Om håndverk og kvalitet

[Kviljo]

Gjorde et kjapt søk på nettet om fiolin-spikkeri i kveld. Har av ukjent grunn begynt å lage meg en slik. Ikke av mangel på prosjekter, men kanskje for å hente litt erfaringer fra andre håndverk. Mye lar seg nok ikke overføre direkte til piler og buer, men kvalitetsaspektet ved selve håndverket er inspirerende! Se bare linken under om hvordan lokket til ei Hardingfele spikkes ut. Se spesielt det siste bildet.

http://www.fiolinmaker.no/no/tips_trick ... f-hull.php


Til tross for at dette er håndverk til rundt det 20-dobbelte av hva en langbue koster i dag, sitter jeg igjen med følelsen av at vi har en del å gå på i når det kommer til kvalitet, design/tanke og tid lagt ned i hver enkelt bue. Vi trenger enkle buer for å rekruttere, men vi trenger også buer som vi kan vokse på. Tenk om vi hadde hatt en overlevert levende buemakertradisjon.

Jeg tror at om vi fortsetter slik vi gjør, deler erfaringer og prosjekter, inspirerer hverandre og støtter opp om håndverket, så vil vi kunne gjenskape noe som er like bra! Gi oss noen år til på dette forumet, så har vi tatt det neste steget.

Håper at vi allerede i februar, på buemakerseminaret, får se håndverk selv fiolinmakere ville vært stolte av! - og at helga blir husket som de dagene da vi alle gjorde vårt beste for å løfte buemakerfaget!

[Hardwood]

Godt sagt, Kviljo. Det hadde passet som åpningstale på buemakerseminar 8)
Det er kanskje flaks at vi har fått såpass mye informasjon som vi har, om buene i gamle dager. Det var vel nær på at vi stod på bar bakke, f.eks. når det gjelder indianerbuene ? Ellers må vi støtte oss til gamle funn og skrifter. Men det er klart at en kunst som instrumentmakeri har vært holdt i hevd i hundrer av år, og vi på vår side har gått glipp av en del kunnskap og ferdigheter som de gamle buemakere sikkert hadde.
Hadde vi fått solgt buer til 100 000.- pr stk, så hadde det vært mulig også for oss å heve kvaliteten på håndverket vårt til det nivået tror jeg. Men hvem tør å fly i skauen med en slik bue !!!! Da må det bli på hobbybasis. Jeg setter mest pris på FUNKSJON i mine buer. Kun av og til vil jeg være nøye med finish / dekor. Men det er fordi jeg ennå har mye å lære, og vil prøve stadig nye designer og teknikker / materialer.
Men når det er sagt, så tror jeg du har rett ; årene går, vi blir flere og flinkere. Og det er nydelig med vakkert lagde buer. Og det vil vi gjerne se !

[GunnarE]

Godt innlegg av Kviljo.
Tror ikke vi skal se noen motsetning mellom funksjon og utseende, men at kvaliteten er en sammensmelting mellom funksjon og utseende. Det lille jeg har sett av det som vises på samlingene og her på forumet, er mye bra og minst like mye dårlig. Poenget er vel først og fremst å ha glede av det å lage buer og piler for de aller fleste av oss. Men for at miljøet skal bli stadig bedre, trenger vi noen buemakere som går i bresjen og lager ting av høy kvalitet. Disse bør delvis arbeide sammen av og til for å heve nivået. Så kan de dra oss andre etter hårene og hjelpe oss på vei også.

Men god kvalitet skapes først og fremst i åpne miljøer. Der synes jeg bueforumet og langbuelaget har gode betingelser. Det er en fantastisk inkluderende tone i miljøet.

[MalaWolf]

Gode, kloke ord fra Kviljo der Selv er jeg og svært begeistret over hvor inkluderende miljøet vårt er. Selv ønsker jeg meg det samme bredden og informasjonsdelingen som vi har klart å skape. Bredde og dybde gjør plassen større for oss alle. Jeg tror kvaliteten kommer av oppmuntring og iherdighet, gjennom informasjonsdelingen, genuin historisk interesse og gjennomtenkte eksperimenter. Vi har igrunn alt som skal til ... Men en enormt viktig komponent er tilveksten av nykommere. Klarer vi å ta vare på det vi har når miljøet vokser vil vi kunne se mange flere Kviljo'er og Hardwoods i årene som kommer.

[nidrinr]

Tilveksten kommer nok av seg sjøl bare man er litt synlig. Over alt er det folk som er interesserte når jeg forteller hva jeg driver med for en merkelig hobby

-Og apropo vakkert handverk og fantastisk finish; Griffin.

[Hardwood]

Ja, nettopp ! Det er ingen tvil om at dette er i vekst : se bare på Norges Bueskytterforbund. Nå har de vedtatt å dele ut Kongepokal også i Trad - klassen ! Fordi klassen er i stor fremmasj.
GunnarE : du misforstår meg hvis du oppfatter at jeg mener det er motsetning mellom kvalitet og funksjon. Tvert i mot, selvsagt ! Jeg mener at grunnen til at de fleste av oss lager buer, er at vi vil skyte med dem. Og da er vi ivrige etter å se hvordan det fungerer. Spørsmål om prioritering, rett og slett. Hvor mye tid og krefter man vil bruke på å være nøyaktig, perfeksjonere, og på utseende / finish. Og Nidrinr; enig, Griffin har meget høy kvalitetsstandard. Jeg tror han bruker mye tid på detaljer og finish. Men han lager nok færre buer på grunn av det. Så det spørs hva man legger vekt på.

[nidrinr]

Definitivt, det er en prioriteringssak. -Uansett mener jeg det etterhvert har blitt meget høg kvalitet på buemakere her i landet.

[Are]

Du har rett Ivar med tanke på at vi har mye å lære av andre fag, på samme måte som mange trearbeidsfag har en del å lære om treets egenskaper fra buemakere.

Vi er inne i en god periode når det gjelder informasjonsdeling, det gagner definitvt alle som ønsker å drive med mws håndverket.

At en fiolion ligger på 20-gangen av en bue overrasker meg ikke. For det første ligger det en fagutdanning bak det (instrumentmaker). For det andre har musikkinstrumenter og da spesielt fiolin egenskapen at den skal fragi seg lyd. Det som skiller en god fra en dårlig er grusom lyd og vakker musikk. En dårlig bue går bare saktere og har mer håndsjokk. Irriterende, men ikke ubrukelig

Gleder meg stort til å se resultater ettehvert. Skulle gjerne kommet på treffet i februar, men har ikke muligheten.

[Stefflus]

Hardingfela er vel mindre bundet av konvensjoner enn ei alminnelig fele er, nettopp denne perfeksjoneringen og fastsettingen av faste proporsjonsforhold som skjedde for over 300 år siden er noe som jeg mener gjør at fiolinmaking er på et heeelt annet stadium enn buemaking. Men selv om lokket vibrerer så er fiolinen bygd statisk. Man tar ikke hensyn til variasjonen i treets egenskaper, isteden setter man seg visse standarder/grenser, og dette gir et slingringsmonn som gir hver fiolin sitt særpreg. Samme tilnærming går ikke i buemaking, da knekker buen.
Masseindex og bøyningstesten er hederlige forsøk, men mye går fortsatt på skjønn og kontinuerlig testing under byggingen.
Jeg tror at hvis nevnte metoder kunne blitt utviklet dithen at man kan si med anvendelig sikkerhet til en nybegynner hvordan buen skal dimensjoneres, og på en enkel måte (dataprogram e.l.), kan dette bli en virkelig folkehobby. Eller kanskje vi bare fjerner hele spenningen da?

Selv om han snakker dårlig engelsk, og videoen er litt "sådär", så syns jeg denne videoen illustrerer nøyaktigheten i fiolinmaking ganske godt. Denne videoen var engang en del av en hel serie, men jeg finner ikke resten: http://www.youtube.com/user/loviloves#p ... QA1qOlafUs

Her er ei fele som jeg fant innerst i et skap hos besteforeldrene mine, den hadde blitt avlevert der en gang på 70-tallet etter at eieren hadde gått løs på lakken med varme og lakkfjerner, samt brutt av halsen med vold og gått løs på den med bordkniv for å få av lokket, fordi sargen var litt løs. Fliser og stykker både her og der. Ikke noe galt med teknikken forsåvidt, en fiolinmaker gjør mye det samme, bare med helt annen presisjon på volden, samt at han svekker limet med sprit først. Lakken tok 5min med rødsprit (fyfy, fjerning skal aldri forekomme, men denne var så herpa at jeg tok en sjefsavgjørelse), resten tok ei ukes lapping..

[Kviljo]

Kjekt å se så mye klokskap spredd utover en enkelt tråd. Gode innlegg, folkens.

Stefflus: Oi. Vil det si at vi har en felemaker blant oss? 8)
Fortell-fortell, gjerne i en dedikert fele-tråd!

[Stefflus]

Jeg skulle gjerne vært felemaker, men er det dessverre ikke. Min erfaring sålangt er at trearbeider kaster heller lite av seg, og at kunder heller vil ha ting som ser dyrt ut enn ting som virkelig er det (gjelder særlig tidkrevende sammenføyninger i møbler, håndsinkede skuffer er sjelden vare). Musikere trenger alltid fioliner, men på tross av det er jeg litt skeptisk til å dra utenlands i flere år i lære. Flere kjente fiolinmakere/reparatører i Norge er selvlærte. -For all del, selvlært kan være vel så bra, men det gjør at jeg spør meg om de samme vanskelighetene med å få uttelling for utdanning og godt utført arbeid har kommet til dette faget også.

Denne tråden var en tynn unnskyldning til å få vise fela mi, og stort mer er ikke å si om den, annet enn at den var en liten leksjon i "less is more" for mitt vedkommende. Forrige eiers vold, slit og bannskap for å få åpnet fiolinen stod i kontrast til hvor grei den var å få i stand med riktige teknikker, og at den ironisk nok slett ikke trengtes å åpnes. Og denne fela åpnet øynene mine for hudlimets fortreffeligheter, høyest blant disse evnen til å reaktivere, dernest egenskapen de på nynorsk kaller "death grip".
Værre var det med lakken. Her er det mye rart. Noen lager ferniss ved å boble luft gjennom terpentin av høyeste kvalitet i et år, for så å gi den et oppkok. Jeg la skjellakk på med sudd, som en franskpolering, og det var ikke bare helt enkelt. I ettertid har jeg sett at de legger den på med mårhårspensel, og det ser ut som det blir helt prima.

Men lyden var overraskende god, rett og slett "stor", så gjenstår bare å lære seg å spille på den, da.. det er liksom ikke like enkelt som gitaren

Og jeg følger spent med på bygget ditt

[Are]

Dette er litt på sidelinja, men jeg klarer ikke holde meg i skinnet siden jeg har mange fuskere i mitt fag.

Autodidakte håndverkere kan være dyktige. Den store forskjellen på en faglært og en autodidakt håndverker er at den faglærte skal ha en god bredde/innsikt i faget. I tillegg har den faglærte forhåpentligvis gått i læra hos en som behersker faget godt og man dermed slipper å finne opp kruttet på nytt og man lærer seg en del tjuvtriks som gjerne gir penere resultat og går raskere. Jeg påstår derfor at en fagutdannet håndverker stort sett leverer en bedre kvalitet enn en ufaglært.

Desverre er ikke Norge stort nok til å opprette buemakerfaget. Det hadde vært noe. I mellomtiden får vi glede oss over forumet og diverse samlinger landet over der vi kan spre vår interesse og kunnskap.

Værre var det med lakken. Her er det mye rart. Noen lager ferniss ved å boble luft gjennom terpentin av høyeste kvalitet i et år, for så å gi den et oppkok. Jeg la skjellakk på med sudd, som en franskpolering, og det var ikke bare helt enkelt. I ettertid har jeg sett at de legger den på med mårhårspensel, og det ser ut som det blir helt prima.

Fint med innspill Stefflus, men jeg tror du har bommet litt her. Terpentin er et løsemiddel og du får ikke ferniss av å lufte og koke den. Franskpolering er ikke bare enkelt, men jeg vet ikke om noen overflatebehandling som er vakrere hvis det gjøres på den rette måten.

[Stefflus]

http://www.scavm.com/Fulton.htm

Har lest en annen lignende oppskrift en gang tidligere, men denne gangen fulgte denne forklaringen: "The turpentine must be pure gum turpentine. The gum turpentine is distilled from the oleoresin that exudes from the living pine tree. It contains about 60% alpha pinene and 3035% beta pinene. It is the beta pinene that is most reactive and will form the terpene resin. Such products as wood turpentine contain no beta pinene and therefore must be avoided."

Å ja, og så fremgår det av denne oppskriften at denne "terpen-harpiksen" vil bli brukt i blanding med linolje.
Da vil det kanskje være ekstra viktig å grunne godt med egg-grunn, da det er viktig at ingen overflatebehandling trekker inn i treet. (min fiolin var allerede grunnet)
"2 strøk med en blanding av eggehvite og arabisk gummi løst i vann er godt egnet." (sakset fra http://www.con-arco.no/contents/no/d48.html)
Mye rart.

[Christian]

Oldefaren min, Andres Øygarden http://nn.wikipedia.org/wiki/Anders_%C3%98degard, var felemaker. I sine glansdager som salooneier i Canada, så laga han mange gode hardingfeler og skreiv flere slåtter. Før åreforkalkninger og demens tok knekken pån så hadde han visst laga litt over 1000 feler. Det siste jeg hørte om noen av felene hans, var ei fele som gikk på auksjon for 23000kr i 1997.

anyhoo... Det jeg skal fram til er at selv om mye av lyden i fela kommer av stolen og spilene inni sargen, så sa oldefaren min (i følge min far som hørte det av sin far) at de ulike tresortene som brukes må velges nøye med tanke på årringer og "følelse" i treet. Det var også viktig med ulike tresorter i bunn, side og lokk. I felene han laga er det lønn i bunn, bjørk på sidene og tettvokst "stuttgran" i lokket.

...

nå må jeg begynne å spikke feler også føler jeg

[Stefflus]

Så oldefaren din har kanskje hatt en finger med i spillet på "Fykeruds Farewell to America" som jeg sitter og hører på nå?
(Spor 12 på "Aliens Alive" av Annbjørg Lien) fin låt.