem!