www.bueforum.no

Kviljo skrev:

Den er bestemt til å være ask, men jeg tipper den egentlig er lagd av alm. Den har litt motbøy i grepet, som ganske sikkert er opprinnelig.

Mål utover lengden må vi nok vente litt på tipper jeg. På sikt håper jeg på å dokumentere den, så den ender nok opp i Toxofil. Kanskje på nyåret 2013?

Utover det så er det mulig å se den på Fjellmuseet i Lom om rundt ti dager. Sytten klybe at man ikke befinner seg i området der

Litt om buer
(Basert på notat fra arkeolog og buemaker Ivar Malde)

Funn av buer i Norge og verden forøvrig er generelt sjeldne. Dette grunner nok først og fremst i at buene er lagd av materialer som raskt råtner bort under dårlige bevaringsforhold. Det hittil eldste funnet man har av bue i Norge, er deler av en langbue av barlind fra Veiemgraven i Grong, Nord-Trøndelag. Graven er datert til 500-tallet. Det er også bevart ca. halvparten av en bue fra Gokstadfunnet, som dateres til rundt 900-905.

Buen fra Breheimen er et overraskende funn. Det er kjent svært få buer fra bronsealder. Det nærmeste funnet man har den såkalte De Zilk-buen fra Nederland (barlind), som er datert til mellom 1950 og 1680 f.Kr, og en bue fra Fiavé-Carera, Italia datert til 1600-1400 f.Kr. Begge disse buene har et innsnevret og fortykket grep, som man finner igjen på buene fra eldre steinalder i Danmark. Derimot har buen fra Breheimen ikke noe markert grep, på lik linje med de senere langbuene. Lemmenes tverrsnitt er ovalt mot midten, og nær trekantet mot tuppene, noe som derimot skiller seg ut fra de mer tradisjonelle langbuenes form. Tuppene, med strengehakk på begge sider av lemmene, skiller den ytterligere fra langbuene.

Breheimen-buens tverrsnitt er interessant. Den ser ut til å være oval/rund i midtre parti, mens ytre deler av lemmene har et trekantet tverrsnitt. Buens rygg, som vender bort fra skytteren, består av ytterste årring av den opprinnelige trestammen. Dette gir en svært trygg bue, med gjennomgående trefibre i hele buens lengde. Buken, den siden av buen som vender mot skytteren, er dermed jobbet ned slik at stresset fra å bli bøyd er fordelt så jevnt som mulig langs hele buens lengde. Tupper med trekantet tverrsnitt er et kjent teknisk knep som man ser på en del forhistoriske og historiske buetyper. Ved å gi buens buk en skarp ”kjøl” oppnår man mest mulig stivhet pr. egenvekt av denne seksjonen på buen. Dette gir tupper som bøyer mindre relativt til de ovale delene av buen, og fører til at buen kjennes jevnere å trekke og lagrer mer energi. Stive, lette tupper gir i tillegg en rask utretting av buen, noe som øker pilhastigheten ytterligere.

Dermed er det ingen primitiv kjepp man står ovenfor, men et nøye designet og utformet redskap. Forøvrig ser det ut til at håndverkskvaliteten på buen er høy – med pent formede tverrsnitt og smekre lette tupper.