www.bueforum.no

Opplysningen om Einar Tambarskjelves buebygger finnes i Bergsbok, et islandsk sagamanuskript: I denne krig waar en mand wed naffn Find Euindtzøn af Herland. (Han) waar fød i Norge. Han waar saadan en skytte att han skød aldrig miste. Han haffde giort Einer Tambeskelffers bue. Utdraget er fra "E...

Dateringen av Vibbybuen finnes i Insulander, R. (2002) Fynden av medeltida tvåvedsbågar i Oslo, Bergen och Trondheim. Arkeologiske Skrifter 11, Bergen Museum. Det kan tyde på at det er en C14 datering som Insulander har fått utført. Tidligere dateringer var basert på noe mer usikre pollenanalyser. S...

Så dette er Vibbybuen i nærbilde, et av de klassiske samiske buefunnene. Den er datert til år 1100 +- 70 år og av samme generasjon som buene i Bergen, Oslo og Trondheim og altså med tilsvarende dekorasjoner som et av fragmentene i Bergen. Nok et eksempel på at skillet mellom samisk og norsk buebruk ...

Det er med en viss reservert holdning en går løs på en bok om buebygging gitt ut i 1927. James Duffs bok ”Bows and Arrows” kom ut det året og er siden trykket i et utall opplag. En klassiker med andre ord, og et fast innslag i alle referanselister om bueskyting. Og James Duff skuffer ikke. Han skriv...

Dette er på grensen til en begivenhet for buer på arkeologifronten. Det kommer fram flere problemstillinger og mulige svar om disse buefragmentene enn på flere år. Og disse funnene er den umiddelbare fremtiden for denne forskningen i Norden inntil mer komplette funn skulle dukke opp. Det har garante...

Tydelig at det trengs en skikkelig sorteringsjobb av fragmentene både fra Bergen, Oslo og Trondheim. Det blir åpenbart en utfordring, men her ligger også muligheten for å komme flere skritt videre. Når det gjelder Jokkmokkbuen, en 500 år gammel furuskinne fra en samisk to-vedbue, er den rekonstruert...

Flotte og opplysende bilder fra Kviljos dykk i magasinet i Bergen. Det blir ganske tydelig at funnene innholder ikke en, men flere ulike buemodeller. Bildet av buen som er vist først (den med dekorasjonen) er lik den konstruksjonen som er funnet i samiske områder, f eks Jokkmokkbuen. Når dette er de...

For øyeblikket pågår diskusjonen om historiske festemidler for buer på flere tråder, med mange viktige momenter. Legger derfor inn dette innlegget på to av stedene. En innfallsvinkel til å finne svar på hva som ble brukt på historiske buer er å teste de restene vi har. Det finnes slike på minst ett ...

For øyeblikket pågår diskusjonen om historiske festemidler for buer på flere tråder, med mange viktige momenter. En innfallsvinkel til å finne svar på hva som ble brukt på historiske buer er å teste de restene vi har. Det finnes slike på minst ett av buefragmentene fra middelalderbyen Oslo (Det furu...

For tennarvurderinger av furuskinnen G9104 som det er vist et bilde av tuppen på over: Tuppen har bredde 18 mm og høyde 5,5 mm. (Insulander, 2002). Dvs 3-4 åringer på 5,5 mm. Små dimensjoner med andre ord.

Jeg har noen flere bilder fra besøket som Torgisl og jeg gjorde på Naturhistorisk Museum i Oslo. Fokuseringsmekanismen til kameraet som ble brukt hadde imidlertid frosset fast på ultranærbilde, så utvalget er begrenset. Et bilde er imidlertid interessant, et nærbilde av tuppen på fragment G9104 som ...

Dersom du finner kompresjons-/strekkmerker vil det være viktig, og kan gi en indikasjon på hvilken funksjon buedelen har hatt i buen og dermed om det er rygg eller buk det er snakk om. I tillegg er det interessant om det finnes limrester, og hvor de er. Limrestene kan gi pekepinn på om noe har vært ...

Tankevekkende at en tilreisende entusiast fra Hong Kong graver fram ukjente buedeler i norske museer. De finske buene som Edgren behandlet er publisert som en artikkel i: Torsten Edgren. Three prehistoric bows. Acta Archaeologica 51. København 1980. Det har vært reist en del kritikk mot noen av tolk...

Flotte saker fra Jadda. Det er typisk at de beste funnene i Norge er fra myrer og kulturlag i byene som gir gode bevaringsforhold. Også funnene fra Nord-Norge er deler av tovedsbuer. Det blir mer og mer tydelig at tovedsbuer ikke uten videre er det samme som samiske buer. Funnene fra Bergen, Oslo og...

Det er interessant at det faktisk finnes et lite, men ganske brukbart materiale, for å rekonstruere langbuene i nordisk vikingtid og middelalder. Den engelske langbuen er etterhvert godt dokumentert og har fått stor oppmerksomhet. Dette skyldes ikke minst gode tradisjoner og aktive miljøer og skribe...