www.bueforum.no

Kviljo skrev:Jeg har ikke lest forklaringen på hvorfor det ble brukt eik med tynne årringer i båt, men jeg tror man må skille mellom bøyelighet og elastisitet.

Helt riktig, jeg mente ikke at slik eik var god til bue. Forklaringen koker ned til at en båt med mer bøyelig eik tar sjøen over et lengre tidsrom, og dermed paradoksalt nok blir sterkere enn den med stiv eik.

Det er nå litt forskjell på båt og.
Tradisjonelle båter slik vi har på Veslandet og Nord Norge, er lette og myke. Og mykheten er grunnlag for en viktig sjøegenskap. Mens stivere skrog, slik vi finner på Østlandet, som seilskøyter osv. har ikke mykhet i konstruksjonen på samme måte. Dermed kan kravet til kvalitet i materialene være bra forskjellig.
For båter vestpå som bygges i gran eller furu, skal trærne være middels hurtigvokst. I tillegg skal vedfibrene være lange og bøyelige. Det kan man se på fargen og konsistensen på barken, greinene osv.
For eik til myke båter blir tanken mye det samme. Men prinsippielt blir eik tyngre jo fortere den vokser. Prinsippielt omvendt av furu og gran.
Her er det også mange andre parametere å ta hensyn til. Vokseplass, retning på dalføre, vind osb.
Det er litt som de skriver i TBB. Forskjellen innad i en tresort er større enn mellom forskjellige tresorter.

Bare for å gjøre det vanskelig!

Klok tale. Jeg har snekret ny veranda på huset, og det gikk slik det måtte når en buemaker skal snekre : plutselig satt jeg og veide, målte og regnet egenvekt på furumateriale Poenget var : Ett stykke hadde egenvekt på 0,43. Et annet hadde 0.66 !!!! Og ganske riktig, det første hadde brede årringer og det andre tette årringer.
Interessant å lese innleggene om båtbygging og materialer !

Her er en intuitiv ide.

Man tar ett rettvokst tre. Gran og bjørk er jo lett å finne, vokser stortsett alltid rett, og kan til og med klippes underveis for å produsere kvistfri emner, og vokser fort nok til at den kan brukes innen noen få år.

Så tar man ett relativt lite tre, og nøysomt splitter det i to identiske biter; øvre lem og nedre lem. nå har man to lem med mer eller mindre identiske egenskaper. riktig splittet, har man også fiber som går hele veien fra tupp til tupp (eller håndtak til tupp).

Bruke et rundt stemjern eller liknende verktøy, og lag en renne på innersiden av de to delene. Disse er for å holde en kabel på plass. En frittstående kabel i motsetning til en fastlimt backing har to fordeler; For det første kan den spennes, masse. For det andre er den ikke ømtålig for fukt og delaminering.

For å sette sammen en slik konstruksjon, er det en del utfordringer som må løses. For det første må de to tredelen skjøtes ved håndtaket. Det kan gjøres ved en ekstra laminering i buken og/ eller en egen del for håndtak. Den kan også skjøtes med en mer avansert spleis, enten i hverandre, eller i en tredje del. Ved laminering, hvorfor ikke da bruke to komplementære treslag, med best strekkevner i rygg og kompresjons-styrke i buk i samme slengen?

Så må kabelen festes en plass. Kanskje det er lurt å ha en nogenlunde solid tredel, eller rettere sagt, en solid nokk i hver ende. Så hvorfor ikke lage det av en egen del, som man samtidig fester på som ett øre, i refleksiv vinkel? På tuppen av disse delene er selvsagt nokken for strengefeste.

Fordelen med en slik konstruksjon? Lett å finne emner. Blir nok en bra bue når en god konstruksjon, dimensjoner, utprøving er gjort og funnet. Og sist men ikke minst; kan masseproduseres av håndtverkere etter mal, uten å nødvendigvis være en mester i tilleringsfaget. En tillermann kan jobbe med 20 håndtverkere og gå over for finjustering. Og for bueskytteren sin del; mulighet for å øve inn større presisjon med mer eller mindre like buer tilgjengelig. Funnet i store mengder i store byer? Ville jo være fornuftig for ett moderne militærapparat.

Sitter å koser meg med gamle innlegg fra 2006, da kunnskapen ikke var alt for stor om to-vedsbuene fra Bergen, Oslo og Trondheim. Utrolig mye interessant fra mange bidragsytere som vi ikke finner på forumet i dag, men sånn er det jo. Ting forandrer seg. Synd at mange av bildene ikke lenger er tilgjengelige og at forumet fra 2007 og 2008 forsvant. Sikkert mange interessante innlegg der også.
Allikevel kan vi glede oss over Ivar Malde's: Mastergradsoppgave i arkeologi fra 2008, som vel summerer mye av diskusjonen fra forumet. To-veds-diskusjonen var vel en av de mest engasjerende vi har hatt på dette forumet.
Mest gledelig må være at vi nå har fått flere i Norge som har kastet seg på "To-ved-bue"-produksjon. Veldig gøy!

For oss som er ferske i faget er det knall å lese på forumet. Og gode, gamle tråder som denne er reine gullgruva.

Nå har det vært baluba de siste ukene med nye tovebue-funn. Legger ved et par lenker til Secets of the Ice.

Først et bukfragment av noe som ser ut til å være fra en type A, 750 år gammel. Såvidt jeg forstår er det bare andre gang det er gjort funn av type A utenfor by-kontekst.
https://www.facebook.com/secretsoftheic ... 3965280254


Så et knallfunn, fragment av rygglaminat (bjørk) sammen med en lengre bit buklaminat. Ikke datert enda. Kan minne litt om type C, eller type B som mangler tupp?
https://www.facebook.com/secretsoftheic ... 2738129710

Fragmentet som inneholder både buk og rygglaminat er nå utstilt på historisk museum i Oslo. Det ser ut som tuppen er litt deflex. Sånn som på en hedeby, hvis ikke det er noe som mangler der, men av hva jeg kunne se så så det ikke ut som det. Det var heller ikke noe markerte spor til buestreng. På hedebyen så er det vel også spor til streng kun på øverste lem. Så kan jo være det er en tovedsvariant av hedeby??

Spm om tennaremner. Igjen, ser det er en del tråder om dette temaet og kan se ut som det er en stor tråd spesifikt om det som er borte, fant en plass hvor Norwegianwarbows snakker om tråden ‘’furu/tennar’’ hvor det skulle være litt utfyllende info om dette, med bilder etc, men klarer ikke å finne den den.

Har ikke planer om å begynne på en nå, men drømmen/målet er å bygge meg en tovedbue type a og b. Er utrolig fascinert av disse!

Jeg er i et område nå med mange potensielle emner, men lurer på, hva er minste diameter på stammen/grein før dere kapper den? Og er det sånn at det er tennarved hele veien til den står vannrett, bare i mindre og mindre grad ettersom den retter seg opp?
Greit å ha en liten pekepinn før man hugger ned alle skakke furuer man finner


Sent from my iPhone using Tapatalk