Hva skal ordet hete?

[Kviljo]

Tror jeg kan venne meg til å si at jeg bøyer buer. Men det skjer fortsatt på tilleren.

[dagsunde]

Bøyestativ?

(Høres knotete ut, men er det ikke det der er da)?

--
Dag.

[tertitten]

Våkne, våkne....
Jeg vekker denne tråden til live igjen, rett og slett fordi det er veldig artig å se alt hva dere smarte hjerner kommer opp med.. Herlig at dere også titter til historien.. kom gjerne med mer fornorsking av uttrykk osv
f.eks hva skal man kalle en "fade" gradering?

[dagsunde]

Avsmalning?

[tertitten]

Ehh, ja hvorfor ikke, bedre en gradering ihvertfall..
Så på ordlista til Are at avsmaling var definert som avsmaling på lemmene, så om man sier "jeg må jobbe litt på avsmalingen" hva jobber man på da? lemmene eller fadene?

Redigert: Avsmaling / avsmalende (eng: taper)
Brukes om bueben/-laminter når de gradvis blir tynnere og tynnere eller smalere og smalere.

[tertitten]

Jeg har sett ett annet engelsk ord for fade også, men jeg husker ikke hva det var... var det "dip" tro ?

[Moen]

Jeg selv bruker forsåvidt å si: avsmalningen i grepet/ på buen. Da er det lite tvil om hva man snakker om. Når jeg skriver derimot, blir fade brukt. Og drt er ene og alene fordi det er raskere:lol:

[Hardwood]

Forsvinning? Ordet skal jo dekke både bredde og tykkelse, og vise til at grepet forsvinner gradvis i overgang til buelem.
Evt. Falming ?

[tertitten]

Falming, det likte jeg, logisk og er nært beslektet med Fade ...

[nilstor]

Vi har jo det gamle norske verbet sveife, som betyr å skjære et krumt snitt (jfr. Store Norske Leksikon), og da ligger ikke substantivet sveif så langt unna ...

Den kjente danske buebygger E. Sigurd Hansen bruker uttrykkene "udsveifning" og sveifeflade", så jeg mener vi kan bruke ordet på norsk også.

Avfasing, utfasing, overgang, er vel også ord som lar seg bruke. Bare å velge og vrake!

Når jeg hører ordet avsmalning, tenker jeg umiddelbart på bredden, og ikke tykkelsen. Og falming har da vitterlig med bleknende farger å gjøre ...?

Det engelske ordet fade oversettes gjerne til norsk med "blekne" eller "falme", men har på engelsk langt flere betydninger, alt etter hvilken sammenheng det står i, og hvilke ord det står sammen med. "Fade-out" stammer vel egentlig fra film, hvor det betyr at bildet gradvis blekner til hvitt, men brukes også i flere sammenhenger, som vi har sett.

Frem for flere fargerike fagtermer, folkens!

[Are]

@Nilstor: Som vanlig bøyer jeg meg i støvet for din evne til å finne passende ord. Sveif bør taes i bruk raskest mulig. Utsveif (kurver utover), innsveif (kurver innover) og sveifeflate (den buete flaten som utgjør sveifen) er vel nært beslektede ord som hører med.

Falming er en av grunnene til at jeg har jobb. Flere velger å trekke om møblene sine siden stoffet har falmet. Dette er et ord som på norsk handler om blekning av farger. Det har ingenting med endring i dimensjon å gjøre, mener nå jeg.

@Terteliten: Dip refererer vanligvis til "Buchenans dips" som dukket opp på midten av 1880-tallet. Det var først da man lagde stive grep på engelske langbuer ved hjelp av en tydelig fortykning. For å gjøre dette stive partiet kortest mulig lagde de en brå overgang fra fortykning til vikrende buelem. De brukte da en ganske brå sveif på engelsk kalt dip.

[Are]

Frem for flere fargerike fagtermer, folkens!

Dette er vel et forum for flere fargerike fagtermer, så her må du vel føle deg hjemme

[nilstor]

You bet!!

Og hvis vi skal ta i bruk uttrykket sveif i daglig buebyggerspråk, kan vi vel gjerne innføre begrepene øvre sveif og nedre sveif også ...?

[Stefflus]

Hvis det blir enighet om å bruke det, så er jeg med.
Men jeg er ikke helt entusiastisk, jeg synes det høres ut som enda et tysk snekkerord som vi har adoptert.
Gjorde en kjapp googling, fant ikke den tyske linken, men norrønt "sveif" er visstnok en sels bakluff. (?)

Sveif er et godt innarbeidet begrep i klinkbåtbygging også, men det er verdt å merke seg at det har blitt det etter renessansen på 70-80-tallet da først og fremst akademikere gikk inn for å bevare denne brutte tradisjonen. Noen håndverkere var også tilstede, men de arbeidet da gjerne i mer akademiske museale rammer, så man kan tenke seg at språkbruken kanskje var deretter.
Nå har jeg ikke veldig stort materiale å bygge på, men jeg har aldri hverken hørt eller lest gamle båtbyggere som sier "sveif".
En mulighet er at det er et låneord fra kravellbåtbygging, som inntil nylig var (er?) en levende tradisjon, men da må man tenke på at den første kravellskuta som ble sett her til lands høyst sannsynlig var et hansaskip. Og kravellbåtbyggingen bredte ikke om seg i småskalabyggerier rundt om i landet før for ca. 100 år siden.

I noen snekkerbøker står det at "sveif" og "sveip" er beslektet. Dette er også oppfatningen til flere båtbyggere. Etter en kjapp sjekk er jeg nå mer i tvil.
Nynorsk "sveip" synes jeg henspeiler mer på noe som er omsvøpt, har gjort en bortimot komplett runde. jfr. Målfrid mi fruve "...med hunderova sveipt ikring, tora litil...". (eller var det silkjelivi som var sveipt ikring..jaja, det kan være det samme. Sangen er fra før hanseatpåvirkning)

Muntlig kommer jeg til å beholde dialektordene mine, "den smit på tjukna og bredda" og dermed kalle stedet "der den smit frå grepet". Eller kanskje "øvre og nedre smit"?
Ellers har jeg ikke motforestillinger mot å skrive "øvre og nedre overgang".