Den store tovedsbue-diskusjonen

Diskusjoner rundt historiske design og bruk. Kjekt med kildehenvisninger.
Brukeravatar
Stefflus
Mester
Innlegg: 208
Registrert: 08 jul 2010, 04:22
Bosted: Finni

Re: Den store tovedsbue-diskusjonen

Legg inn av Stefflus » 21 jul 2010, 01:14

Kviljo skrev:Jeg har ikke lest forklaringen på hvorfor det ble brukt eik med tynne årringer i båt, men jeg tror man må skille mellom bøyelighet og elastisitet.
Helt riktig, jeg mente ikke at slik eik var god til bue. Forklaringen koker ned til at en båt med mer bøyelig eik tar sjøen over et lengre tidsrom, og dermed paradoksalt nok blir sterkere enn den med stiv eik.

GunnarE
Nybegynner
Innlegg: 27
Registrert: 01 mar 2009, 16:19

Re: Den store tovedsbue-diskusjonen

Legg inn av GunnarE » 23 jul 2010, 22:46

Det er nå litt forskjell på båt og.
Tradisjonelle båter slik vi har på Veslandet og Nord Norge, er lette og myke. Og mykheten er grunnlag for en viktig sjøegenskap. Mens stivere skrog, slik vi finner på Østlandet, som seilskøyter osv. har ikke mykhet i konstruksjonen på samme måte. Dermed kan kravet til kvalitet i materialene være bra forskjellig.
For båter vestpå som bygges i gran eller furu, skal trærne være middels hurtigvokst. I tillegg skal vedfibrene være lange og bøyelige. Det kan man se på fargen og konsistensen på barken, greinene osv.
For eik til myke båter blir tanken mye det samme. Men prinsippielt blir eik tyngre jo fortere den vokser. Prinsippielt omvendt av furu og gran.
Her er det også mange andre parametere å ta hensyn til. Vokseplass, retning på dalføre, vind osb.
Det er litt som de skriver i TBB. Forskjellen innad i en tresort er større enn mellom forskjellige tresorter.

Bare for å gjøre det vanskelig!

Brukeravatar
Hardwood
Master bowyer
Innlegg: 1714
Registrert: 19 mai 2009, 22:28
Sted: Sande i Sunnfjord

Re: Den store tovedsbue-diskusjonen

Legg inn av Hardwood » 24 jul 2010, 13:28

Klok tale. Jeg har snekret ny veranda på huset, og det gikk slik det måtte når en buemaker skal snekre : plutselig satt jeg og veide, målte og regnet egenvekt på furumateriale :lol: Poenget var : Ett stykke hadde egenvekt på 0,43. Et annet hadde 0.66 !!!! Og ganske riktig, det første hadde brede årringer og det andre tette årringer.
Interessant å lese innleggene om båtbygging og materialer !

Pan
Nybegynner
Innlegg: 3
Registrert: 04 feb 2016, 23:50
Bosted: Oslo

Re: Den store tovedsbue-diskusjonen

Legg inn av Pan » 19 feb 2016, 03:56

Her er en intuitiv ide.

Man tar ett rettvokst tre. Gran og bjørk er jo lett å finne, vokser stortsett alltid rett, og kan til og med klippes underveis for å produsere kvistfri emner, og vokser fort nok til at den kan brukes innen noen få år.

Så tar man ett relativt lite tre, og nøysomt splitter det i to identiske biter; øvre lem og nedre lem. nå har man to lem med mer eller mindre identiske egenskaper. riktig splittet, har man også fiber som går hele veien fra tupp til tupp (eller håndtak til tupp).

Bruke et rundt stemjern eller liknende verktøy, og lag en renne på innersiden av de to delene. Disse er for å holde en kabel på plass. En frittstående kabel i motsetning til en fastlimt backing har to fordeler; For det første kan den spennes, masse. For det andre er den ikke ømtålig for fukt og delaminering.

For å sette sammen en slik konstruksjon, er det en del utfordringer som må løses. For det første må de to tredelen skjøtes ved håndtaket. Det kan gjøres ved en ekstra laminering i buken og/ eller en egen del for håndtak. Den kan også skjøtes med en mer avansert spleis, enten i hverandre, eller i en tredje del. Ved laminering, hvorfor ikke da bruke to komplementære treslag, med best strekkevner i rygg og kompresjons-styrke i buk i samme slengen?

Så må kabelen festes en plass. Kanskje det er lurt å ha en nogenlunde solid tredel, eller rettere sagt, en solid nokk i hver ende. Så hvorfor ikke lage det av en egen del, som man samtidig fester på som ett øre, i refleksiv vinkel? På tuppen av disse delene er selvsagt nokken for strengefeste.

Fordelen med en slik konstruksjon? Lett å finne emner. Blir nok en bra bue når en god konstruksjon, dimensjoner, utprøving er gjort og funnet. Og sist men ikke minst; kan masseproduseres av håndtverkere etter mal, uten å nødvendigvis være en mester i tilleringsfaget. En tillermann kan jobbe med 20 håndtverkere og gå over for finjustering. Og for bueskytteren sin del; mulighet for å øve inn større presisjon med mer eller mindre like buer tilgjengelig. Funnet i store mengder i store byer? Ville jo være fornuftig for ett moderne militærapparat.

Svar