www.bueforum.no

Rådyr er fæle til å beite. Det er de få individene som har vokst seg større enn rådyrhøyde som har overlevd her. Knapt noen levende ungtrær her.

En annen ting man bør ha i bakhodet er at det faktisk er noen som eier grunnen trærne står åå, og dermed trærne. Spør grunneier om tillatelse.

Jeg må innrømme at jeg ikke stresser med å få tak i grunneier når jeg skal spikke ei fløyte til jentungen, men jeg hogger virkelig ikke tømmer i annen manns skau uten tillatelse.
Det vi trenger er mer ulv i skauen.

Kviljo skrev:Jeg syntes også det er viktig å huske på at barlind er en truet art. Vi som har interesse for håndverk, historie og bueskyting bør også ha interesse av å være ansvarlige ovenfor barlinden. Respekt heter det kanskje. Om man tar i bruk jungeltelegrafen og litt tolmodighet dukker det opp barlinder av og til som uansett skal felles av ulike grunner. Redder vi disse fra å bli ved slipper vi som gruppe å bli en trussel for barlindbestanden.

Enig med deg Ivar. Dessuten er det et annet aspekt ved dette. Den dagen noen feller en barlind som grunneier har kontroll på og vi buemakere kommer i fokus blir det ikke så hyggelig å drasse rundt på barlindbuer. Dette handler om forvaltning, oppdragelse og etikk.

De aller fleste skogeiere er positive og gir deg lov til å felle et tre når du spør på en ordentlig måte og tilbyr å betale for det, uansett treslag. Men skulle en bonde finne ut at tyver har vært på ferde er det ikke så sikkert at han vil være positiv i fremtiden. Jeg vet at noen medlemmer av langbuelaget har stjålet barlind ( skal ikke nevne navn) og de fleste bønder vet hvor barlind trærne på egen eiendom vokser, så--. Ingen liker å bli stjålet fra, så spør først. Oddbjørn.

Jeg kjenner at jeg kommer til å slite hvis det skulle komme til å hogge en barlind en gang. Det bør helst være mulig å få veldig mange buer i forhold til størrelsen ut av det treet i så fall. Det er flotte trær. De kan ha trange kår som unge, men når de først har etablert seg er de seige som einer. Man må også tenke på at selv trærne på mine bilder er sannsynligvis de eldste trærne i mils omkrets. De har sett mang en hogst rundt seg. De største i området jeg var i nå sist har kanskje til og med stått i fare for å bli buer i en tid da pil og bue fortsatt var i allminnelig bruk. Ikke lett å motivere hogst på en sånn art.

På den annen side står minst to små til mellomstore eksemplarer i området i fare for å bli stående i skyggen av tettplantet gran i et plantefelt de neste 50 åra. Barlind tåler riktignok skygge godt men det kan kanskje bli litt mye. Slike trær vil kanskje dø snart likevel. Men uansett spør man jo selvfølgelig grunneier først. Hvis man finner ut hvem det er. Det kan fort være fler enn én. Noen som vet hvor man kan finne eieren til et gårds- og bruksnummer...?

kartverket.no.
Personlig synes jeg ikke det er noe stort poeng i å ha barlind, det er svært liten forskjell i ytelse på buene sammenlignet med andre treslag. I de fleste tilfeller. Dessuten er det så inn i granskauen arbeidskrevende synes jeg, å lage barlindbue.Alltid svinger , bulker og småkvist. Den siste brukte jeg et halvt år på, for man forhaster seg selvsagt ikke med slikt et edelt treslag. Jeg har en eneste barlindbue, og den tør jeg knapt å røre. Nei, takke seg til alm, ask og en og annen einer, kanskje rogn, hassel og hegg ! Og når jeg er i byen, hickory, og hviteik.

Dette tok en vending når jeg fleipet om GPS koordinater, så la meg bare understreke at det var akkurat det; en fleip! Jeg har akkurat den samme, nesten religiøse respekten for dette fantastiske treet som vi alle har!

Tror nok det er ferskingen her -meg- de er usikker på.
Men uansett er diskusjonen viktig for både oss og barlinden. De krokete knortekjeppene som Hardwood snakker kunne kanskje få stått hvis det var mulig. Ingen vits i å kutte ned noe som bare kanskje kan bli bue. Med litt koking og retting. Og banning. Er det ikke noenlunde perfekt til bueemner, la det stå. Er det gammelt og flott, la det stå. Mener jeg da.

Jeg tenker at det er viktig som det ble skrevet et stykke over, at buemiljøet ikke blir assosiert med ulovlig og hensynsløs hogst. Det ville være uheldig, men óg urimelig, da mitt inntrykk er at de fleste av oss er gode på å tenke bærekraft og vern av artene vi som buemakere er avhengige av. Jeg synes i grunn Harald sier det bra: la de trær stå som ikke med noenlunde sikkerhet faktisk gir bueemne(r). Da er de mer nyttige i live.

Last ned appen som heter Navida. Da finner du gårds-/bruksnummer. Kommunen kan hjelpe deg med hvem grunneier er da.

Spørsmålet mitt til Harald om å høste barlind går paralellt med et annet spørsmål og det er et spørsmål som går til grunneier hvis det skulle bli aktuelt å høste noe som helst. Ingen tvil om at vi buemakere bærer et ansvar når det gjelder barlind og at vi må omgåes dette treslaget med litt mer respekt. Det ligger mye tilfredsstillelse i å lage ei barlindbue og ikke minst gir den mye skyteglede da den kaster svært godt. Jeg har tilgode å få den samme organiske følelsen når jeg skyter med ei bue laget i en hardvedsort. Derfor er det hyggelig å ha noen barlindbuer som man har laget selv. Ihvertfall er det kult når man lager historiske etterlikninger. Men poenget er jo ikke å lage barlindbuer hele tiden. Historiske kilder forteller om at i vikingtid og middelalder ble det laget ei barlindbue for hver tiende i andre treslag.
Jeg er enig med Oddbjørn i at det å felle trær på annen manns grunn uten å spørre om lov er det samme som å stjele. Vi kan ikke være bekjent av den slags. Hver og en buemaker får gjøre opp regnskapet sitt selv. I min karriere som buemaker har jeg kjøpt to barlindemner og er i ferd med å skaffe meg ett til fra gode venner i buemiljøet og hvor jeg med 100% sikkerhet vet at de er felt med tillatelse. Men jeg har også to emner som jeg har byttet til meg uten å ane forhistorien. Neste gang jeg forsøker å få tak i et emne skal jeg spørre om hvor det kommer fra. Jeg synes vi skal fremstå som et seriøst miljø og ikke en gjeng med tjueradder.
En barlindbue må være unntaket og ikke regelen for en buemaker her på bjerget.
Det finnes jo et alternativ. Det går an å kjøpe lovlig felt barlind fra seriøse handelsfolk i USA. Med frakt begynner det på 3000,- Pacific yew er fin barlind. Buen blir jo selvsagt dyr, men ikke såååååå dyr. Det er mye som er dyrt.

Rekruttering.


Ca. to meter til øverste barnål og ingen åpenbare tegn til beiting. Fint juletre, plass til masse pynt.






Ca. én meter og tydelige tegn på beiting og særlig kantslått. Det spørs hvor lenge den får stå å kose med autovernet. Kanskje like greit å flytte den?

Vel, barlindbue eller ikke barlindbue......tilstanden er som den er. Her på vestlandet er det et stort problem at barlind ikke får rekruttering p.g.a. beiting fra hjort. Og bedre blir det nok ikke i nærmeste framtid. Hjortebestanden har økt vanvittig de siste tiår, og selv etter mange runder med øking av fellingskvoter holder antallet seg jevnt høyt. Ikke mye hjelp i å frede barlindforekomster så lenge hjorten ikke kan lese men VI kan.

Gjett hva dette er.