Engelske rekreasjons langbuer
Lagt inn: 01 mar 2012, 22:24
Tenkte jeg skulle starte en tråd der vi kan samle inn informasjon om engelske langbuer produsert i perioden 1600-1900. Ikke den helt store utviklingen skjedde i løpet av de årene. Og jeg kan ikke si med hånda på hjertet at jeg ennå har sett en skikkelig god ferdigstilt kopi.
Jeg er i gang med å lage meg drakt til tidlig 1800-takk og ønsker derfor også å gjenskape en skytter fra tilsvarende tid. Opptil flere utendørs NM har foregått på folkemuseer og for meg blir det langt riktigere å stile opp som en herre i empirestil enn en viking på et slikt sted.
Har derfor lest meg gjennom:
The English Bowman av Thomas Roberts i 1801
Archery, its theory and practice av Horace Ford
og studert tegningene i TBB4
Horace Ford sin bok er svært interssant med tanke på at den er svært gjennomarbeidet og gjennomillustrert om enn litt moderne for mitt fokus.
Ut fra førstnevnte bok kan jeg trekke:
En vanlig buelengde var 69". Forfatteren diskuterer buens lengde i forhood til skytteren og nevner også at gjennomsnittshøyden på menn var 66" (ca 168cm ). Høyden pluss tre tommer virker som en grei tommelfingerregel.
&
Voksne friske menn burde ikke skyte med buer på under 48#. Gjerne 50# på kortere hold og 55 - 60# for å nå de lengste målene.
&
Pllas lengde inkl spissen var ofte på 27", men lenger piler var også vanlig, spsielt i roving der man trakk langt.
Det som har slått meg med stort sett alle moderne etterlikninger er at de er alt for flate i tverrsnitt. Flere av originalene (ref TBB4) er svært tjukke i sammenlikning med bredden. Flere originaler har et tverrsnitt som ser mer ut som en feit trekant enn det klassiske D-snittet. Dette stillersvært store krav til bukens materiale. Regner med en del av tresortene som ble brukt i gamle dager er fredet/utryddet for lengst og det kan derfor bli vanskelig å kopiere eksakt en slik bue. I rekontruksjonssammenheng tenker jeg å gå for noe tungt eksotisk som f.eks.ipé i buken.
Tenker å holde meg unna "Buchenans dips" (fortykning/avstiving) i grepet siden dette
er noe som kom på midten av 1880 tallet.
Dette er bare noen kjsppe tanker etter å ha lest meg gjennom litt lektyre. Er det noen andre som har noen nyttige referasner er det bare å komme med dem.
Jeg er i gang med å lage meg drakt til tidlig 1800-takk og ønsker derfor også å gjenskape en skytter fra tilsvarende tid. Opptil flere utendørs NM har foregått på folkemuseer og for meg blir det langt riktigere å stile opp som en herre i empirestil enn en viking på et slikt sted.
Har derfor lest meg gjennom:
The English Bowman av Thomas Roberts i 1801
Archery, its theory and practice av Horace Ford
og studert tegningene i TBB4
Horace Ford sin bok er svært interssant med tanke på at den er svært gjennomarbeidet og gjennomillustrert om enn litt moderne for mitt fokus.
Ut fra førstnevnte bok kan jeg trekke:
En vanlig buelengde var 69". Forfatteren diskuterer buens lengde i forhood til skytteren og nevner også at gjennomsnittshøyden på menn var 66" (ca 168cm ). Høyden pluss tre tommer virker som en grei tommelfingerregel.
&
Voksne friske menn burde ikke skyte med buer på under 48#. Gjerne 50# på kortere hold og 55 - 60# for å nå de lengste målene.
&
Pllas lengde inkl spissen var ofte på 27", men lenger piler var også vanlig, spsielt i roving der man trakk langt.
Det som har slått meg med stort sett alle moderne etterlikninger er at de er alt for flate i tverrsnitt. Flere av originalene (ref TBB4) er svært tjukke i sammenlikning med bredden. Flere originaler har et tverrsnitt som ser mer ut som en feit trekant enn det klassiske D-snittet. Dette stillersvært store krav til bukens materiale. Regner med en del av tresortene som ble brukt i gamle dager er fredet/utryddet for lengst og det kan derfor bli vanskelig å kopiere eksakt en slik bue. I rekontruksjonssammenheng tenker jeg å gå for noe tungt eksotisk som f.eks.ipé i buken.
Tenker å holde meg unna "Buchenans dips" (fortykning/avstiving) i grepet siden dette
er noe som kom på midten av 1880 tallet.
Dette er bare noen kjsppe tanker etter å ha lest meg gjennom litt lektyre. Er det noen andre som har noen nyttige referasner er det bare å komme med dem.