Det samme slo meg også. Vanvittig tydelig tønneform, ordentlig tykke midt på og veldig tynne før nokken. Selv om man må rekne med at deres praktiske viten om bueskyting har vært langt større enn vår, syntes jeg det virker litt rart om de fant fram spinetesteren
Og de må jo ha hatt noen killer buer eller svære spisser for at noen av pilene skal ha hatt rett spine i forhold til dagens standard.
Så kan man jo lure på hvorfor de da lagde pilene tønneformede. Kanskje bare en aerodynamisk fordel, eventuelt for å gjøre pila lettere uten noen nøyaktig fokusering på spine.
Nå har jeg ikke stor erfaring med hvor mye forskjellig spine utgjør, men det er kanskje ikke så viktig om alle pilene likevel er for stive?
De fleste pilene fra Oppdal ser ut til å ha samme utformingen av nokken, men kanskje ikke så ekstremt som den på bildet ovenfor her. Så teorien om primærtrekk er muligens ikke veldig solid.
Men virker jo som om det er to typer nokker. Samtidig er det to hovedtyper tovedsbuer ute og går også. Muligens en mer samisk bue, og en mer etnisk norsk versjon, i tillegg til helvedsbuene.
En annen forklaringsmåte er forskjellig bruk av buen. eksempelvis jakt på mindre vilt kontra jakt på større dyr sammen med millitære forhold?
For meg virker det rart at samme person ville nytte to forskjellige måter å trekke på, og selv om det er lite som underbygger det, tror jeg nokkene gjenspeiler forskjellige bue-tradisjoner.
Pil 212 (BRM 0/4951) Brannlagsdatert til mellom 1476 og 1702. Selv om akkurat denne har ei sen datering er denne typen også representert ned til 1100-1200.
