Den store tovedsbue-diskusjonen

Diskusjoner rundt historiske design og bruk. Kjekt med kildehenvisninger.
Svar
Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3657
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Den store tovedsbue-diskusjonen

Legg inn av Kviljo »

Middelalderske våpenfunn fra Vestlandet - Ole-Magne Nøttveit

Er det noen som har lest denne hovedoppgaven og har tanker omkring disse rare to-veds-buene i furu?

http://produksjon-a.bibsys.no/ask/actio ... kid=biblio
Sist redigert av Kviljo den 27 mar 2006, 13:05, redigert 1 gang totalt.
Brukeravatar
Bøck
kaptein
Innlegg: 103
Registrert: 08 jan 2006, 20:37
Sted: Oslo
Kontakt:

Legg inn av Bøck »

Har du oppgaven nå? Jeg har ikke lest den, men hvis du forteller litt mer om buene kan det hende det er mulig å spore opp mer informasjon andre steder. Evt. funnsted, funnummer, oppbevaringssted, eierskap o.l. kan hjelpe.

Litt utenfor temaet:
Jeg snakket litt med Ole-Magne mens han fortsatt var i startfasen av oppgaven. Jeg fikk inntrykk av at han ikke hadde særlig mye forhåndskunnskap om våpen. Tar jeg ikke mye feil handler oppgaven hans mest om symbolikk (en "mote" i arkeologien de siste år). Jeg blir ikke fryktelig overrasket om beskrivelsene er mangelfulle eller lettere misvisende fra en buebyggers/-brukers ståsted. Det kan være at tidligere forskningsarbeider han evt. bygger på også er mangelfulle ettersom praktisk/teknisk uvitenhet kan nedarves gjennom generasjoner av ellers dyktige arkeologer.
Jørgen Bøckman
Olav RB
Bueskytter
Innlegg: 39
Registrert: 10 jan 2006, 23:48
Sted: Oslo

Ragnar Insulander har forsøkt å finne ut av Bergensbuene

Legg inn av Olav RB »

Nøttveits hovedoppgave handler om mange typer våpen så han har måttet dele oppmerksomheten mellom en rekke våpentyper. Han har gjort en formidabel jobb i magasinene i Bergen ved å identifisere flere av funnene som buefragmenter, men har nok på enkelte punkter trukket feilkonklusjoner om disse uvanlige buene. Det gjelder spesielt plassering av nokk.

Slike buer (i store og små fragmenter) er også funnet ved arkeologiske utgravninger i middelalderbyene Oslo og Trondheim. Disse to-vedsbuene, som sannsynligvis var i fire deler inkludert ørene, var tydeligvis alminnelige i Norge i middelalder og tidligere. Noen mener dette var de typiske vikingbuene, ikke langbuer av heltre.

Den svenske forskeren Ragnar Insulander er nok den som har arbeidet mest med problemstillingene rundt disse spesielle to-vedsbuene. Han har skrevet flere artikler hvor han prøver å nærme seg noen svar, for her er mye uklart. Et alternativ er "Fynden av medeltida tvåvedsbågar i Oslo, Bergen och Trondheim. Arkeologiske Skrifter 11, Bergen Museum (2002).
Brukeravatar
Truls med bogen
Mester
Innlegg: 549
Registrert: 10 jan 2006, 15:03
Bosted: SON
Sted: Son

Legg inn av Truls med bogen »

For noen uker siden var jeg så heldig å få tatt en grundig titt (hadde med forstørelsesglass:-) :shock: på de viktigste av Oslo-bue-fragmentene. Insulander har gjort en grundig jobb (dessverre er han død).... Men her er det meget å gripe fatt i av spørsmål. Et av dem er: Jeg så tydelig svart lim både i rillene, på furufragmentenes flatside og på det ene av bjerk. Jeg har laget fiskeblærelim engang for morroskyld og stor ble min overaskelse at to treklosser sammenlimt ble "hel ved"... utrolig, som epoxy, men altså ikke vannfast. Så kommer et spørmål jeg gjerne ville ha drøftet: Har noen erfring med å lime med bjerketjærelim?
Har snakket med Gerd Jørgensen om dette, han kan lage slikt lim. Jeg har også fremgangsmåten, men ikke erfaring med hva slikt tåler av styrke. D :shock: et bør iallefall være mer vannbestandig enn fiskeblærelim.
Samene kunne sikkert lage slikt, men gjorde det ikke etter hva vi vet.
Setter stor pris på om noen ønsker å "droddle" litt videre om dette temaet. det er ikke umulig at vi ber museumsekspertene analysere "det svarte lim", det skal ikke koste så mange hundrelappene...
Bilde
Brukeravatar
Kviljo
Master bowyer
Innlegg: 3657
Registrert: 09 jan 2006, 01:15
Bosted: Lista
Kontakt:

Legg inn av Kviljo »

Selv har jeg ikke lest hele oppgaven. Har ikke klart å få tak på den til odel og eie, og på biblioteket var den ikke for utlån. Så jeg har foreløpig bare lest det som direkte går på bue og armbrøst.

Jeg våger meg utpå med noen tanker omkring dette likevel:

Buene han tar for seg er hovedsaklig fra utgravingen på Bryggen i Bergen.

Uten å være noen ekspert selv, så fikk jeg kanskje litt inntrykk av at det fortsatt er mye å ta tak i.
Jeg satt nesten igjen med å tvile på at disse faktisk hadde vært buer, hehe. At materialet er furu taler jo ikke sterkt for at listene har vært buer, selv om tilgangen på bedre treslag kanskje kan ha vært begrenset.

Det at man bare har funnet buken (eller ryggen) for samtlige 38, styrker vel heller ikke oppfatning av at det er buer? Klart, bevaringsforhold er jo en mulig forklaringsmodell. Dette taler vel kanskje for at horn/sener er blitt brukt? - men så nevnes to-veds-buer i sagaene...

Disse rennene på ryggen/buken virker ikke særlig hensiktsmessige, iallefall om de var på ryggen. Dekorasjon er likevel ikke helt ukjent på buer såvidt jeg har fått med meg.

Den ene siden av fragmentene er tilsynelatende en ytterside, mens den andre er mindre forseggjort med hakk og mer rufsete overflate. Dette vil vel kunne tale for at trebitene enten har vært buens rygg eller buk?

Sett at "listene" nå var buens rygg. Ut fra den konvekse overflaten, som trolig representerer én årring, kan man vel - treteknisk sett - forsvare et slikt syn. Rennene ville da svekke ryggen unødvendig mye, og fordelen av slike renner for eventuelt feste av sener kan umulig overgå svekkelsen av treet? Tverrsnittet av fragmentene er ganske "crowned"/konvekse, noe som kanskje fører til at rillene ikke ville svekke treet unødvendig mye. Men igjen, en rygg av furu med rimelig høy krone (hva er det norske uttrykket for "crowned" som brukes i TBB? :D) og i tillegg har fått innskåret renner igjennom hele lengden, kan umulig ha gitt en solid og effektiv bue? Videre, i TBB anbefales 3" bredde for buer på rundt 50 pund i furu. Såvidt jeg fikk med meg er det kun de breieste fragmentene som nærmer seg 3"?

Det nevnes i teksten at fragmentene har blitt tolket som buens buk. Hvilken nytte ville da disse rennene ha da? Det eneste de vil gjøre, slik jeg ser det, er å svekke buken og gjøre den mer utsatt for å følge strengen. Ut fra antallet buer (38?) er det vel heller ikke trolig at disse har vært en form for eksklusive dekorerte luksusbuer? Rennene burde vel derfor ha hatt en funksjon. Så skal man jo selvfølgelig være forsiktig med å konkludere med at det ikke er buer, fordi man i øyeblikket ikke kan se bruksnytten av slike renner, hehe. Det slo meg litt at de samme rennene (dog ikke så markerte) også er blitt skåret inn på et par gamle ski jeg har liggende, uten å foreslå at fragmentene stammer fra ski, hehe :) Det beste argumentet for at trebitene stammer fra buken på en bue, er vel at de ikke kan ha vært ryggen? (på grunn av at materialet er furu?) :roll:

Så kan man jo se for seg at fragmentene stammer fra en komposittbue, der ryggen er forsterka med sener, furua i midten, og f.eks horn på buken. Det ville vel vært en fungerernde kombinasjon. Men så dukker to-veds-buer opp og ødelegger hele greia, hehe...

Dersom man kunne konstatert at bevaringsforholdene gjorde det mulig at bare furu-delen av en eventuell tovedsbue, så tror jeg kanskje man ville vært nærmere et svar. Furu er vel rimelig bestandig i forhold til andre treslag, men på den andre siden er det jo bevart lassevis med lær-sko, og jeg ser for meg at lær ikke er det mest bestandige? - og da leder jeg meg selv til å tro at en eventuell andre side av buen også burde vært bevart.

Det finnes kanskje bedre bevarte buer av denne typen, som da konstaterer at det faktisk er buer?

Sånn, skyt meg :D
Brukeravatar
GreenMan
Snikende platebein
Innlegg: 1294
Registrert: 08 jan 2006, 15:00
Bosted: Oslo
Sted: Oslo
Kontakt:

Legg inn av GreenMan »

Kviljo skrev: Dersom man kunne konstatert at bevaringsforholdene gjorde det mulig at bare furu-delen av en eventuell tovedsbue, så tror jeg kanskje man ville vært nærmere et svar. Furu er vel rimelig bestandig i forhold til andre treslag, men på den andre siden er det jo bevart lassevis med lær-sko, og jeg ser for meg at lær ikke er det mest bestandige? - og da leder jeg meg selv til å tro at en eventuell andre side av buen også burde vært bevart.

Det finnes kanskje bedre bevarte buer av denne typen, som da konstaterer at det faktisk er buer?

Sånn, skyt meg :D
Vel. Problemet er at vi vet for lite. Hvis man går ut fra Insulander at det er buens rygg vi snakker om så taler det for en kabel løsning. Men hvis det derimot er buk så har de lite får seg i buken. Det kan være snakk om lim fuger. Jeg har veldig lyst til å lage en bue basert på Insulanders gjetninger, da blant annet bildematerialet i Maciejowski-biblen tyder på et rikt omfang av buer med ører i Europa.

Bilde

Når det gjelder bevaringsforhold er jo Mary Rose et godt eksempel på hvordan ting reagerer forskjellig i noen typer forhold. Treverk og lær har blitt relativt godt bevart mens horn, fjær, tekstiler og tauverk har forsvunnet. Noen treverk forsvinner fortere enn andre. Og dessuten så er det vel antatt at de to treverkene som har blitt brukt er bjørk og furu, hvor det er mest furu som er bevart.
Stian Green
"Sann bueskyting er enkel"
Olav RB
Bueskytter
Innlegg: 39
Registrert: 10 jan 2006, 23:48
Sted: Oslo

Forsøk og rekonstruksjon er god ide.

Legg inn av Olav RB »

Det er ingen tvil om at fragmentene som er funnet i Bergen er fra buer i likhet med de delene som er funnet i Oslo og Trondheim. Dette er ganske overbevisende godtgjort av av f eks Farbregd (1972) og artiklene til Insulander (1999, 2002). 55 fragmenter er alt vi har foreløpig, datert til perioden 1025 til 1400. Hele buer er ikke funnet.

Det som ellers er uomtvistelig er at:
* Det er komposittbuer. Limrester på furudelene og formen på delene gir klart bud om dette
* Materialet er furu (tidvis gran) og bjørk. Trerestene er analysert. Bjørk er funnet i en del som må ha vært limt til furudelen i Oslo. Hva som er buk og rygg er uklart. (Insulander mener forøvrig at furudelene må stamme fra buken)

Utover dette er det meste uklart, men alt peker mot en original og foreløpig uidentifisert Norsk (Nordisk) buemodell som er ulik samebuen, men med klare trekk fra asiatisk bueteknologi.

Her kommer vi nok bare videre ved hjelp av analyser og rekonstruksjoner. Jeg synes Torgisls ide om å få sjekket limtypen er interessant. Det kan si noe om teknologisk tilkytning til samiske teknikker eller ikke. GrønnManns forslag om å prøve å bygge etter Insulanders modell er flott. Jeg støtter gjerne begge (det må i tilfelle bli økonomisk, jeg har ikke peiling på analysene eller buebygging) initiativene. Kjenner noen en kjemiker som kan løse problemet for oss? Siden disse buefragmentene nå voktes som en unik skatt, i det minste i Oslo, må det være en som har full tillitt i fagkretser.
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2370
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Legg inn av Are »

Her var det mye fint som kom fram.

Olav BR: Hvor har du det fra at de sannsynligvis var i fire deler? Hva får deg til å tro at de hadde ører. Ole og jeg har her i byen brukt mye tid på disse buefragmentene, og vi har ikke sett tegn som tyder på ører.

Buene er fantastiske sett i historisk sammenheng, og de krever mer forskning enn det som allerede er gjort på dem.

Et lite hjertesukk til forumet som forsvant. Der lå en god del informasjon om noen fragmenter og tanker der. Poff...
Brukeravatar
Truls med bogen
Mester
Innlegg: 549
Registrert: 10 jan 2006, 15:03
Bosted: SON
Sted: Son

Legg inn av Truls med bogen »

Buene i Oslo, Bergen og Trondhjem har mange likhetstrekk, men Insulander drøfter ikke så mye rillene. Dersom furuskinner med riller skulle være buk kan det stemme med hans teori om at buene har ører, slik som på "Grønnemannens" bilde. Pga av alle de tverre avsluttningene på buene vil det være mest logisk for feste av ører. Bjørk råttner lettere enn furu, det kan vel være en grunn til at vi sitter tilbake med så mye furfragmenter? Jeg er enig med arkeolog Gerd Ferden i at det er ryggskinner. Se: "De arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo"
Bind 7 side 296 og 297. Isåfall må det ha ligget kabler av sener eller annet i rillene? Og festet av ørene må ha vært anderledes enn man kan se på side 67 i Insulanders "Fynden av medeltida tvåvedsbågar i Oslo, Bergen og Tronhjem" Her er mye å gruble på:-) Så får jeg sette i gang å lage bjerketjærelim. En vårsyssel kanskje...
Skulle gjerne ha lagt ut noen bilder av dette, men.... forstår ikke helt hvordan... nybegynner...
Bilde
Olav RB
Bueskytter
Innlegg: 39
Registrert: 10 jan 2006, 23:48
Sted: Oslo

Ører på tovedsbuene i norske middelalderbyer

Legg inn av Olav RB »

Grunnen til at jeg mener disse buene må ha hatt ører er utformingen av endene på de buearmene som er funnet. Det er lite som tyder på at disse er de egentlige endene på buen; det finnes ikke synlig nokk eller merker etter streng. (Unntaket er et fragment fra Bergen som har innskårne merker for nokk, men jeg tror snarere dette er nødreparasjon). Hovedgrunnen er likevel formen på endene. De er relativt like: tverrsnittet er triangulært med limrester på undersiden og enden skåret av i en vinkel på rundt 60 grader. Her har jeg bare sett detaljene på fragmentet fra Oslo, men utifra tegningene ser dette ut til å være likt også på de andre endefragmentene.

Det er altså mye som peker mot at det har vært festet en bit på denne enden som har båret festet for strengen; ørene. Det innebærer samtidig at de endefragmentene som er funnet ikke viser den egentlige tuppen på buen, men tuppen på den arbeidende del av armen. Da ligger det nær å anta at dette er komposittbue satt sammen av 4 tredeler: buk, rygg og to ører. Vi skal ikke langt østover fra Norge før vi finner buer med denne oppbyggingen. Finnene kaller buetypen nord-eurasisk firedelt bue.
Som Torgisl sier er det grunn til å anta at disse ørene har vært av et materiale som har råtnet bort. Det kan ha vært bjerk.
Det er flere ting som må være borte. To av bergensfragmentene er lange (100-110 cm) og må dekke det området hvor grepet har sittet. Det finnes heller ikke rester etter hvordan det har vært konstruert.

Artig at dere har arbeidet med dette i Trondheim. Funnene i Trondheim er de det er vanskeligst å få teknisk informasjon om. Hva har dere funnet ut?
Brukeravatar
Halvor
Nybegynner
Innlegg: 18
Registrert: 15 jan 2006, 16:43
Sted: Oslo

Legg inn av Halvor »

det finnes noen scanna sider her (jeg titter nemlig i den boka rett som det er...)

http://i6.photobucket.com/albums/y236/H ... nsbuer.jpg
http://i6.photobucket.com/albums/y236/H ... sbuer2.jpg

Jeg har tilbudt stian å kopiere dem ørten ganger, men han er en treigost.

haha

Halvor
"Riktiga män kämpar med svärd och syr för hand"
"Kun bøssekarle bruker maskin!!!"
Brukeravatar
Are
kaptein
Innlegg: 2370
Registrert: 09 jan 2006, 23:18
Bosted: Kragero
Sted: Kragerø
Kontakt:

Legg inn av Are »

Jeg er enig i at det mangler noe som kan se ut som nokker på fragmentene, bortsett fra den ene i Bergen da. Grepet er høyst sannsynligvis en del av de lange fragmentene du sikter til i Bergen. Det interessante med disse fragmentene er også at de er forholdsvis jevntjukke, rundt 7 mm. Men hvis man ser på middeladerske buer fra andre steder, har heller ikke de noen form for grep.

Ad utforming av nokkene. Da kommer jo spørsmålet om furua har vært buk eller rygg. Vi er svært uenige om det her i byen. Personlig holder jeg en knapp på furubuk og bjørkerygg, som på samebuene. Det finnes flere måter å lage nokk på. Den kan være laget bare i ryggen (ingen god løsning). Den kan være i form av en surring som ikke setter spor i treverket. Eller den kan være som på samebuen i Ørbyhus slott i Sverige (beskrevet av R. Insulander). Der er rygglaminatet lenger enn buklaminatet og omslutter buklaminatet i begge ender. Nokken er da laget i rygglaminatet.

Vi har funnet lite teknisk info om fragmentene her i byen. Men det henger en del framme her. Så vidt jeg husker er det tilsammen tre fragmenter på Middeladermuseet hvorav den ene er viser godt formendringen fra midterste del av lemmet til ytterste del. På Vitenskapsmuseet henger det også noe såvidt jeg husker sammen med noen av pilene fra Oppdalsfjella.
Vi var i et møte med Farebregd i fjor. Da fikk vi fargekopier av bildene som er tatt av fragmentene på museet. Vet ikke helt hvor jeg har dem nå, skal se om jeg finner dem.
Brukeravatar
Truls med bogen
Mester
Innlegg: 549
Registrert: 10 jan 2006, 15:03
Bosted: SON
Sted: Son

Legg inn av Truls med bogen »

Olav: På Bergensbue 149 mener jeg å se tydelig nock-hakk. Bue 119 og 120 har også nockhakk. Disse to buene er jo ikke "tvibogi", men laget av et stykke. Barlind! Bue 119 er faktisk hel lengde med nock-hakk i begge ender, men kun 89 cm (Kiil) lang. Noen tror det er en barnebue, men med flere piler/bolter-spisser (armbrøstspisser) i disse funnene, har jeg dristet meg til å tenke på at den kan ha tilhørt en armbrøst. Den andre barlinbuen(120) er mer ubegripelig mht lengden. Etter mine beregninger kan den ha vært ca. 130 cm lang.(men den har to nock-hakk i samme enden!....stilig) begge buene virker noe grovt tillhugget.
Så til bue 138 og 140. Det virker urimlig at buene her kan ha vært 2 meter lange. Slik jeg leser tegningen, vil 170 cm være riktigere. Men jeg kan ikke finne at disse halve buene er blitt målt noe sted? Men 1:4 som det står på tegningen gir jo en pekepinn.
Dersom man vil mene noe om furuskinnene har vært buk eller rygg, må man først gjøre seg opp en mening om hva disse rillene er godt for.
Jeg mener at furuskinnene er rygg og at buene har vært kabel-backet.
Ikkeminst fordi buene har vært så tynne. Har fremdeles ingen sterke meninger om buene har hatt ører (hadde vært morsomt). Kanskje disse trekantete tuppene vil fungere bra for feste av strengen med et vanlig tømmerstikk, uten nock-hakk? Det er ikke uvanlig på en bue derom den er konisk nok i tuppen Jeg synes også det er rart at mange av furubuefragmentenes tupper ender veldig tverrt. (et tegn på ører?) Min erfaring er at det er viktig å avrunde endene på en bue, ellers vil det fort gå fliser av tuppen. Til orientering: Når jeg studerte Oslo-buene som vi fikk opp fra magasinet, så jeg takket være de tverre tupper, liggende åring sånn som i læreboka for buebygging. Tipper 1/2 mm mellom hver åring. Om dette er tennar-ved skulle også vært morsomt å vite.

Mht om det har vært brukt bjerketjærelim, så finnes det en kjemiker, Unn Plather, på oldsakssamlingen i Oslo, med en analyse kan hun antagelig fortelle oss om hva slags lim som er brukt.
Bilde
Brukeravatar
KEn
Mester
Innlegg: 593
Registrert: 11 jan 2006, 09:19
Sted: Kristiansand

Legg inn av KEn »

Ad lim:

Det er fullt mulig å lage lim av blod, det blir visstnok vannfast og det skulle ikke forbause meg om det blir svart.
Lim av blod og lut/soda var i industriell bruk opp til WW2, da fenol-lim og epoksylignende lim overtok.

K
Olav RB
Bueskytter
Innlegg: 39
Registrert: 10 jan 2006, 23:48
Sted: Oslo

Paralleller til buene fra norske middelalderbyer

Legg inn av Olav RB »

Det er helt klart mulig at buene fra norske middelalderbyer (bortsett fra de interessante heltre barlindbuer som Torgisl nevner) er tovedbuer i to deler, og at ørene er deler av den ene bueskinnen. Det er imidlertid så store konstruksjonsforskjeller mellom Ørbyhusbuen og fragmentene fra middelalderbyene at buene må ha vært svært forskjellige fra den. I artikkelen "Den samiska pilbågen rekonstruerad. En jamforande analys av fynd från Sverige, Norge ock Finland" foreslår Insulander at den samiske buen har gjennomgått en utvikling, og at buene i middelalder hadde mer tydelige ører enn det som er tilfelle på Ørbyhusbuen. Slike buer er bare avbildet på ganske grove tegninger, ingen er funnet hele, og det er umulig å avgjøre om det var laget av to eller fire deler. Begge konstruksjonsmåter er mulige for buene fra middelalderbyene, men jeg tror jeg vil holde en knapp på firedelt bue.

Illustrasjonene fra Halvor viser noen av fragmentene fra Bergen og et annet uavklart problem; det finnes to grupper av tykkelser av furuskinner. Dreier det seg om ulike styrker på buene eller er det en armbrøstvariant som er tykk og kort?

Det er mye her som er utenfor rekkevidde å finne ut av uten flere funn og inngående studier, men dette med limet kan det være mulig å få avklart. Nå ser det ut til å være flere muligheter: fisk, bjørk eller blod. En analyse av Oslofunnene bør kunne avklare dette og samtidig fastslå om det er lim på begge sider av både furu- og bjørkedelene. Det vil kunne gi noen hint om noe har vært festet til utsiden av buene (bark, skinnn sener). Jeg er klar til å bli med på kronerulling hvis Unn Plather kan ta oppgaven.
Svar