www.bueforum.no

Jeg lurer litt på hva slags utstyr folk rundt omkring bruker (og har) av buer og piler?
Kjøpte, hjemmelagede, glassfiber, tre, flatbue, ELB , Dravekt
Piler, lengde vekt, fjær?

Her i Kristiansand var det 12 tradisjonelle skyttere sist trening, noen har glasslaminerte "moderne" trad-buer, noen skyter med engelske langbuer og noen med selvlagede buer.
Dravekt ser ut til å ligge rundt 45-55pund hos de voksne, og 30-35 hos jr. Noen damer nede i 20-25.

Så og si alle bruker trepiler med nokså store fjær, 5 1/2", men noen få bruker små 3" fjær-

Selv bruker jeg mest en laminert R/D bue i bambus med hickori kjerne, 44pund, eller en flatbue av furu, 40pund. Piler av gran med 5" eller 5 1/2", store fjær, og har altså endelig laget et sett piler med hornnocker..

Så, fortell hva slags utstyr dere bruker og liker.

Krister

For tiden bruker jeg en typisk engelsk langbue av hickory og eik som jeg har laget selv. Den ligger vel på rundt 40 pund. Pilene er tønneformede i australsk silverwood. Lange fjær som er enkelt skråkuttet.

I tillegg har jeg en flatbue på 26 pund som jeg bruker til å skyte på mennesker med når vi møtes på slagfeltet Den er backet med steinbit hud.

jeg bruker og har to faltbuer i ask, en selvlaget 25pund og en kjøpt av truls som er på 30pund.. piler lager jeg selv. kjøper skaft, flær, og spiss fra norsk-buesport og limer sammen med flærlimer..

Skyter mest laminerte langbuer (Tomahawk og Howard Hill). Venter dessuten med lengsel og spenning på en naturbue jeg har bestilt. (flatbue i osage m/bambus backing). Ola

Alle i familien bortsett fra meg selv skyter med Randal bue. Buene har jeg og min eldste sønn(snart13) laget selv. Jeg har lagt min elsk på hel-tre buer. Utgangspunktet er flatbue, men med egen vri for å si det slik. En Randal bue er 170cm, og buene i husstanden ligger på rundt 30pund. Kameraten min er 180cm med pittelitt over 30pund på fullt strekk.

Har akkurat blitt ferdig med en kraftkar. Den er 165cm, smørt inn med 5 lag rødbrun narvsverte samt 3 lag danish oil, og så er den backet med flekksteinbit. Det eneste jeg vet/tror er at den er på over 60pund. Vet ikke helt før den er skutt inn og testet på fullt drag.
Du kan se prosessen her .

Det så pent ut! 8) Genialt med bilder også

Jobbet du ned ryggen til en årring, eller lot du den være "decrowned"? Har fundert litt på hva som er "best". Skal man ha en årring på ryggen blir det jo nødvendigvis mye stress på "toppen", men da er man jo mer sikker på å få gjennomgående fibre i hele ryggen. hmm

I og med at jeg skulle backe buen med steinbit så konsentrerte jeg meg mest om å pusse ryggen med 180 papir til treet var nærmest skinnende. Det er også en måte å begrense fiber-reisninger som kan føre til starten på "strekkskade" og videre brekk.

Videre hvis jeg skulle ha fulgt årringene så ville ikke buen kunne bli flat i ryggen. Her har jeg i grunn jobbet ut fra prinsippet til han derre buemakeren som Are henviser til mht splitting av emner - å sage, og gi blaffen i årringene. Hvis man ser seg blind på å følge årringene er det fort gjort å ende med en bue som du nærmest må spenne opp med venstrehånden og skyte med høyrehånden på grunn av vrifningene . Jeg stoler på styrken i treet. Så lenge man har en avsporing(der årringene går ut i null) over en lengde på c.a. en meter ser jeg ingen problemer med det, selv om denne buen er hel for å si det slik. Problemet med at årringene går ut i null er tillingen. Du får ulike egenskaper på lemmene og buen kan ende opp å se "usynkron" ut. Med hele årringer kan du lage en bue som er nærmest identisk på lemmene.

Det er det jeg har fått til her(vel..... nesten) Har jo enda litt å gå før jeg kan dette med buemaking, men jeg føler at jeg er et godt stykke på vei. Kan vel snart kalle meg ferdig med "grunnleggende"..

Jeg kan dessverre ikke skilte med bue med steinbitskinn, det nærmeste jeg kommer, er en alm flatbue med ryggforsterkning av lintråder. Det øker ikke kastet, men det berget buen da det oppsto en liten brist i ryggen. Denne ble reparert med en tynn treflis, masse fortynnet snekkerlim og hardt press i to døgn. En stram surring med Maxima nr. 45 kompletterte det hele. Denne buen er 71 tommer og omkring 55 pund, og er den jeg bruker mest.

Favoritten er vel egentlig en engelsk langbue jeg laget av to krafseskaft av hickory som jeg fant på Bygg & Bo. Vitale mål: Ca 75 pund og snaue 74 tommer lang. Til lengdeskyting bruker jeg en engelsk langbue (helvedbue, iflg. Ares terminologi!) på 75 tommer og noe på 110 pund.

Med fare for å bli ekskludert fra dette tradisjonstro forum, må jeg innrømme at jeg har prøvd meg litt på å lage laminerte flatbuer forsterket med glassfiber. Det begynte med at jeg etterlaminerte en noe slapp bue av eik og alm, som i utgangspunktet var på noenogfemti pund. Med 1,27 mm glassfiber på ryggen, ble den plutselig rundt hundre. Dette ga dystre perspektiver for det andre laget med glassfiber, så jeg begynte å skrape av treverk. Da den var kommet ned til litt under seksti, orket jeg ikke mer, og limte glassfiber på buken. Resultat: 119 pund. Men den går som bare rakker'n! Den har ellers en lei tendens til å gå gjennom sikkerhetsnettet og veggpanelet bak når jeg tar den med på trening. Og det er litt merkelig, egentlig, for jeg sikter aldri på nettet ... Men jeg ligger i trening, så i løpet av høsten håper jeg å kunne treffe regelmessig innenfor 60 cm-skiva på 18 meter!

For en tid siden ble jeg ferdig med en glassfiberarmert tolags alm flatbue på 75-80 pund, som gikk innmari godt. Dessverre gikk den opp i limingen inne ved håndtaket da jeg sto med den på fullt drag, så øvre lemmen revnet. Den lar seg heldigvis reparere, så det er neste post på programmet når jeg er ferdig med buen som er under produksjon nå, den også i glassfiberarmert, to lags alm, men forhåpentligvis stanser vekten på denne på undersiden av 70.

Pilene lager jeg stort sett selv, helst av gammelt furulistverk, men gran er også OK. Ellers har jeg blitt glad i australsk silverwood, selv om dette er et fryktelig kjedlig treverk. Fjær kjøper jeg ferdig av buefantomet på Vinstra. Jeg må motvillig innrømme at jeg faktisk har et sett piler med plastnocker (har skåret av locatoren, ett sted må grensen gå!), men ellers går det i nocker skåret rett i pilskaftet, med forstekning av bakelitt, men det må dere ikke si til noen!

Hei Ken
For et drøyt år siden fikk jeg plutselig lyst til å se om jeg kunne treffe noe med buene mine. (Jeg har laget buer i ca 10 år). Selvsagt hadde jeg skutt endel hele tiden, men ikke med særlig fokus på systematisk å treffe.
Stiller helt blank opp på et NBF stevne med 45 punder klassisk engelsk, uten tanke på viktigheten av rette piler mm.. Skrekk og gru.... Stadige gjesteopptredner på naboblinkene var ikke så lite pinlig . tror jeg fikk 100 poeng, sliter med traumer fremdeles.
Lærdom nr. 1 Alt for kraftig bue for en nybegynner, jeg reagerer på styrken på buene deres. Enten er dere usedvanlig kraftige i X-sand BS og svært viderekommne eller?? Jeg synes jeg ser det over alt, folk som sloss med buen sin. Ja, det er "power, mannfolk, tobakk, tweed, svette, Rambo og testetoron" i en kraftig bue. Selv hygger jeg meg med en ca 33 punder, øker jeg til ca 38 skyter jeg dårligere. Nå snakker jeg altså om blinkskyting på kort hold. (f. eks 18 m) Selv salige Robin Hood ble mobbet for fuglebuen sin, men han hadde jo kraftigere buer på lager.

Siden det var 8 mars i går og det finnes bueskytterdamer (Amazoner?) i X-sand, så gav det min tanke et rapp: De må få privilegier, det er alt for få damer i bueskyttermiljøet.

Glassfiber og plast i buen??

Vi er nok ikke særskilt hverken viderekomne eller kraftige som gruppe, men noen er vel sterkere enn andre og noen helt klart mer viderekomne enn andre. En har så og si "bestilt" en 130(!) punder av meg. Han skyter helt ubesværet med 75punderen min... Det gjør ikke jeg.

Tror du har mye rett i at mange har for kraftige buer for optimal presisjon. Og særlig nybegynnere vil jo lære mye saktere og kanskej bli lei av å bomme hele tiden.

Men ikke alle er like fokusert på å treffe, så lenge de treffer skiva ihvertfall, det må være gøy å skyte og noen finner glede i at pilen flyr fort og smeller hardt i skiva.
Skal en være historisk og skyte på 90m (Vi har faktisk skutt endel på 50 og 70m her, men det blir mye leting) ligger faktisk maks presisjon i en vesentlig kraftigere bue enn på 18m.

Neste prosjekt er Trebuchet, en stor en. Det smeller i skiva, det

K

Eneste privilegiet jentene får er oppmerksomhet

Glassfiber og plast i pilene??

Jeg må bare si at det å bruke plast i piler og buen ligger ikke for meg. Hva dere andre finner på får egentlig være deres sak. Jeg syns ikke dere skal "ekskluderes" for det. Hvis glassfiber ligger for deg så syns jeg du skal kose deg med det uansett hva du heter eller bor.

Vi har to klasser i miljøet. Historik og Tradisjonell, eller treflis og plastflis for den som vil. Eller uten L (barnslig - jeg vet)

Hva med fjær. I disse influensatider så slaktes det fugl over en lav sko. Noen som har sikra seg noen vinger oppi alt dette????

Har en del buer i alle stadier fra bueemne til pensjonert vrak.

Den buen jeg skyter mest med er en flatbue av ask Årringen under barken endte som ryggside. Buen er lettere steinalderinspirert i formen. Den bøyer så stygt som en bue kan gjøre og det er et under at den ikke har knekt for lenge siden. For et par år siden da jeg begynteå skjønne det med stivhet på pilene kjøpte jeg meg en gruppe piler som var for stive. Valgte å smalne grepet der pila passerte framfor å tynne pilene. Har i senere tid også øvd meg på å montere på hornplate der. Det ser ut som en svart teipbit. Buen er i overkant av 40 pund, følger strengen 10 cm. Buen har selvsagt fått linstreng. Jeg foretrekker å bruke den av gammel vane, og fordi jeg er fasinert over at den ikke knekker.

Jeg har gått over til granskaft. Stivhet på pilene til den buen og min trekklengde/skyteteknikk bruker jeg av gruppen 50-55. Litt stivt vil mange si, men det er det som passer meg. Skyter jeg på FITA-blinker bruker jeg fjær i papegøyefarge av 6 tommers lengde. I tillegg bruker jeg plastikknokker i grelle farger. Jeg bruker plastikknokker til trening for at jeg skal fjerne mest mulig av usikkerhetsmomentene når jeg prøver å bli en bedre skytter.

Når jeg skyter på historiske arrangemneter ser pilene heløt annerledes ut. Der er all form for "tupperware" bannlyst i mine øyne.

Ad fjær: Det er nå ulovlig å inmportere ubehandlete fjær. Behandlete fjær er ingen problemer. Ola hadde akkurat sjekket dette opp. Så det er ingen begrensninger på å importere styrefjær. Ta det helt rolig.

Ja, jeg liker også plastnocker i grelle farger, men akk akk. Min fast-lege har frarådet meg å bruke dem. Får en slags allergi, noe slags utslett som fort kan gjøre meg tungpustet og sengeliggende. Legen sier at resirkulert plast bl. a inneholder benzedioxinmotaklamater, ikke bra.. Vel, jeg har funnet ut at man kan lage vel så gode hakk "snap on" rett i treverket. ikke store foreskjellen vil jeg mene. Ingar Abrahamsen har igjen forbedret sin rekord til 457..... uten plastnocker.... så det går å skyte bra uten
Det bærer mot 500 med noe man har funnet i skauen!! Gull. Gull

Jeg skyter med en engelsk langbue bygd av Gerd Jørgensen. Den er lagd av Boxwood, hickory og noe rødt, og er på ca 40 pund. Veldig fornøyd med den buen.
Bruker hjemmelagde piler med smidde spisser, innfelt horn i nokkene og lange, skråkuttede fjær som jeg har surret med lintråd.

Mange med byggeerfaring ser jeg Jeg har en Randalbue på 29 pund, som jeg har laget selv .Den er i ask med laminert håndtak - helt enkel nybegynnerbue lagd på kurs. Lyden er god nok for meg - det er kraft i den, men ikke altfor mye for en liten finnmarkværing Pilene er også selvlagd, de er av bjørk med gås og svanefjær. Gleder meg til å lage en bue til!